Infor­ma­sjons­krigen tilspisses

Informasjonskrigen utspiller seg på nettet, og det handler om å rettferdiggjøre krigshandlinger som til syvende og sist rammer uskyldige sivile.

Hamas sendte direkte på sosiale medier da de angrep og drepte mennesker i Israel, trolig for å vise styrke og sende et tydelig budskap til verden.

Israel hevder at det største sykehuset i Gaza, Al-Shifa, har fungert som et hovedkvarter for å planlegge angrep på Israel.

Hvilke typer videoer er det Israel poster på sosiale medier for å rettferdiggjøre angrep på sykehus? Og hvilken fortelling er det Hamas ønsker vi skal tro på?

Viser frem tunneler i Gaza by

Israel har lenge anklaget Hamas for å bruke Al-Shifa sykehuset som et skjulested.

Både Hamas og sykehusansatte har benektet dette.

Palestinerne mener at Israel kun har rammet uskyldige sivile da de 15. november tok seg inn på sykehuset, mens Israel mener at Hamas helt klart har brukt sykehuset som et «fristed» og utnyttet at Israel trolig ikke ville bombe sykehuset.

Israelske styrker har arrestert sykehusdirektøren og flere overleger ved Al-Shifa-sykehuset. Det bekreftet Det israelske militæret (IDF) 23. november. De skriver at under direktørens ledelse har det vært omfattende terrorist-virksomhet på sykehuset.

Israel prøver nå å overbevise verden om hvorfor det var nødvendig å angripe sykehuset og ta over kontrollen, samtidig som tusenvis av mennesker blir drept og såret i Gaza.

«Dear world, is this enough proof for you?», skrev IDF 22. november.

Spørsmålet ble postet på X (tidligere Twitter) sammen med en video som skal vise en tunnel som går like under Al-Shifa sykehus.

Bevisene IDF peker på er alle videoene og bildene som de har lagt frem de siste ukene. De viser innganger i bakken, skuddsikre dører og smale tunneler. Dette kommer vi tilbake til.

Så langt har det ikke kommet videoer som viser direkte inngang inne fra Al-Shifa sykehus og ned i en tunnel.

Men det er mye som tyder på at det er et tunnelsystem under sykehuset.

Hull i bakken inne på sykehusområdet

22. og 23. november publiserte IDF flere videoer som skal vise tunneler ved og under sykehuset i Gaza by.

Faktisk Verifiserbar har geolokalisert en dronevideo som viser en tunnel-lignende inngang på sykehuskomplekset til Al-Shifa-sykehuset, rett ved bygningen for kirurgi.

Bildene under viser lokaliseringen. Den røde ringen markerer hvor hullet i bakken ble funnet:

I den andre videoen som tidligere nevnt, ser vi IDF-talspersonen Daniel Hagari gå med lommelykt inne i en smal tunnel. Han viser oss små rom med aircondition. Han sier gjentatte ganger at tunnelen ligger under sykehuset, og at strømmen er hentet derfra. Vi får også se at det er toalettfasiliteter i tunnelen.

Ut ifra videoen kan vi ikke slå fast hva rommene i tunnelen har vært brukt til. Rommene som vises er så og si tomme. Vi får heller ikke se hvor tunnelen havner.

Ikke nytt at det er tunneler i Gaza

Det er fra før kjent at det er mange tunneler under bakken i Gaza.

I en forskningsartikkel fra 2016 står det at smuglertunneler fra Gaza og inn i Egypt har eksistert helt siden 1980-tallet. De ble laget som en respons på blokader innført av Israel og Egypt, og har blitt brukt til å smugle blant annet mat, våpen og husdyr. Man anslår at rundt tusen tunneler har blitt bygget under grensen mellom Gaza og Egypt under Hamas' ledelse.

Det er uklart hvor lenge operasjonelle og militære tunneler har eksistert mellom Gaza og Israel. IDF fant første gang en slik tunnel i oktober 2013. Trolig begynte militær bruk av tunneler for alvor under opprørene den andre intifada, eller al-Aqsa-intifadaen, som startet i de palestinske områdene i år 2000. Ekspansjon av slike tunneler har antakeligvis skjedd i stor grad etter at Hamas i 2007 tok over makten i Gaza, ifølge forskningsartikkelen.

Hamas har 500 kilometer med tunneler under bakken, sa Hamas' politiske leder Yahya Sinwar i 2021. Til sammenlikning er størrelsen på hele Gaza-stripen omtrent 360 kvadratkilometer.

