Hvor mange jobber egentlig deltid i Kommune-Norge?

I artikkelserien «Fakta før valget» tar vi for oss sentrale politiske temaer før lokalvalget mandag 9. september.

I juni kom Arbeiderpartiet med et valgkamputspill i Dagsavisen. Da kunne partileder Jonas Gahr Støre fortelle, med bakgrunn i SSBs sysselsettingsstatistikk, at 50 000 kvinner ønsker å jobbe mer, uten at de får det.

– De er låst i en deltidsfelle, sa Støre til avisen.

I samme sak var også Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik sitert. Hun mente at vi har en deltidskrise i Norge:

– Det går utover den økonomiske verdiskapningen til hele landet vårt og her er det tusenvis av folk som har lyst til å jobbe mer, som ber om å få jobbe mer, men som ikke får muligheten til det fordi det ikke blir prioritert høyt nok av Høyre-politikere rundt om i landet, sa Tajik til Dagsavisen.

Men hva vet vi om deltidsarbeidet «rundt om i landet», altså i kommunene? Og har hvilke partier som styrer i kommunene noe å si for deltiden?

I denne artikkelen skal vi se nærmere på deltidsarbeid i norske kommuner.

Bredt ønske om heltid

OgsåSenterpartiet, MDG, SV, og Rødt nevner ufrivillig deltid og rett til heltidsstilling som viktige politiske saker.

Heltid har vært et uttalt mål for regjeringen, fag- og arbeidsgiverorganisasjonene og flere kommuner i mange år. I 2011 inngikk den rødgrønne regjeringen en samarbeidsavtale med disse partene, i programmet Sammen om en bedre kommune. Her var heltidskultur et av satsingsområdene. Programmet ble avsluttet i 2015.

Siden dette har kommunesektorens organisasjon KS og flere fagforeninger underskrevet en heltidserklæring, som sist ble revidert i 2018. Mange kommuner har gjort lokale vedtak om å jobbe for mer heltid.

I den gjeldende regjeringsplattformen står det at regjeringen Solberg vil «arbeide for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet gjennom bekjempelse av ufrivillig deltid» og «legge til rette for at flere som jobber deltid og som ønsker å jobbe heltid, kan gjøre det».

Kommunetall

Hvordan står det egentlig til med deltid og heltid i kommunene?

Faktisk.no har fått tilgang til tall fra KS som viser hvor mange som jobber heltid og deltid i norske kommuner.

I statistikken til KS er en heltidsansatt definert som en arbeidstaker som har 100 prosent stilling når alle stillingene vedkommende har i kommunal sektor blir lagt sammen.

Dette betyr at en arbeidstaker regnes som heltidsansatt hvis han eller hun har en 40 prosents stilling i en kommune, og en 60 prosents stilling i en nabokommune. Det er også mulig at en person som jobber deltid i kommunen og samtidig har en deltidsjobb i en annen sektor, blir registrert som en deltidsansatt.

Tallene fra KS kan derfor ikke vise hvordan heltidsstillingene er satt sammen. De kan bare si noe om hvor store stillingene i kommunene er.

Vi kan begynne med å se på hvor stor andel som jobber heltid.

Her ser vi at andelen som jobber heltid har økt med 3,8 prosentpoeng siden 2015. Det har altså blitt noe flere som jobber heltid i denne perioden.

Hvor store er stillingene?

Men hvor mye jobber folk egentlig? For å svare på det, kan vi se på den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i kommunen. Dette er et prosenttall som viser hvor stor stillingsprosent en gjennomsnittlig kommunalt ansatt har.

Her ser vi på hvordan stillingsstørrelsene har utviklet seg siden 2015:

Generelt er det små endringer i den gjennomsnittlige stillingsprosenten. Mens den var på 76,8 prosent i 2015, var den på 78,9 prosent i 2018. Utviklingen tyder på at det enten er flere som jobber heltid, eller at de som jobber deltid, får litt større stillinger.

Vi kan også se på variasjonen blant kommunene:

Her ser vi at den laveste gjennomsnittlige stillingsprosenten er mellom 60 og 64 prosent, mens den høyeste er på 90 eller mer.

Ytterpunktene er Fosnes kommune, der den gjennomsnittlige stillingsprosenten er 64,9 og Berlevåg, der den er på 91,4 prosent.

Disse kommunene er imidlertid unike. Det klart vanligste er at en kommunalt ansatt jobber i en kommune der den gjennomsnittlige stillingsprosenten ligger mellom 70 og 84 prosent.

