Hvor mye strøm selger vi til utlandet?

I fjor eksporterte vi mer strøm enn noen gang tidligere. Da var eksporten 30 prosent høyere enn snittet for de siste fem årene, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Det høye nivået på eksporten henger sammen med at det i fjor var høy kraftproduksjon, relativt høye priser i Europa og at flere utenlandskabler ble satt i drift, sier seniorrådgiver Magne Holstad i en SSB-artikkel.

Her kan du se hvor mye kraft Norge har produsert siden 1960. Grafen viser at Norge produserer mer og mer strøm, og eksporterer stadig mer. I 2021 gikk rundt en sjettedel av strømmen vi produserte til eksport.

Det er utenlandsforbindelsene som gjør at vi kan eksportere og importere strøm. I dag har vi totalt 17 strømforbindelser til sju forskjellige land. Noen går som kabler under vann, andre går som høyspentmaster over land.

Den første gikk til Sverige, og ble åpnet så tidlig som i 1960. Her kan du lese hele historien:

Eksporten varierer gjennom året

Norge eksporterer i snitt mer strøm enn vi importerer. Det gjelder nesten alle år siden 1960.

Men dette varierer gjennom året. Selv om vi totalt eksporterer mer enn vi importerer ett år, trenger ikke dette være tilfellet gjennom hele dette året. Kraftproduksjonen vår er nemlig ujevnt fordelt.

Vanligvis trenger vi mest strøm om vinteren, når det er kaldt og vi skal varme opp husene våre. Det er også da strømmen som regel er dyrest. Da ligger snøen på bakken – og ikke smeltet i vannmagasinene våre. Hvis strømmen er billigere i utlandet i øyeblikket, gjør utenlandskablene det mulig å importere strøm i stedet for å produsere dyr vannkraft hjemme.

For å illustrere dette enda tydeligere, kan vi se på tallene dag for dag hittil i år. Etter en periode med mye eksport i sommer, snudde dette i slutten av august. Da hadde kraftprodusentene fått beskjed om å la vannet ligge i magasinene.

Hvem eksporterer vi til?

Som nevnt har Norge utvekslet strøm med andre land i mange år. Det er likevel de to nyeste overføringskablene som har fått mest oppmerksomhet: Nord-Link til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia. Kablene ble satt i drift i 2020 og 2021, og sto for henholdsvis 19 og 9 prosent av all eksport i 2021.

Norge eksporterte mest kraft til Danmark (8,1 TWh) i 2021, etterfulgt av Sverige og Tyskland med henholdsvis 7,8 og 4,4 TWh, ifølge SSB.

Samtidig importerte vi strøm gjennom de samme kablene. I 2021 kjøpte vi mest strøm av Sverige, med 5 TWh. På plass nummer to og tre kom Danmark og Tyskland med henholdsvis 1,7 og 1,1 TWh.

Nettoeksport betyr eksport minus import. Her kan du se hvor mye vi nettoeksporterer til de ulike landene:

Grafen viser tall til og med august måned, og har derfor ikke med endringene hittil i september, etter at eksporten fra Norge har avtatt. Hvis vi i stedet bruker uketall fra i år, får vi med den siste endringen:

Store forskjeller innad i Norge

Grafen over gjelder hele Norge under ett – altså inkluderer den utveksling fra alle prisområdene i Norge.

Det norske strømmarkedet er delt i fem. Prisområdene eksporterer og importerer strøm seg i mellom. Alle prisområdene, med unntak av Vestlandet (NO5), eksporterer og importerer til og fra utlandet.

– I år har man i Sør-Norge importert mer fra Nord-Norge enn det vi har eksportert til Tyskland, England og Nederland til sammen, sier strømanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue til NRK.

Både produksjon og forbruk av strøm varierer mellom områdene.

De nordligste fylkene har gode vann- og vindforhold, men etterspørselen etter strøm i landsdelen er ikke like stor. Det utveksles strøm sørover, men nettet er ikke godt nok til at strømmen kan flyte fritt. Dette er årsaken til at Nord-Norge lenge ikke merket noe til strømkrisen i Europa, mens landsmenn i sørlige områder hadde tøffe tider tidligere i sommer.

