Isbading – mirakelkur eller myte? 

Isbading har de siste årene økt i popularitet, og flytende badstuer dukker opp overalt. Et søk i nyhetsarkivet Retriever viser at «isbading» ble omtalt i rundt fem hundre saker i 2022, og i over tusen saker både i 2023 og 2024.

Det er ingen ting som tyder på at det er mindre populært i år – allerede er over 200 saker laget om isbading. 

16. januar hadde Aftenposten en artikkel om en ivrig isbader. I tillegg ble en lege intervjuet om ulike helsefordeler ved å isbade. Blant annet ble det hevdet i artikkelen at man øker forbrenningen og forbedrer insulinaktiviteten, noe som kan forebygge utvikling av diabetes og prediabetes. 

Dette høres veldig lovende ut. Men hva sier egentlig forskningen om isbading? 

Skrev debattinnlegg 

Rolf Jorde, professor emeritus i medisin ved UiT Norges arktiske universitet, mener at isbading ikke nødvendigvis øker forbrenning eller forebygger diabetes. Derfor skrev han et debattinnlegg som starter slik:

«Det finnes ikke fnugg av vitenskapelige bevis for at isbading har noen som helst varige helseeffekter». 

Jorde har tidligere forsket på forebygging av diabetes, men med D-vitamin – ikke isbading.

– Jeg ble derfor svært interessert i temaet, og begynte å lese meg opp på forskningen, sier han. 

Han mener forskningen på isbading ikke er god nok. 

– Det finnes mye forskning på isbading, men det som går igjen, er at forskningen har dårlig design, har små grupper, og hvor det generelt mangler adekvate kontrollgrupper, sier han til Faktisk.no. 

I tillegg reagerer han på hvilke grupper som blir sammenlignet. 

– Mye av forskningen har sammenlignet isbadere med ikke-isbadere, noe som er ganske meningsløst. Isbadere er kanskje sprekere enn de som ikke isbader, sier han. 

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

Behov for nye forskningsstudier

Forskningsartikkelen det ble vist til i Aftenposten, og som ble brukt som bakgrunn for at isbading kan gi helsefordeler, ble publisert i 2022 og handler om nettopp helseeffekter ved isbading. 

Den er markert som «Review Article (Scoping and Systematic)» som betyr at det er en oversiktsartikkel som sammenfatter og analyserer eksisterende forskning. I dette tilfellet så de nærmere på 104 ulike studier. 

I konklusjonen står det at det er økende vitenskapelig støtte for at frivillig eksponering for kaldt vann kan ha noen gunstige helseeffekter, men at det er behov for nye forskningsstudier som spesifikt fokuserer på temaet. 

Det ble også understreket at svakheten ved forskningen var at det var få deltakere, ofte bare av ett kjønn, og med forskjellige eksponeringstemperatur og saltsammensetning i vannet. 

Enig i at det ikke er tilstrekkelige bevis

Professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet, James Mercer, skriver i en e-post til Faktisk.no at de i sin oversiktsartikkel kun har beskrevet forskningsresultater som andre forfattere har publisert. 

Mercer svarer på vegne av seg selv, fastlege Didrik Espeland (som var intervjuet i Aftenposten) og professor Louis de Weerd, som også var medforfattere på artikkelen.

Mercer skriver at de i selve artikkelen har vært veldig forsiktige med å konkludere med at isbading har klare helsemessige fordeler. 

– Denne konklusjonen er også poengtert i artikkelens tittel som er «Health effects of voluntary exposure to cold water – a continuing subject of debate». 

Mercer opplyser at de er helt enige med Jorde i at det per i dag ikke finnes tilstrekkelige vitenskapelige bevis for varige helseeffekter av isbading. 

Aftenposten justerte artikkel

Etter at vi spurte Aftenposten om en kommentar til påstanden om isbadingens helseeffekter i deres artikkel, har de gjort noen små justeringer. Det opplyser Cecilie Asker, redaktør for nyttejournalistikk, i en e-post. Hun viser til at avisen har publisert flere artikler og debattinnlegg om temaet det siste året.

