Video

Hvorfor satses det ikke mer på atomkraft?

Ifølge et bilde som spres på sosiale medier, kommer atomkraft langt bedre ut enn havvind både når det gjelder effekt og arealbruk. Hvorfor er ikke atomkraft en større del av det grønne skiftet?

Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.

På bildet blir det påstått at kjernekraft kan produsere fem ganger så mye energi som en havvindpark på langt mindre areal.

Bildet tar for seg den planlagte havvindparken Thor i Danmark, som skal ligge 22 kilometer vest for Jylland-kysten. Parken blir sammenlignet med Paluel kjernekraftverk i Frankrike.

Dette bildet deles nå på sosiale medier, også blant nordmenn. Skjermbilde: Facebook.

Stemmer dette? Og i så fall, hvorfor satses det ikke mer på atomkraft i den grønne omstillingen?

Riktig påstand

Paluel kjernekraftverk er Frankrikes nest største, og ifølge Store norske leksikon har kraftverket en kapasitet på 5320 MW. Byggingen av Thor Havvindmøllepark er planlagt ferdig mot slutten av 2025. Ifølge den danske Energistyrelsen vil parken få en kapasitet på mellom 800 og 1000 MW.

Paluel dekker et område på 17,5 hektar eller 175 mål. Den danske havvindparken vil til sammenligning dekke et område på cirka 20 000 hektar eller 200 000 mål. Altså stemmer påstanden på begge punktene.

Hvorfor satses det ikke på kjernekraft?

Kjernekraft er en ganske grønn form for energi, langt grønnere enn for eksempel kull og gass. I likhet med disse energikildene, er heller ikke kjernekraft avhengig av vær og vind.

Hva er da årsaken til at ikke flere satser på kjernekraft i den grønne omstillingen? Og hvorfor stenger Tyskland ned alle sine kjernekraftverk?

Årsakene er sammensatte, men det viktigste argumentet er frykten for katastrofer på linje med Tsjernobyl og Fukushima.

Ulykke ble avgjørende

Da Angela Merkel ble forbundskansler i 2005, hadde hennes forgjenger Gerhard Schröder gått inn for å fase ut alle kjernekraftverk. Dette blant annet som følge av at motstanden mot denne typen energi hadde vokst markant i Tyskland siden Three Mile Island- og Tsjernobyl-ulykken.

Merkel gikk tilbake på denne utfasingen og forlenget levetiden til flere av de tyske kjernekraftverkene.

Men i 2011 ble verden nok en gang rammet av en atomulykke, denne gangen i Japan. Som følge av jordskjelv og tsunami, ble det en delvis nedsmelting ved Fukushima.

Bare litt over to måneder tok det før Merkel, med støtte i Forbundsdagen, bestemte at Tyskland skulle fase ut kjernekraft. Innen utgangen av 2022 skulle landet ha stengt samtlige anlegg.

Det er ikke bare frykten for atomulykker som er årsaken til at det ikke satses mer på kjernekraft. Flere argumenter fra motstanderne kan du se i videoen over.

Endringslogg
  • Endret fra rikskansler til forbundskansler, all den tid rikskansler er en tittel fra en svunnen tid.

Se alle artikkelendringer på Faktisk.no

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold