Illust­rasjon av smitte­ri­siko inneholder udoku­men­terte tall

Bildet har blitt mye delt på Facebook både i Norge og andre land den siste tiden. Selv om ikke koronaviruset nevnes spesifikt, settes bildet i sammenheng med pandemien av dem som deler det. Ifølge bildet er smitterisikoen slik:

• 90 prosent hvis ingen bruker munnbind
• 30 prosent hvis den som er frisk bruker munnbind
• 5 prosent hvis den som er syk bruker munnbind
• 1,5 prosent hvis begge bruker munnbind
• 0 prosent hvis begge bruker munnbind og holder seg 6 fot (rundt 183 centimeter) fra hverandre

I Norge er bildet blant annet delt i Facebook-gruppene «Barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19» og «Bli med på Norges største dugnad. Ta en for laget». Det er ikke oppgitt noen kilde for opplysningene som fremkommer, og det er ukjent hvor bildet stammer fra.

Faktisk.no har fått spørsmål fra flere som lurer på om informasjonen som gis stemmer. Også i grupper hvor bildet er delt, er det mange som undrer seg og etterspør mer dokumentasjon.

Riktig rangering

Vi har vist bildet til overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI), Bjørn B. Iversen. Han mener at bildet absolutt har noe for seg, men at tallene som oppgis for smitterisiko i de ulike situasjonene, ikke har støtte i forskningen.

– Essensen i bildet er korrekt, det vil si rangeringen av hvilke situasjoner som er mest risikable. Men prosentene er høyst diskutable og sannsynligvis ikke korrekte, sier Iversen til Faktisk.no.

Han påpeker at det mangler mye informasjon for å kunne ta stilling til påstandene på bildet på en ordentlig måte:

– Det står ikke hva han til venstre gjør, hvor lang avstand de har mellom seg, hvor lenge de står der, hva lufttemperaturen og luftfuktigheten er. Det er heller ikke oppgitt noen referanser, og vi vet ikke noe om kvaliteten på munnbindene.

Iversen mener likevel at den øverste påstanden på bildet er feil:

– 90 prosent sjanse for å bli smittet, er det hvert fall ikke, sier han.

– Men at det er det mest smittsomme – altså dråpesmitte fra munn og nese til øyne, munn og nese – er riktig. Det er mye mer smittsomt enn via hender og overflater som gelendre og lignende.

Ikke dokumenterte prosenttall

Ifølge den neste påstanden på bildet, er det 30 prosent sjanse for å bli smittet hvis den som er syk ikke har på munnbind, mens den friske har på munnbind. Har den syke på seg munnbind, men ikke den friske, er risikoen bare fem prosent, ifølge bildet.

Hvis både den syke og den friske går med munnbind, er påstanden på bildet at smitterisikoen er nede i 1,5 prosent.

Heller ikke disse prosenttallene, kan Iversen gå god for:

– Dette er det ingen som har målt, hvert fall ikke for covid-19. Men forskningen viser helt klart at det er mer smittereduserende at den syke har på seg munnbind enn at den friske har det, sier han.

Ifølge den siste påstanden på bildet, er det 0 prosent, altså ingen, risiko for å bli smittet hvis både den syke og den friske har munnbind, og de står minst seks fot (cirka 183 centimeter) unna hverandre.

– Det er en smittemulighet over denne avstanden også, men den er veldig lav hvis begge to har munnbind, sier Iversen.

Overlegen ved FHI oppsummerer bildet slik:

– Det er en god illustrasjon og rangeringen av de ulike situasjonene er riktig, men jeg skulle gjerne sett den uten prosenttallene.

Munnbind kan ha effekt

FHI skiller mellom munnbind og ansiktsmaske:

• Munnbind: Medisinske munnbind som er produsert for bruk i helsetjenesten, og som innfrir gjeldende standarder.
• Ansiktsmaske: Hjemmelagde eller fabrikkproduserte ansiktsmasker av tekstil eller annet materiale. Det er ikke laget standarder eller annet lovverk som regulerer produksjonen av maskene. Beskyttelsesgraden er ukjent.

10. juni publiserte FHI en hurtigoppsummering av kunnskapen om effekten av munnbind brukt ute i samfunnet. Ifølge oppsummeringen finnes det «dokumentasjon for at medisinske munnbind kan ha beskyttende effekt mot spredning av luftveisinfeksjoner i samfunnet, men resultatene varierer».

– Det finnes masse forskning på effekten av munnbind for helsearbeidere i sykehus, som har faglig kunnskap og har fått god opplæring i bruken. Det er godt dokumentert at munnbind hindrer helsearbeidere i å bli smittet, sier Iversen.

– Men når det gjelder bruk av munnbind ute i samfunnet, finnes det veldig lite forskning. Og den forskningen som er gjort, er ikke på covid-19, men på influensa, sars og mers.

Ansiktsmaske lite forsket på

Når det gjelder bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker ute i samfunnet, er det ifølge kartleggingen til FHI «ingen pålitelig dokumentasjon for effekten». FHI skriver også at det «sannsynligvis vil være betydelig variasjon i effekt mellom de ulike produktene».

Etter at FHI sin kartlegging ble gjort, har Karolinska Institutet i Sverige vært med på en litteraturstudie av effekten av tøymasker. Forskerne konkluderer med at slike masker kan redusere spredningen av koronaviruset.

– Vi har ikke direkte bevis på at ansiktsmasker minsker overføringen av sars-cov-2 ettersom det ville krevd et randomisert klinisk forsøk som ville vært uetisk å gjennomføre. Men litteraturen vi har funnet viser tydelig at ansiktsmasker reduserer spredningen av virus og beskytter bærerne, sier Juan Jesus Carrero, professor i epidemiologi ved Karolinska Institutet til instituttets egen hjemmeside.

Stadig flere anbefaler maske

Verdens helseorganisasjon (WHO) oppdaterte veilederen sin 5. juni. I den skriver WHO at «regjeringer bør oppfordre allmennheten til å bruke masker under gitte forutsetninger og situasjoner som ledd i en helhetlig tilnærming for å redusere smittespredning». Dette inkluderer situasjoner der man ikke kan holde en fysisk avstand på minst én meter.

EUs smittevernbyrå ECDC konkluderte 8. april med at medisinsk munnbind skal forbeholdes helsepersonell, men at ikke-medisinske ansiktsmasker kan vurderes i spesielle situasjoner hvis andelen smittebærere uten symptomer er høy. Situasjonene det er snakk om er for eksempel butikker, kjøpesentre, offentlig transport og arbeidsplasser.

14. juli kom USAs Centers for Disease Control and Prevention (CDC) med en anbefaling om å bruke ansiktsmaske. I en pressemelding viser CDC til to nye case-studier og skriver at det er økende bevis for at ansiktsmasker bidrar til å redusere spredningen av covid-19.

I forrige uke kom også danske myndigheter med en anbefaling om bruk av munnbind i spesielle situasjoner, som for eksempel kollektivtrafikk.

FHI: Ikke hensiktsmessig

I Norge har FHI foreløpig ikke kommet med en generell anbefaling om bruk av munnbind eller ansiktsmaske. Dette skyldes ifølge Bjørn G. Iversen at det med dagens smittesituasjon ikke er hensiktsmessig å anbefale befolkningen å bruke munnbind eller ansiktsmaske.

– Vi har gjort beregninger som tilsier at 200 000 personer må bruke munnbind hver dag i en hel uke for å forebygge ett smittetilfelle, sier han.

Forutsetningene for regnestykket er at 40 prosent av smitten kommer fra personer som ikke har symptomer, og at smitten kan reduseres med 40 prosent hvis de bruker munnbind. Da beregningen ble gjort, var det cirka 100 nye smittetilfeller i Norge i uka.

– Slik det er med dagens smittesituasjon, er det ikke hensiktsmessig å anbefale bruk av munnbind. Men hvis situasjonen endrer seg, og vi ser økt smitte eller spesielle situasjoner hvor det ikke er mulig å opprettholde én meters avstand, kan dette komme til å endre seg, sier Iversen.

Enkelte fagpersoner mener at også nordmenn burde brukt munnbind ute i samfunnet. Lege ved Reiseklinikken, Gunnar Hasle, tar i et debattinnlegg i Aftenposten til orde for at FHI bør anbefale eller påby munnbind eller ansiktsmaske.

Professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sør-Øst Norge, Jörn Klein, er av samme oppfatning. I et intervju med NRK anbefaler han nordmenn å bruke munnbind på alle offentlige steder med mange mennesker og dårlig ventilasjon allerede nå.

Avstand fortsatt viktigst

Bjørn G. Iversen understreker at FHI på ingen måte er imot at folk bruker munnbind, men er klar på at munnbind ikke må føre til at folk lar være å holde én meters avstand.

– At vi greier å holde avstand, er fortsatt det viktigste, sier han.

– Hva er det som skiller Norge fra de landene hvor myndighetene anbefaler befolkningen å bruke munnbind?

– Det er særlig smittesituasjonen. Vi greide å slå ned epidemien uten bruk av munnbind, mens andre land ikke greide det selv om de brukte munnbind, svarer Iversen.

– Det har også å gjøre med hvor flinke innbyggerne er til å etterleve smittevernreglene. I land hvor folk stoler på myndighetenes råd og følger dem, har det vært lettere å stoppe utbrudd enn i land hvor mange mistror myndighetene.

Munnbind kan bli anbefalt

FHI jobber nå med å utarbeide en ny vurdering av bruk av munnbind i befolkningen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den skal være ferdig 14. august.

På en pressekonferanse 31. juli signaliserte FHI at det kan bli aktuelt å anbefale munnbind også i Norge:

– Munnbind kan ved en eventuell oppblomstring lokalt eller nasjonalt bli aktuelt å anbefale i Norge. For eksempel i situasjoner hvor det er vanskelig å opprettholde avstandskravene, sa avdelingsdirektør i FHI, Line Vold, på pressekonferansen.

FHI har kommet med råd til dem som bruker munnbind eller ansiktsmaske. De har også laget plakater for riktig bruk av munnbind og ansiktsmaske.