I slutten av oktober sa en annen Hamas-leder, Ali Baraka, at Hamas har 60 000 krigere under bakken som venter på å kjempe.

Hamas benekter kommandosentraler på sykehuset

Det største sykehuset i Gaza, Al-Shifa, ligger i den vestlige delen av Gaza by.

Allerede under krigen mellom Israel og Hamas i 2008 og 2009 hevdet Israel at Hamas skjulte seg i moskeer, sykehus og andre sivile steder, skriver CNN. Den daværende israelske sikkerhetsministeren Avi Dichter skal også ha uttalt i 2009 at det var en «dårlig skjult hemmelighet» blant palestinere i Gaza at Hamas bruker Al-Shifa-sykehuset som utgangspunkt for militæroperasjoner.

Hamas har gjentatte ganger benektet dette. Det samme har også ansatte ved sykehuset gjort.

Ifølge en rapport fra Amnesty International i 2015 bortførte, torturerte og drepte Hamas palestinere som ble anklaget for å samarbeide med Israel under krigen i 2014. Dette skal blant annet ha skjedd på sykehus-området, ifølge rapporten. Hamas avviste også at dette hadde skjedd.

Viser frem tunnelåpninger

21. november publiserte Det israelske militæret (IDF) to bilder av tunneldører som skal være tatt under Al-Shifa-sykehuset. De skriver at «her er beviset på Hamas' terrorisme som ulmer under sykehus.»

Døra til høyre er trolig den samme døra som vises i videoen som ble publisert dagen etter inne i tunnelen.

Søndag 19. november sendte IDF ut en pressemelding med fire videoer de mener viser en tunnelinngang ved utkanten av området ved, Al-Shifa sykehus.

Én av videoene skal vise tunnelen ovenfra og deretter på innsiden. Først vises ett uredigert klipp fra luften der åpningen skimtes, før kameraet styres mot bakken og entrer inngangen. Deretter ser vi nedover langs en vindeltrapp før sjakten ender i en lang tunnelgang med en dør i enden. Videoen er satt sammen av minst to klipp som også er vedlagt pressemeldingen.

Faktisk Verifiserbar kan med stor sikkerhet si at de to videoene viser en sjakt eller et hull i bakken i ytterkanten av sykehusområdet til Al-Shifa, slik som IDF påstår. Hullet er lokalisert cirka 50 meter unna to av sykehusets hovedbygninger, bygningen for kirurgi og bygningen for indremedisin og dialyse.

Hullet ligger også rundt 50 meter unna inngangen som IDF viste til i videoen fra 22. november.

IDF hevder i pressemeldingen at videoen over avdekker en 55 meter lang «terrortunnel» ti meter under bakken som befinner seg under sykehuskomplekset. De påstår også at døren i enden av den underjordiske gangen er skuddsikker og brukes av Hamas for å forhindre israelske styrker fra å nå kommandosenteret og utstyret til Hamas.

Det har ikke vært mulig å verifisere hva sjakten eller tunnelen er brukt til, hvem som har brukt den, hvorfor den ble laget, hvem som har laget den, eller hvor lenge den har vært der. Heller ikke at Hamas har en kommandosentral under Al-Shifa sykehus, har blitt verifisert basert på opptakene.

Journalister fikk se åpningen i rundt ett minutt

På kvelden 16. november ble journalister fra The New York Times, Washington Post og CNN eskortert inn i Gaza, til stedet der åpningen til sjakten eller tunnelen var funnet. Ifølge Washington Post fikk journalistene se ned i den mørke åpningen i 60 sekunder.

Journalistene var instruert til å ikke fotografere ansiktene til de fleste soldatene, landemerker, kart og visse våpendetaljer. De fikk ikke lov til å ta kontakt med Gazas innbyggere, og måtte holde seg nær IDF under hele oppholdet.

Men ingen av redaksjonene tillot IDF å se eller lese gjennom innholdet før publisering.

IDF skal ha funnet åpning like ved Rantisi sykehus

13. november 2023 publiserte IDF en pressemelding med en video der de påsto at de israelske styrkene hadde funnet en Hamas-tunnel like i nærheten av Rantisi sykehus i Gaza.

Videoen ble også publisert på X. I teksten står det blant annet at man skal få se IDFs talsperson Daniel Hagari gå gjennom en av Hamas sine tunneler for så å komme ut på andre siden inne på Rantisi sykehus.