– I denne spesifikke saken bruker vi en fastlege som har publisert forskning på området. Vi siterer ham på det han hevder er noen helsefordeler med isbading, men vi kunne vært tydeligere på at dette er hans mening, og at flere av studiene som er positive til isbading, er forskningsmessig metodisk svake. Vi har nå justert dette i artikkelen, skriver hun. 

Aftenposten har endret fra at «Fastlegen Didrik Espeland bekrefter at det er flere helsefordeler ved isbading», til at «Fastlegen Didrik Espeland mener det er flere helsefordeler ved isbading». 

Aftenposten har i tillegg lenket til et innlegg av lege Kaveh Rashidi der han blant annet skriver at «Kanskje isbading er godt for deg, men enn så lenge eksisterer det ikke nok forskning til å kalle det et generelt råd for god helse».

Men hva er så svakhetene ved forskningen som allerede eksisterer?

Få artikler med god metododikk

Mesteparten av forskningen på kalde bad har fokusert på idrettsutøvere som har tatt kalde bad etter trening for å redusere muskelstivhet og fremme restitusjon. Færre studier har fokusert på isbading uavhengig av trening.

Forskning på isbading kan man blant annet finne i PubMed, en omfattende database for biomedisinsk og helsefaglig forskning. Et søk på "cold water immersion" NOT exercise gir 451 treff.

Det er også viktig å se hvor mange av disse studiene som er randomiserte kontrollerte studier (RCT), som regnes som gullstandarden for å vurdere effekt. I en RCT deles deltakerne tilfeldig i to grupper: én som mottar tiltaket og én kontrollgruppe. Slik kan man sammenligne resultatene og se effekten av tiltaket.

Når søket avgrenses til RCT-studier ("cold water immersion" NOT exercise med RCT-filter), reduseres antall treff til 33.

I januar ble artikkelen «Effects of cold-water immersion on health and wellbeing: A systematic review and meta-analysis» publisert. Studien inkluderte elleve randomiserte studier med friske voksne. Konklusjonen antyder at kaldtvannsnedsenking kan ha tidsavhengige effekter på betennelse, stress, immunforsvar, søvnkvalitet og livskvalitet.

Samtidig påpekte forskerne at det finnes få randomiserte kontrollerte studier, at utvalgsstørrelsene er små, og at det er mangel på varierte studiepopulasjoner.

En systematisk oversiktsstudie og metaanalyse fra i fjor, som gjennomgikk forskning på kryoterapi og kalde bad, fant at kuldeeksponering kan bidra til raskere restitusjon etter trening eller stress. Den kan også redusere muskelbetennelse og smerte, samt forbedre stressmestring og velvære. Studien understreket imidlertid at de varierende metodene og mangelen på godt kontrollerte studier gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner.

– Mange dårlige studier

I Bergen forskes det nå på hvordan høyintensitetstrening, isbading og badstue virker på blant annet blodtrykk og stressrespons. Både subjektive og objektive målinger blir gjort. 

– Vi måler puls og ser på hjertevariabilitet, blodtrykk og blodtrykkrespons til fysisk stress, sier Ann-Katrin Grotle, prosjektleder og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. 

Grotle er enig i at det ikke finnes studier som er gode nok til å si at isbading gir langsiktig helsefordeler. 

– Det er mange dårlige studier, rett og slett. Oversiktsartikkelen det ble vist til i Aftenposten er basert på noen tverrsnittstudier og mindre studier som ikke forteller oss noe om helseeffektene av dette over tid. Det mangler randomiserte kontrollerte forsøk, som kan si noe om den faktiske effekten av dette, sier hun. 

Mange studier baserer seg på subjektive vurderinger

Isbading er vanskelig å forske på, blant annet på grunn av placeboeffekten, forklarer Grotle. 