Deltid og ordførerparti

– I Ap-styrte kommuner har andelen som jobber heltid gått opp, i Høyre-styrte går den ned. Det teller hvem som styrer i kommunen, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre da han møtte Erna Solberg (H) til partilederduell 5. august.

Klassekampen kunne noen dager senere fortelle at Støre hadde rett i at andelen som jobber heltid har gått opp i Ap-styrte kommuner, men tok feil i at den har gått ned i kommuner styrt av Høyre, basert på Aps egne utregninger gjort med KS-tall.

Siden tallene fra KS viser andelen heltidsansatte i hver enkelt kommune, kan vi undersøke dette nærmere. Her har vi tatt utgangspunkt i hvilket parti som har ordføreren i dag. Der kommuner har blitt slått sammen, har vi i årene frem til sammenslåingen regnet med siste ordførerparti før sammenslåingen.

Her ser vi at andelen heltidsansatte har økt, uavhengig av hvilket parti som styrer. Den har økt mest i Ap-kommuner, men det stemmer ikke at den har gått ned i Høyre-kommuner.

Det er vanskelig å si i hvor stor eller liten grad ordførerpartiet i kommunen har noe å si for andelen som jobber heltid. Som vi skal se, er årsakene til deltid mange og sammensatte.

Ifølge likestillingsforsker Mari Teigen tyder annen statistikk på at det er kulturforskjeller mellom landsdelene, blant annet når det kommer til arbeid:

– Kulturelle forskjeller spiller helt klart inn. Vi ser for eksempel at kvinner i de store byene har en preferanse for deltid, fremfor kvinner utenfor byene, forklarer Teigen til Faktisk.no.

Deltid og likestilling

29. juli la Arbeiderpartiet fram sine løsninger på det partiet kaller en «deltidskrise» i Dagsavisen. I artikkelen sier Ap-nestleder Hadia Tajik følgende:

– Jeg vil si at vi har en deltidskrise i dette landet, og det er også et likestillingsproblem.

Når vi ser alle yrker under ett, er det liten tvil om at menn jobber heltid i større grad enn kvinner. Ifølge SSB jobbet 63,1 prosent av sysselsatte kvinner heltid i 2017, mens det tilsvarende tallet for menn var 85,4 prosent.

I denne sammenhengen skal vi imidlertid se på kommunal sektor, som er den delen av arbeidslivet lokalpolitikerne har innflytelse over. Her er andelen heltidsansatte generelt lavere. Ifølge tallene fra KS, var 64,3 prosent av mennene i kommunal sektor heltidsansatte i 2018. For kvinner er det tilsvarende tallet 44,6 prosent.

Hvis vi ser på stillingsstørrelse, er forskjellene mindre:

I snitt har menn i kommunal sektor en stillingsprosent på 80,7 prosent, mens kvinners gjennomsnittlige stillingsprosent er på 78,3 prosent.

Menns stillingsbrøk er altså i snitt 2,4 prosentpoeng større enn kvinners.

Perspektiver på deltid

Det er ulike måter å se på deltid-/heltidsproblematikken. I sluttrapporten til prosjektet Sammen om en bedre kommune er temaet «heltidskultur» oppsummert slik:

I den ferske Fafo-rapporten En ny vei mot heltidskultur, blir arbeidstidsproblematikken delt opp slik av forsker Leif Moland:

• Arbeidstakerperspektivet
• Arbeidsgiverperspektivet
• Brukerperspektivet

I valgkampen er det arbeidstakere som jobber ufrivillig deltid som har fått mest oppmerksomhet. Leif Moland ved Fafo mener fokuset på ufrivillig deltid gir et ufullstendig bilde av hvorfor heltid er et satsingsområde:

– De fleste som jobber deltid i Norge jobber frivillig deltid. Deltid har av mange blitt sett på som et gode, både blant arbeidstagere og arbeidsgivere. Dette er på grunn av fleksibiliteten det gir.

Moland mener at deltidsproblematikken har blitt satt høyere på agendaen i mange kommuner, fordi det er blitt mer kunnskap om at deltidsarbeid har en del ulemper som ikke bare gjelder arbeidstakeren.

– Vi ser at mye deltidsarbeid går utover det faglige nivået. Sterke fagmiljøer som også kommer brukerne til gode må ha flere faste ansatte i store stillinger.

– Deltid avler deltid

Det at mange fremdeles ønsker deltid, både blant ansatte og arbeidsgivere, gjør det vanskeligere å utvikle sterkere fagmiljøer, ifølge Moland:

– Mange av de minste stillingene er en følge av at tjenestestedene ikke klarer å dekke helgevakter med faste ansatte. Også andre deltidsstillinger er ofte et resultat av hull i turnusen. En del av disse kan nok skyldes den frivillige deltiden. Derfor er det vanlig å si at deltid avler deltid.