I selve videoen ser man talspersonen forklare hvorfor de mener dette er en Hamas-tunnel. Han viser frem det som skal være en inngangssjakt til tunnelen inne i et ødelagt uthus. På videoen vises det også frem et sikringsskap med ledninger som går inn i sjakten. På en monitor får vi se noen uklare stillbilder som skal vise selve tunnelen, men Hagari går aldri selv inn i tunnelen.

Faktisk Verifiserbar har ikke funnet klare bevis for at videoen viser en Hamas-tunnel.

Videoen viser for eksempel ikke at talspersonen til IDF går gjennom tunnelen, for deretter å havne inne på sykehuset. Den viser heller ingen tunnelinngang inne fra det som skal være sykehuset.

Mens talspersonen for IDF fremdeles står ute, pekes det bort på sykehuset. Faktisk Verifiserbar har geolokalisert videoen, og det stemmer at det pekes på Rantisi sykehus, slik det blir påstått.

Inne i det som skal være sykehuset, viser Hagari frem ulike typer våpen som ifølge ham er ment for kamp. Han viser også frem ulike gjenstander som bevis for at det er blitt holdt gisler der.

Blant annet peker Hagari på en støvete motorsykkel med kulehull, og sier at denne ble brukt under angrepet 7. oktober. Vi får også se et tau ved en stol som Hagari påstår er bevis for at noen har vært bundet fast der, og han viser en tom tåteflaske oppå et skap.

Det er ikke mulig å verifisere om disse påstandene stemmer, og Hamas benekter at gisler er blitt holdt på sykehus.

Hamas' helsedepartement sier at gjenstandene i kjelleren derimot viser at sykehuset ble brukt av Gaza-innbyggere på flukt fra krigshandlinger, skriver NTB. Helsedepartementet skal ha kalt videoen en «dårlig iscenesettelse».

Klippet bort kalender fra videoen

Dagen etter ble en ny og noe kortere versjon av videoen postet til IDFs Facebook-side. På slutten av den første videoen ble det vist frem det som ser ut til å være en kalender. Hagaris påstand i videoen var at Hamas-soldater har laget en vaktliste der de har skrevet navnene sine.

Dette viste seg å være feil.

Det som står på arket er ikke navn, men ukedager. Dette kan man lett sjekke ved å laste opp bildet i Google Lens eller Google Translate. IDF ble kritisert på sosiale medier for påstandene i videoen.

Det har ikke vært mulig å slå fast at det som er filmet innendørs faktisk er Rantisi sykehus, slik IDF påstår. Det er fordi videoen er klippet og redigert. Vi ser ikke hvilket bygg IDF-talspersonen går inn i, eller hvor dette er.

Sladdet og la ut ny versjon

Noen dager senere, 16. november, kom en ny video og pressemelding. Den viser IDFs talsperson, Jonathan Conricus, stå utenfor Prince Naif Center for Diagnostic and Therapeutic Radiology, en avdeling som tilhører Al-Shifa sykehus i Gaza.

I begynnelsen av videoen sier Conricus at de denne gangen skal filme hele seansen i ett og samme klipp – uten å redigere. Men mot slutten av videoen er det tydelig at opptaket har blitt redigert idet Conricus går igjennom en døråpning (se tidskode 06.26). Videoen består av to klipp, ikke ett. Det er uvisst hvorfor videoen er klippet akkurat her.

Raskt etter at videoen ble publisert, kom det påstander på X om at IDF tidligere hadde slettet den originale videoen som var 21 sekunder lenger enn den som nå ligger ute.

Faktisk Verifiserbar har funnet den originale videoen på YouTube, og kan bekrefte at den slettede videoen er noe lengre. Den viser også en dataskjerm som i det andre klippet er sladdet.

Den originale videoen viser nemlig et bilde av en kvinne på skjermen som Conricus sier er menig Ori Magidish. Han fortsetter med å fortelle at Magidish ble tatt som gissel av Hamas, men at hun nå er hjemme med familien etter at de klarte å redde henne. Bildet av Magidish som kan sees på skjermen er lett å finne med et raskt Google-søk på navnet.

I den kortere versjonen av videoen er altså pc-skjermen med bildet av Magidish sladdet, og det Conricus sier om bildet og kvinnen er klippet vekk.

– Styresmaktene må ha en fortelling om hvorfor man skal krige

Propaganda er brukt i krig og kriser til alle tider, sier Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier. Han forklarer at det alltid er en forhistorie som leder frem til krig, og at det alltid er et underliggende narrativ bak.

