Hvorfor tar det så lang tid å innføre energipakke 4?

I flere uker skapte tre EU-energidirektiver stor splid i regjeringen. 30. januar ble det klart at Senterpartiet trekker seg ut av regjeringssamarbeidet, og Arbeiderpartiet står nå alene igjen i regjering. 

Striden i regjeringen bunner i uenighet rundt Norges implementering av tre direktiver som tilhører EUs fjerde energimarkedspakke som ble vedtatt i 2018–2019. Det er fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet som har skapt store uenigheter innad i den nå splittede regjeringen. 

Arbeiderpartiet vil sette opp farten og innføre direktivene før valget høsten 2025. Partiet mener også det er viktig å få opp farten med å behandle EU-direktiver og -forordninger som står i kø. De mener etterslepet bør bli mindre slik den geopolitiske situasjonen nå ser ut. 

Senterpartiet har lenge vært skeptiske til EU-samarbeidet og mener Norge gir fra seg for mye makt til EU ved å innføre direktivene. 

Partileder og tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa torsdag 30. januar, at han ikke mener det er riktig at Norge knyttes nærmere «EUs dysfunksjonelle system». 

Men hvorfor har det tatt så lang tid å behandle direktivene? 

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

Politisk uenighet

Etter at Senterpartiet trakk seg, ble det klart at den gjenværende regjeringen vil få gjennom noen av direktivene i fjerde energimarkedspakke. Men dette er på langt nær hele EU-pakken. 

Den gjenværende regjeringen vil nå kun behandle de tre direktivene som Sp ikke var villige til å gå med på. Men hele EUs fjerde energimarkedspakke består av fire direktiver og fire forordninger. 

Professor i jus ved Universitetet i Bergen, Halvard Haukeland Fredriksen, forteller at det er politisk uenighet som har ført til at innføringen har tatt tid. 

– Grunnen til at det har tatt lengre tid i dette tilfellet er fordi direktivene, eller deler av denne «ren energi-pakken», har blitt oppfattet som vanskelig, kanskje særlig av Norge. Derfor har man trenert prosessen, forklarer Fredriksen.

– Det skjer av og til, og det aksepteres også langt på vei av EU, innen visse grenser. Så det er ikke helt ekstraordinært at «ren energi»-pakken har blitt liggende i seks år. Vi har også eksempler som går enda lenger tilbake enn det. 

Helt tilbake til 2003

Det er nemlig ikke første gang EU-direktiv og forordninger blir liggende i kø.

Da Norge skulle innføre den forrige energipakken, «energimarkedspakke 3», tok det ti år fra EU vedtok rettsaktene, til de trådte i kraft i Norge. Dette var pakken som innførte ACER-samarbeidet. De delene av den fjerde energipakken som gir mer makt til ACER, skal imidlertid ikke behandles før neste stortingsperiode. 

Det finnes også eksempler på rettsakter som har ligget enda lenger enn dette. Den eldste saken er helt tilbake fra 2003, ifølge en oversikt fra Utenriksdepartementet, som Faktisk.no har fått innsyn i. 

Oversikten viser likevel at de fleste ubehandlede rettsaktene er fra 2024. 

Hvor mange saker ligger ubehandlet?

Statsminister Jonas Gahr Støre ble på Debatten torsdag 30. januar konfrontert med at han mener det er viktig å få ned antall saker som ligger ubehandlet, samtidig som regjeringen nå legger fem rettsakter til side for behandling senere. 

I NRK-programmet ble det sagt at det nå er 624 rettsakter som ligger på vent i Norge. 

Antall rettsakter som ikke er implementert i Norge ennå, omtales gjerne som etterslep. 

Omfanget av etterslepet øker når EU vedtar nye rettsakter. Samtidig går tallet ned når rettsaktene blir innlemmet i EØS-avtalen. Det skjer når EØS-komiteen møtes, cirka hver sjette uke. 

Ved neste møte, 7. februar, vil antallet gå ned med 65 saker til 559, får Faktisk.no opplyst i en e-post fra Utenriksdepartementet.

For at en ny EU-rettsakt skal være gjeldene i EØS-EFTA-landene, må først EØS-komiteen beslutte at denne skal innlemmes i EØS-avtalen. Dette gjelder blant annet for land som Norge som ikke er medlem av EU. 

Les mer om hele prosessen om hvordan EU-rettsakter blir en av EØS-avtalen her. 

Har vi sagt nei tidligere?

Regjeringen har stått imot et EU-direktiv én gang. Det var i 2011 under forrige Ap-regjering, med nettopp Støre som utenriksminister. Da handlet debatten om innføringen av EUs tredje postdirektiv. Ap-regjeringen ønsket å bruke reservasjonsretten og ikke innføre endringene i Norge. 

Reservasjonene gikk likevel ikke gjennom, siden den neste regjeringen gikk inn for å innføre direktivet. 

Et slags veto

Fredriksen viser til postdirektivsaken på spørsmål om vi noen gang har reservert oss mot et EU-vedtak, men påpeker at dette direktivet senere ble godtatt. 

– Man kan stille spørsmål om det ikke reelt sett er et veto, som EU stilltiende har akseptert, sier Fredriksen.

– Men hvis man først formelt nedlegger et veto, så kan EU reagere med å sette den berørte delen av EØS-avtalen ut av kraft, i dette tilfellet vil det være energimarkedsamarbeidet. 

Hva mener EU?

– EU har i stor grad vært pragmatisk og forståelsesfull gjennom årene, forteller Fredriksen. 

Han legger til at det ofte blir godtatt at vanskelige saker treneres og legges til side en tid. 

Men tålmodigheten til EU er ikke alltid evigvarende.

I november uttalte EUs EØS-kommissær Maroš Šefčovič at fire av direktivene og forordningene bør være på plass innen neste møte i EØS-rådet som skal holdes 21. mai. 

Dette gjelder de tre direktivene som regjeringen nå har sagt de vil behandle, men også REMIT-forordningen om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet fra 2011. Ifølge Energi og klima er ikke denne forordningen blant sakene regjeringen har planer om å behandle nå.

Her kan du lese tidliger faktasjekker om Norge og EU-direktivene:

Nei, Norge svelger ikke fem EØS-rettsakter per arbeidsdag

Feil om prissjokk for boligeiere fra Finans­avisen