Samtidig finnes det turnuser som gjør det mulig å lage flere heltidsstillinger.

– Den største utfordringen for kommuner som vil utvikle en heltidskultur, er ledere og ansatte som ønsker å bevare deltiden.

Likevel er det ikke tvil om at ufrivillig deltid er et problem for en andel av arbeidstagerne, ifølge Moland og medforsker Ketil Bråthens undersøkelser:

– Når vi spør deltidsansatte i kommunene om hvorfor de jobber deltid, pleier 35-40 prosent å oppgi at de jobber deltid fordi de ikke har fått tilbud av arbeidsgiver om mer.

Det er også mange som oppgir at de jobber deltid, fordi arbeidet oppleves som for krevende til å jobbe heltid. Dette er gjerne arbeidstakere som går i de tradisjonelle turnusene.

Hvor mange vil jobbe mer?

For å finne omfanget av ufrivillig deltid i kommunene kan man spørre de deltidsansatte om hvorfor de jobber deltid, eller man kan spørre om de deltidsansatte ønsker å jobbe mer.

I den omtalte rapporten har Fafo samlet undersøkelser fra flere norske kommuner. I tillegg har de gjennomført en større undersøkelse om heltid og deltid blant Fagforbundets medlemmer og hovedtillitsvalgte. Det er flere kvinner enn menn som har besvart undersøkelsen. I noen av kommunene er det kun ansatte innen helse- og omsorg som har deltatt.

Ifølge rapporten ønsker omtrent halvparten av dem som har svart at de jobber deltid en større stilling, men utvalget har ifølge Leif Moland en stor skjevhet. Det er fordi flere av dem som har svart på undersøkelsen jobber heltid, enn det som er tilfellet for alle ansatte i kommunene. I tillegg ser det ut til at deltidsansatte som ønsker å beholde deltidsstillingen, er underrepresentert i undersøkelsen.

Når Moland forsøker å korrigere for dette, finner han at andelen for såkalt uønsket deltid, eller de som sier at de ønsker å jobbe mer, i stedet ligger på rundt 33 prosent i undersøkelsen. Dette stemmer ifølge rapporten overens med andre undersøkelser, som har funnet at deltidsansatte som ønsker å jobbe mer utgjør omtrent en tredjedel av de deltidsansatte.

Finnes andre tall

Også Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har tall vi kan se nærmere på. Hvert år lager de Arbeidslivsbarometeret sammen med arbeidsgiverorganisasjonen YS. I undersøkelsen stiller de et representativt utvalg av personer som er i jobb ulike spørsmål om arbeidssituasjonen deres.

Faktisk.no har bedt AFI gjøre et uttrekk som bare inneholder svarene til de kommuneansatte. Her finner vi at 24 prosent av de kommuneansatte som svarte på undersøkelsen i 2018 og 2019, jobbet deltid. Det er mye lavere enn den reelle deltidsandelen i KS-tallene, som ligger på over 50 prosent. Det kan skyldes at AFI-undersøkelsen retter seg mot dem som har arbeid som hovedaktivitet, og dermed ikke inkluderer for eksempel studenter som jobber ved siden av studiene.

Vi kan likevel se på hva de deltidsansatte i kommunene har svart. 85 prosent av disse er kvinner.

Ikke alle vil ha heltid

I et debattinnlegg i Kommunal Rapport 12. august skriver styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, om deltidsarbeid i kommunene. Her hevder hun at forskning viser at de som jobber uønsket deltid, ikke ønsker seg heltid, men en større deltidsstilling.

Fafo kommer imidlertid til en annen konklusjon. Faktisk.no har fått tilsendt bakgrunnstall fra Fafo-undersøkelsen som viser at et flertall av respondentene som jobber deltid og ønsker seg større stilling, ønsker seg heltidsstilling.

Ca. 77 prosent ønsker seg heltidsstilling. 23 prosent ønsker seg en større stillingsprosent, men ikke heltid:

Arbeidslivsbarometeret har også tall. Her er andelen av de spurte som ønsker heltid høyere enn hos Fafo. Dette kan skyldes at AFI bare spør dem som har arbeid som hovedaktivitet, mens Fafo ikke har hatt dette kriteriet.

Slik ser fordelingen ut blant de kommuneansatte som svarte at de hadde deltidstilling i 2018/2019:

Hva med årsakene?

Det kan være forskjellige grunner til at de som gjerne vil jobbe heltid, ikke gjør det. Ofte oppgis flere årsaker samtidig. Det kan gjøre grenseoppgangen mellom frivillig og ufrivillig deltid vanskelig å definere.

Fafo-rapporten viser hvilke årsaker de ansatte oppgir når de blir spurt om hvorfor de jobber deltid. Begrunnelsene for deltid er både negative (ufrivillig, heltid er for slitsomt, dårlig helse, tidspress) og positive (frihet, familie, fleksibilitet). En del av begrunnelsene glir over i hverandre.

I undersøkelsen var det mulig å velge flere alternativer. Totalt svarte 4924 personer i undersøkelsen at de arbeidet deltid. Figuren under viser alle alternativer som mer enn 2400 personer har valgt som aktuelle, og viser kvinner og menn sammenlagt.

I tillegg er alternativet «Arbeidsgiver har ikke tilbudt mer» tatt med, selv om antallet som har angitt alternativet som aktuelt er lavere enn 2400 personer. Alternativet ble, i motsetning til de andre, bare gitt i spørreskjemaet til noen av kommunene.

I Arbeidslivsbarometeret er det også spurt om årsaker til deltidsarbeidet. Her er spørsmålet stilt annerledes, slik at respondentene svarer på hvilken årsak som er den viktigste. I motsetning til i Fafos undersøkelse kan de bare velge ett alternativ.

Her ser vi at helse oppgis som viktigste årsak (30 prosent). 24 prosent oppgir at årsaken til deltid er at det er vanskelig å få heltidsjobb eller økt stilling.

Som nevnt er utvalget i Arbeidslivsbarometeret en del annerledes enn i Fafo-undersøkelsen. I barometeret er det kun spurt personer som oppgir å ha arbeid som hovedaktivietet. Det betyr at en del studenter og andre med små deltidsstillinger kan være underrepresentert.

Deltid innen helse- og omsorg

Debatten om ufrivillig deltid fokuserer ofte på helse- og omsorgssektoren. Her skal vi derfor se spesifikt på denne sektoren.

Tallene KS har delt med Faktisk.no inneholder også statistikk for helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er disse tallene vi legger til grunn her. Merk at tallene bare gjelder ansatte i helse- og omsorgssektoren som jobber i turnus.

Sammenlignet med kommunal sektor generelt, er det en lavere andel heltidsansatte i helse- og omsorgssektoren. I 2018 var 24,2 prosent av de ansatte heltidsansatte. Andelen har imidlertid økt over tid, fra 21 prosent i 2015.

Stillingene i helse- og omsorgssektoren er også mindre enn ellers i kommunal sektor. Mens den gjennomsnittlige stillingsprosenten i kommunal sektor totalt var på 78,9 prosent i 2018, var den på 66 i helse- og omsorgssektoren.

Kjønnsforskjeller i helse- og omsorg

Hva med kjønnsforskjellene?

Ifølge tallene fra KS var 29,1 prosent av mennene heltidsansatt i 2018, mot 23,4 prosent av kvinnene. Kjønnsforskjellene i helse- og omsorgssektoren er mindre enn i kommunal sektor sett under ett.

Hvis vi ser på gjennomsnittlig stillingsprosent, får vi imidlertid et annet bilde.

Her ser vi at kvinner i helse- og omsorgssektoren hadde en noe høyere gjennomsnittlig stillingsprosent enn menn i 2018, med 66,2 prosent mot 64,7 prosent for menn.

En gjennomsnittlig kvinne som jobber med helse- og omsorg i en kommune, har altså en litt større stilling enn en gjennomsnittlig mann i samme sektor, selv om det er flere menn som jobber heltid.

Brøktyranni?

13. august gikk lederne i tre fagforbund ut mot «brøktyranniet» i helse- og omsorgssektoren i VG.

– Det er helt krise for nyutdannede helsefagarbeidere og sykepleier at de ikke får hele og faste stillinger, men må nøye seg med små deltidsstillinger. De har tatt utdanninger til yrker som det er stort behov for, men som ikke verdsettes av kommunene, sa Delta-leder Lizzie Ruud Thorkildsen til avisen.

Men hvordan ser egentlig de ledige stillingene innenfor helse- og omsorg ut?

Norsk sykepleierforbund har laget et heltidsbarometer. Dette viser hvor mange av de utlyste stillingene i helse- og omsorgssektoren som er heltidsstillinger, og er blant annet brutt ned på kommuner, fylker og helseforetak.

Barometeret er basert på et datamateriale Retriever har samlet inn for Norsk sykepleierforbund. Datamaterialet består av stillinger innenfor helse- og omsorgssektoren som er utlyst på Navs hjemmesider mellom februar 2017 og juli 2019.

Faktisk.no har fått tilgang til datamaterialet fra Retriever. Her kan vi blant annet se hva slags typer stillinger som har blitt lyst ut i perioden. Vi vil konsentrere oss om den kommunale helse- og omsorgssektoren.

Her ser vi at det var vanligst å lyse ut heltidsstillinger. Det er imidlertid en større andel stillinger som ikke er heltid.

Heltidsstillinger i helse- og omsorg

Vi kan også se hvordan andelen heltidsstillinger som er lyst ut har utviklet seg over tid. Her har vi brutt ned tallene på måneder, siden det eneste året der vi har tall for hver måned er 2018.

Her ser vi at andelen heltidsstillinger svinger over tid. Den var høyere i juli 2019 enn i februar 2017, med 38,9 prosent mot 35,5 prosent. I størsteparten av 2019 har andelen vært under gjennomsnittet.

Deltidsstillinger i helse- og omsorg

Vi kan også se på andelen deltidsstillinger som har blitt lyst ut i perioden. Merk at datamaterialet fra Norsk sykepleierforbund skiller mellom deltidsstillinger og ekstravakter/sesong. Dette gjør at heltids- og deltidsstillinger til sammen ikke utgjør 100 prosent av de utlyste stillingene.

Sammenlignet med februar 2017, var en større andel av stillingene i den kommunale helse- og omsorgssektoren som ble lyst ut på Nav.no, deltidsstillinger i juli 2019. Sett under ett gikk andelen ned fra høsten 2017 til desember 2018, men etter det har den økt igjen.

I tillegg til deltidsstillinger inneholder datamaterialet også tall for stillinger som er kategorisert som «ekstravakter/sesong». Dette er vikariater og lignende.

Av naturlige grunner svinger bruken av slike stillinger i løpet av året. Det vi kan se, er at bruken av slike stillinger har økt, mens andelen vanlige deltidsstillinger har gått noe ned:

• Fra februar til desember 2017 var 42,2 prosent av stillingene som ble lyst ut på Nav.no deltidsstillinger, mens 11,4 prosent var i kategorien ekstravakter/sesong.
• I 2018 var 37,4 prosent av stillingene som ble lyst ut på Nav.no deltidsstillinger, mens 18,3 prosent var i kategorien ekstravakter/sesong.
• Fra januar til juli 2019 var 30,91 prosent av stillingene som ble lyst ut på Nav.no deltidsstillinger, mens 16,3 prosent var i kategorien ekstravakter/sesong.

Disse tallene gjelder for den kommunale helse- og omsorgssektoren. I resten av den offentlige helse- og omsorgssektoren er det betydelig flere stillinger i kategorien ekstravakt/sesong som lyses ut.

18,1 prosent av alle stillingene mellom februar og desember i 2017, 25,4 av alle stillingene i 2018, og 40,5 prosent mellom januar og juli 2019, var kategorisert som ekstravakt/sesong.

Knøttsmå stillinger

Historier om knøttsmå stillinger i helse- og omsorgssektoren har versert i mediene i flere år.

27. august skrev VG om små jordmorstillinger i kommunene. I artikkelen viser Hanne Charlotte Schjeldrup, leder i Jordmorforbundet, til «5, 10 og 30 prosents stillinger».

I 2018 skrev NRK Trøndelag at Trondheim kommune hadde lyst ut fire tiprosents stillinger som helsesøster (utlysningene ble senere trukket tilbake).

Hvor vanlig er det egentlig å lyse ut så små stillinger?

Vi kan finne svar på dette i datamaterialet vi har fått fra Norsk sykepleierforbund og Retriever. Der vi kan kategorisere de utlyste deltidsstillingene etter hvor stor stillingsprosent de har.

Her ser vi at 71-80 prosents stillinger er den klart vanligste typen deltidsstilling, med 41-50 prosents stillinger på en andreplass. Den mest uvanlige stillingsbrøken er 91-99 prosent.

Stillinger som er mellom 1 og 20 prosent - kategorien der de knøttsmå stillingene hører hjemme - er blant de mindre vanlige, men langt fra det sjeldneste. Totalt har det blitt utlyst 986 stillinger av denne typen mellom februar 2017 og juli 2019, mot 148 stillinger i kategorien 91-99 prosent.