Dette er nå i ferd med å snu. Prisene i nord har blitt vesentlig høyere den siste tiden, selv om de ikke er på nivå med de sørnorske prisene. Johnny Horsdal, forvaltningssjef hos SKS Handel, peker på følgende årsaker til NRK:

– Det er mindre vind. Det er tørt. Forbruket blir større. I tillegg er det bedre utvekslingskapasitet til områdene rundt som nå er tilgjengelig.

Lav fyllingsgrad

Fyllingsgraden i sørnorske vannmagasiner er for tiden rekordlav. Faktisk.no har spurt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om situasjonen kunne sett annerledes ut dersom vi ikke hadde eksportert så mye strøm i 2021.

– Vi gikk inn i 2021 med høy fyllingsgrad. Det var ikke før rundt uke 26 at vi gikk under gjennomsnittlige nivåer. All eksport skjedde ikke mens det var tørt, sier seksjonsleder Ann Myhrer Østenby i NVE til Faktisk.no.

Hun forteller videre at ingen kunne vite at det skulle bli tørt.

– Eksport er summen av tilbud og etterspørsel i to områder. Man velger ikke å eksportere. Det er et resultat av mange aktørers valg. Det er ingen enkeltaktører som kan bestemme hvordan markedet ender opp, sier Østenby.

Strømanalytiker John Olav Botnen i Volue mener det er innlysende at vi hadde hatt noen flere terrawattimer i magasinene om krafteksporten hadde vært lavere i fjor.

– Men det er ingen gitt å være etterpåkloke blant kraftprodusentene. Været er et spill med stor usikkerhet for fremtiden hele tiden, skriver Botnen i en e-post til Faktisk.no.

Høy pris for å spare på vannet

Østenby mener det er vanskelig å si hva som hadde skjedd dersom aktørene hadde valgt annerledes.

– Det er et komplekst marked, og ulike valg kan ha flere ulike konsekvenser. Prisene vil avhenge av hvor mye kraft som tilbys i markedet og hvor høyt forbruket er, sier hun.

Østenby forteller at strømprisen vil gå opp på kort sikt dersom vi sparer på vannet for å øke fyllingsgraden.

– Hvis du skal spare på vannet, går prisen opp, hvis alle andre faktorer er uendret. Vi vil gjerne ha fulle magasiner og lave priser samtidig. Men det går ikke opp i den situasjonen vi er i nå.

For å spare på vannet i magasinene, settes prisen på vannkraften så høyt at det selges mindre av den. Da blir strømprisen også høyere for forbrukerne. I et intervju med nettavisen Energi og Klima forklarer professor Mette Helene Bjørndal ved NHH mer om hvordan strømmarkedet fungerer.

NVE påla i sommer kraftprodusenter over en viss størrelse å rapportere om produksjonen sin.

– Det er en stor og omfattende rapportering. Men det er vanskelig å si hvor stor effekt det får, for vi kan ikke vite hva som hadde skjedd hvis vi ikke hadde gjort det, sier Østenby.

I uke 35 ble det rapportert om en produksjon på 515 GWh fra rapporteringspliktige vannkraftprodusenter i det sørlige Norge. Dette utgjør 62 prosent av den totale kraftproduksjonen der. 40 GWh, eller rundt 7,8 prosent av dette, stammet fra magasiner som i stor grad kan lagre vann til tappesesongen. Samtidig var produksjonen lav totalt sett.

Sparte på vannet i 2019

De fleste år er Norge selvforsynt med strøm, hvis vi ser året under ett. Det betyr at vi produserer nok strøm i året for å dekke behovet vårt. Rundt hvert tiende år har vi det NVE kaller tørrår. Siste gang dette skjedde var i 2010, ifølge NVE. Da importerte vi mer strøm enn vi eksporterte.

I 2019 importerte vi også såvidt mer enn vi eksportere, men dette skyldtes ikke tørrår, ifølge NVE.

– Spesielt Sverige, men også Danmark og Tyskland, hadde en økning i vindkraftproduksjonen i 2019. Norge er et land med mye regulerbar vannkraft, og fikk derfor muligheten til å spare på vannet og heller importere billig vindkraft, uttalte avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug i en artikkel på NVE.no.