– Hva skal for eksempel placeboene være hvis en skal ha placebokontroller for kuldeeksponering?, spør hun retorisk.  

Hun opplyser at det er flere studier som har konkludert med at en ser en effekt på depresjonssymptomer, humør og selvrapportert søvn. 

– Men dette er jo veldig subjektive vurderinger, sant? Og da er det veldig vanskelig å konkludere med at det er en reell effekt, sier hun.

Det er flere faktorer som potensielt kan påvirke hvordan en person reagerer på kuldeeksponering: 

• Kjønn
• Alder
• Kroppssammensetning
• Genetikk
• Treningsnivå og akklimatisering (idrettsutøvere og personer som ofte isbader kan ha høyere kuldetoleranse). 
• Underliggende risikofaktorer som hjerteproblematikk, høyt blodtrykk osv. 

– Formålet viktig

Førsteamanuensisen forklarer at flere enkeltstudier tyder på at regelmessig isbading kan påvirke blodparametere, restitusjon, og forbedre stressregulering.

– Men disse studiene må tolkes med forsiktighet. Vi trenger større studier og mer solid dokumentasjon før vi kan trekke sikre konklusjoner. Foreløpig gir forskningen indikasjoner på at isbading kan ha helsefremmende effekter, men det er for tidlig å fastslå dette med sikkerhet.

Ifølge Grotli gjelder det samme for kuldebad i sammenheng med idrettsprestasjon og restitusjon.

– Hvis målet er å få mest mulig ut av treningsøktene, tyder forskning på at kuldebad kan ha en hemmende effekt. Derfor er det viktig å vurdere formålet: Ønsker man bedre restitusjon, økt velvære eller redusert stølhet, kan isbading være gunstig. Men dersom målet er å maksimere treningseffekten, kan kuldeeksponering ha en negativ innvirkning, sier hun.

– Mer effekt av en god treningsøkt

Det finnes heller ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å konkludere med at isbading er effektivt for å øke fettforbrenningen, ifølge Grotle. 

– Jeg har sett en tverrsnittstudie på dette, men den hadde svært få deltakere. Studien viste en liten økning i forbrenning hos personer som regelmessig drev med isbading, men kontrollgruppen i denne studien var begrenset. 

Grotle mener at en god treningsøkt er et bedre alternativ.

– Vi vet så langt ikke om isbading gir langsiktige helsefordeler, det mangler solid dokumentasjon. Hvis man opplever velvære og effekt av det, er det ingen grunn til å slutte. Likevel vil en treningsøkt gi langt større helsefordeler, sier hun.

Anbefaler ikke isbading som et generelt tilak for bedre helse

Faktisk.no har også spurt lege ved kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, og forsker/ph.d.-stipendiat ved ProCardio – Senter for forskningsdrevet innovasjon, Paul Anders Sletten Olsen, om å se på forskningen som finnes om isbading. 

Han har gått grundig gjennom oversiktsartikkelen det ble vist til i Aftenposten, og oversiktsstudien som ble publisert i januar. I tillegg har han gått gjennom en dansk kvalitativ case-studie som ble publisert i oktober i fjor. 

I en e-post skriver Olsen at forskningen på området isbading er begrenset, og at det er mange spekulasjoner og svært små studier med dårlig design.

– Det er ingen forskning, som jeg kunne finne, som omhandler klinisk relevante endepunkter. Man ser for eksempel mye på nivået av ulike hormoner og andre biomarkører, men man vet ikke om dette egentlig har helsemessig betydning eller relevans.

– Har for eksempel isbadere færre hjerteinfarkt, mindre diabetes eller mindre kreft? Dette er helseutfall som har stor betydning, men det er det ingen som har sett på.

Legen skriver at det er mulig at isbading er fint og føles godt for den enkelte, særlig med tanke på egen velvære. 

– Men etter min mening kan det ikke anbefales som et generelt tiltak for å forbedre og styrke befolkningens helse, skriver han.