– Styresmaktene som går i krig må ha en fortelling som sier noe om hvorfor man skal krige. Dette gjelder tilbake til stammesamfunnet. Enkelt forklart vil det i nyere tid ofte innebære å lage en form for moralsk dom som gir rett til å gå til krig. Forsvarskrig er det klart enkleste å nettopp forsvare, sier han.

Et narrativ brukes også til å motivere egen befolkning og egne militære styrker, forklarer førsteamanuensisen.

– Men å spre usannheter kan ofte være kontraproduktivt. Det kan slå tilbake på troverdigheten du kommuniserer med, din etos. USA fikk erfare dette med uriktig propaganda forut for krigen i Irak i 2003. I Ukraina traff de bedre, sier han.

Faktisk.no har tidligere skrevet om påstander fra Israel om at Hamas bruker «kriseskuespillere» og «dukker» i videoene sine. Les mer her:

Israel har drevet med påvirkningsoperasjoner i mange år

Informasjonskrigen mellom Israel og Hamas har pågått i lang tid. I 2014 ble det kjent at 400 frivillige studenter jobbet for den israelske regjeringen og forsvaret for å motvirke anti-israelske holdninger i sosiale medier. De frivillige laget innhold som var pro-israelsk og spredte dette på Facebook og Twitter. På den måten så det ut som innholdet kom fra vanlige mennesker som støttet Israel, mens det i realiteten var myndighetene som sto bak.

Propaganda og påvirkningsoperasjoner er kun to blant mange typer strategisk informasjon, ifølge Romarheim. Han sier at strategisk informasjon alltid innebærer middel-mål-tenkning.

– Det er kommunikasjon som man utfører for å oppnå bestemte mål, og trenger ikke ha et opplysende informasjonsformål. I krigspropaganda handler det ofte om krigsstøtte på hjemmebane eller internasjonalt, og videre å forme menneskenes oppfatning om hva krigen er, gjennom meningsdannende strategiske narrativer om krigen, sier han.

Propaganda og desinformasjon har mange likhetstrekk, men propaganda trenger ikke være usann, forklarer førsteamanuensisen.

Hamas livestreamet drap – ny strategi

Hamas har tatt i bruk en ny strategi i sosiale medier, skriver Time. Hamas bruker sosiale medier til å formidle to ulike budskap. De viser seg som ofre for Israels handlinger, spesielt gjennom å vise bilder og videoer av sivile palestinere som lider eller er drept etter israelske angrep. Det andre budskapet de sender ut, er å demonstrere sin styrke og voldsbruk.

Da Hamas drepte israelske sivile borgere 7. oktober, ble det livestreamet. Stategien kan ha vært å styrke sin posisjon som en motstandsbevegelse i Midtøsten og oppnå politisk støtte, skriver avisen. Dette utfordrer tidligere narrativer, der Hamas heller har ønsket å vise vestlige land at de er ofre.

Falske profiler opprettet ett år før angrepet

I de to første dagene av krigen, analyserte det israelske analysebyrået Cyabra to millioner innlegg, bilder og videoer på X (tidligere Twitter), Instagram og TikTok. De fant titusenvis av falske profiler som spredte desinformasjon og propaganda.

Cyabra analyserte over 162 000 profiler som deltok i samtaler om krigen. Ifølge det israelske byrået var 25 prosent av kontoene falske. Kontoene var opprettet på forhånd, noen for over ett år siden, men ble aktivert i kjølevannet av angrepet. Da begynte disse kontoene å spre propaganda som støtter Hamas.

Det var spesielt tre typer «fortellinger» som gikk igjen. Det første var at Hamas var barmhjertig og human mot gislene sine. Det andre var at Hamas sitt angrep var et svar på israelske soldater som angrep palestinere under bønn i AI-Aqsa-moskeen. Den siste fortellingen gikk ut på at kidnappingen av israelske borgere var nødvendig for å starte forhandlinger om løslatelse av palestinske fanger som er dømt til livstid i israelske fengsler.

Internet 2.0, et felles amerikansk og australsk cybersikkerhetsorganisasjon, opplyser at i tillegg til at 25 prosent av pro Hamas-kontoene var falske, var også 85 prosent av kontoene som engasjerte seg i propagandaen falske. Det så altså ut som ekte mennesker diskuterte krigen, mens det i realiteten var roboter.