Ikke klart om nordmenn bruker mindre rusmidler enn andre europeere

De siste ukene har det kokt rundt regjeringens foreslåtte rusreform, som ikke ser ut til å bli vedtatt i Stortinget etter at Aps landsmøte gikk imot reformen forrige helg.

Det er særlig forslaget om å avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder narkotika som har skapt debatt. Debatten handler blant annet om hvorvidt norsk narkotikapolitikk har vært vellykket.

Et av hovedpoengene i et innlegg fra Senterpartiets Kjersti Toppe i Nettavisen 13. april er at avkriminalisering ikke vil føre til færre overdoser. Toppe skriver følgende:

Men selv om en EU-rapport ser ut til å gi dekning for denne påstanden, er tallene mindre sikre enn man skulle tro.

Viser til EU-byrå

I en e-post forklarer Toppe at påstanden bygger på tall fra Det europeiske overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). EMCDDA samler inn data om rusmiddelbruk fra en rekke europeiske land, inkludert Norge. Disse brukes i Europeisk narkotikarapport, som kartlegger en rekke sider ved rusmiddelbruk i Europa.

I rapporten fra 2020 finner vi tall for rusmiddelbruk i flere aldersgrupper, blant annet 15–34 og 15–64, som er gruppene Toppe viser til. «De yngste» i Toppes formulering er da aldersgruppen 15–34 år, eller «unge voksne» i EMCDDAs statistikk.

I rapporten står det blant annet at:

• 9,6 prosent av «unge voksne» nordmenn oppgir å ha brukt cannabis i løpet av det siste året, mot et EU-snitt på 15 prosent.
• 3,6 prosent av «unge voksne» nordmenn oppgir å ha brukt MDMA i løpet av det siste året, mot et EU-snitt på 4,1 prosent.
• 0,9 prosent av «unge voksne» nordmenn oppgir å ha brukt amfetaminer i løpet av det siste året, mot et EU-snitt på 1,2 prosent.
• 2,3 prosent av «unge voksne» nordmenn oppgir å ha brukt kokain i løpet av det siste året, mot et EU-snitt på 2,4 prosent.

Det ser altså ut til at nordmenn ligger litt under det europeiske gjennomsnittet for bruk av en rekke ulovlige rusmidler, blant annet cannabis, kokain og MDMA.

Men fullt så enkelt er det ikke.

FHI-forsker: – Norge er på snittet

Thomas Anton Sandøy er rådgiver og stipendiat ved Folkehelseinstituttet (FHI), og er ansvarlig for den norske delen av Europeisk narkotikarapport.

– Det er alltid metodiske utfordringer knyttet til sammenligninger av undersøkelser på tvers av landegrenser, sier han.

– Men vi har et greit sammenligningsgrunnlag i Europa. Vi er heldige nok til å ha et europeisk narkotikabyrå der nasjonale eksperter møtes for å sammenligne metodikk.

Sandøy understreker at tallene for narkotikabruk i Norge er estimater som er basert på spørreundersøkelser. Det betyr at det hefter usikkerhet ved tallene.

Sandøy har opplyst Faktisk.no om konfidensintervallet for bruk av forskjellige rusmidler blant nordmenn i aldersgruppen 16–34 år. Et konfidensintervall er et mål på hvor sikkert et estimat er, og brukes blant annet når man skal bruke informasjon om et utvalg til å trekke slutninger om hele befolkningen.

Et eksempel på en slik slutning er å bruke svarene fra en undersøkelse om rusmiddelbruk blant et utvalg norsk 16–34-åringer til å si noe om rusmiddelbruk blant alle nordmenn i den samme aldersgruppen.

I dette tilfellet har Sandøy oppgitt et 95 prosents konfidensintervall, som betyr at man er 95 prosent sikker på at andelen som bruker et gitt rusmiddel i den norske befolkningen mellom 16 og 34 år faller innenfor intervallet. Du kan se dette i tabellen under:

Her ser vi at gjennomsnittet i EU faller innenfor konfidensintervallet for Norge for alle rusmidler – med unntak av cannabis.

– På cannabis er estimatet lavere enn snittet. Men når det kommer til bruk av MDMA, amfetaminer og kokain, er Norge på snittet for bruk blant unge voksne de siste tolv månedene, sier Sandøy i FHI om tallene.

Man kan altså ikke slå fast at nordmenn mellom 16 og 34 år ligger under det europeiske gjennomsnittet i bruk av de fleste rusmidler i aldersgruppen Toppe viser til.

15–64-åringer på snittet

Rapporten inneholder også tall som viser hvor mange personer i alderen 15–64 år som har brukt ulovlige rusmidler minst én gang i løpet av livet. Tallene for Norge er som nevnt hentet fra aldersgruppen 16–64 år.

– Estimatet for noen gangs bruk av cannabis i befolkningen ligger noe under EU-snittet, mens estimatene for bruk av de tre sentralstimulerende stoffene er på nivå med EU-snittet, forklarer Sandøy i FHI.

Det er med andre ord ikke grunnlag for å slå fast at Norge ligger under det europeiske snittet for bruk av de fleste rusmidler. Basert på de tilgjengelige tallene for store befolkningsgrupper, er det bare bruken av cannabis som er under det europeiske snittet i Norge.

Yngre aldersgrupper

EMCDDA har også tall for en enda yngre aldersgruppe, nemlig 15-24. Med tanke på at Toppe viste til «de yngste» i innlegget i Nettavisen, er det naturlig å se nærmere på denne gruppen.

I statistikkbanken til EMCDDA ligger det blant annet data som gir en indikasjon på hvor mange 15–24-åringer som hadde brukt ulovlige rusmidler minst én gang i løpet av livet og hvor mange som hadde brukt det minst én gang i løpet av de siste tolv månedene.

Det er ikke beregnet et europeisk gjennomsnitt for denne aldersgruppen, men Norge ligger relativt lavt på listen over land når det kommer til bruk av ulovlige rusmidler blant 16–24-åringer.

Merk igjen at tallene er fra undersøkelser som ble gjennomført i forskjellige år, og at det ikke foreligger tall som sier noe om bruk det siste året blant norske 16–24-åringer i EMCDDAs statistikkbank.

25,6 prosent av nordmenn i denne alderen oppgir å ha brukt ulovlige rusmidler minst én gang i løpet av livet:

Her ser vi at Norge ligger relativt langt nede på listen, samlet sett. Men siden vi ikke vet hva det europeiske gjennomsnittet er, er det ikke mulig å konkludere med at nordmenn ligger under det europeiske gjennomsnittet for bruk av de fleste rusmidler i denne aldersgruppen.

Bildet er også blandet om vi ser på rusmidlene hver for seg.

For eksempel oppgir 3,1 prosent av norske 16–24-åringer å ha brukt kokain, noe som er det fjerde høyeste i undersøkelsen. Nordmenn i denne alderen ligger også høyt på bruk av MDMA, men lavt når det kommer til cannabis og amfetaminer.

Vanskelig å konkludere om 16–åringer

Også i skoleundersøkelsen ESPAD ligger Norge under gjennomsnittet når det gjelder bruk av ulovlige rusmidler generelt.

I undersøkelsen blir skoleelever som fylte 16 år det året undersøkelsen ble gjennomført, stilt flere spørsmål om sitt forhold til ulovlige rusmidler.

Den siste tilgjengelige undersøkelsen ble publisert i 2019. Det er ikke oppgitt konfidensintervaller for tallene, men det står i rapporten at de er estimater.

I grafikken under kan du se hvordan de norske skoleelevene svarer om forskjellige rusmidler sammenlignet med gjennomsnittet i EU:

Her ser vi at forskjellene mellom norske og europeiske 16-åringer følger samme mønster som EMCDDA-tallene. Mens nordmennene i mindre grad har brukt cannabis enn snittet i Europa, er forskjellene små når det kommer til andre rusmidler.

Hvis man ser på andre ulovlige rusmidler enn cannabis samlet, er forskjellen tydeligere. Her oppgir 3,2 prosent av norske 16-åringer at de har prøvd slike rusmidler minst én gang, mot 4,8 prosent av det europeiske gjennomsnittet.

Toppe: – Må forholde oss til de kunnskapskildene som finnes

Faktisk.no har bedt Kjersti Toppe om kommentar til opplysningene i denne artikkelen.

– Vi må forholde oss til de kunnskapskildene som finnes, og anser Europeisk Narkotikarapport for å være en troverdig kilde, skriver Toppe i en e-post.

– Som politikere har vi begrensede forutsetninger for å gå inn og vurdere alle forskningsmetodiske sider ved slike kilder. For øvrig tar vi kommentarene fra FHI til etterretning, og registrerer at Norge har signifikant lavere cannabis-bruk blant ungdom enn det europeiske snittet.