Israel-boikott: Hva er effekten?

Et bilde som viser mange ulike logoer sammen med oppfordringen om å boikotte bedrifter, merker og selskaper med tilknytning til Israel, er blant det som verserer i sosiale medier. Se for eksempel her, her og her.

På bildet ser man store, kjente internasjonale selskaper som McDonald's, Starbucks, Burger King og Chanel.

Under er en litt annen versjon som også deles:

Men hvorfor kobles disse selskapene til Israel, og har det noen effekt å boikotte dem?

– Avhengig av at veldig mange boikotter på tvers av landegrenser

Faktisk.no har sendt bildene med alle logoene til professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, Frode Steen. Han sier det er sterke bilder som gir uttrykk for en frustrasjon fra den ene siden av konflikten. Men han er usikker på hvor viktige de er.

– Det avhenger helt av hvor mange som reagerer på dette. Blant annet ved å endre handlemønster, og endre måter å gjøre ting på. Det er det som eventuelt vil få større, internasjonale bedrifter til å bevege seg i den ene eller andre retningen, sier han.

Det kan for eksempel skje hvis selskapene ser store endringer i salget. Professoren sier at det også handler om omdømmet til et selskap, men det er noe han tror de er mindre opptatt av i sum.

– Først når veldig mange av McDonald's-restaurantene blir tomme for kunder, må de gjøre noe, sier han.

En boikott av internasjonale selskaper kan altså få en effekt, men da må boikotten skje på tvers av veldig mange land.

– Hvis en boikott skal ha noen effekt, må tallet på de som boikotter være svært høyt. Det hjelper ikke bare om for eksempel nordmenn boikotter, sier han.

Bevegelse startet i 2005

Oppfordringen om å boikotte selskaper som har forbindelser til Israel er ikke noe nytt. En pro-palestinsk bevegelse som kalles Boycott, Divestment, and Sanctions (BDS) ble startet i 2005 av blant annet palestinske fagforeninger, flyktningnettverk og kvinneorganisasjoner. På BDS sine nettssider står det at de kjemper den palestinske kampen for «frihet, rettferdighet og likhet.»

Bevegelsen skriver at de er inspirert av den sørafrikanske anti-apartheidbevegelsen, og oppfordrer til ikke-voldelig press på Israel til ulike krav er innfridd.

De har valgt å fokusere på et mindre antall utvalgte selskaper og produkter de boikotter for å oppnå maksimal effekt. Dette skal være selskaper som spiller en tydelig og direkte rolle i det de mener er Israels forbrytelser.

BDS opplyser også at de misliker de lange listene over selskaper som går viralt i sosiale medier. De mener at disse ikke følger den strategiske tilnærmingen. «De inkluderer hundrevis av selskaper, mange uten troverdige bevis for deres tilknytning til Israels undertrykkelsesregime mot palestinere, noe som gjør dem ineffektive», skriver de.

Bevegelsen har en egen liste over prioriterte selskaper de mener bør boikottes. De har også delt opp listen i ulike kategorier.

Men hvorfor har kjente selskaper som Starbucks og Disney havnet på flere slike boikott-lister? Faktisk.no har sett på noen av begrunnelsene for boikott.

Disney

Disney har i listen til BDS havnet i kategorien «Pressmål (ikke-boikott)». Bevegelsen hevder at Disney-eide Marvel Studios i den neste Captain America-filmen promoterer en helt som personifiserer apartheid-Israel. Ifølge CNN skal den nye «Captain America: New World Order» lanseres i 2024. Der skal den israelske superheltkarakteren Sabra, som ble introdusert i Disney-universet allerede i 1981, være en del av handlingen. I den samme CNN-artikkelen mener kritikere at det vil være nok et eksempel på massemedienes glorifisering av vold mot palestinere.

McDonald's

Flere har tatt til orde for en boikott av McDonald's etter at en franchise-restaurant i Israel tilbød gratis mat til israelske soldater. Det skriver ABC News.

BDS-bevegelsen skriver på sin Instagram-profil at de selv ikke har tatt initiativ til boikotten av McDonald's, men at de likevel støtter boikotten som er initiert av grasrota. På BDS sine sider skriver de at det foregår grasrotkampanjer også mot Burger King, Pizza Hut, Papa John's og israelske WIX. BDS mener at disse selskapene, eller deres filialer eller franchiser i Israel, angivelig åpent har støttet apartheid-Israel og/eller gitt generøse naturaliadonasjoner til den israelske offensiven.

Starbucks

Starbucks nevnes flere steder på sosiale medier, men ikke av BDS-bevegelsen. Ifølge Vox skal flere ha tatt til orde for boikott av selskapet etter at de saksøkte sin egen fagforening for å ha lagt ut en støtteerklæring til Palestina.

Chanel

Det franske motehuset Chanel er ikke på BDS sin liste, men er med på ulike bilder som spres i sosiale medier. Grunnen til dette kan være fordi det verserer en e-post som det påstås skal være sendt fra toppsjefer i selskapet med støtteerklæring til Israel etter Hamas-angrepet 7. oktober.

I brevet skrev de angivelig at de ville gi fire millioner dollar til humanitær bistand i Israel. Medier som motemagasinet Womens Wear Daily, The Algemeiner som dekker Midtøsten, Israel og «matters of Jewish interest around the world» og The Hollywood Reporter, har gjengitt innholdet i brevet. Faktisk.no kan ikke slå fast om brevet faktisk stammer fra Chanels ledelse.

– Større effekt hvis store bedrifter boikotter

Hvis det heller var store bedrifter som boikottet, og ikke vanlige folk, hadde effekten vært større, mener professor ved Norges Handelshøyskole, Frode Steen. Da hadde kanskje tilgangen til markedet blitt strupet, slik man så med Mondelez tidligere. Flere gikk ut og boikottet Freia, etter at det ble kjent at eierselskapet Mondelez fortsatt drev virksomhet i Russland.

Det er heller ikke gitt at flertallet som kjøper Chanel, eller at flertallet av kundene til McDonald's ønsker å boikotte Israel, poengterer professoren.

– Det er lettere med slike sanksjoner når land og kunder er enige. Når det kommer til konflikten mellom Ukraina og Russland, står de fleste land på Ukrainas side. I krigen i Midtøsten derimot, er mange flere delt i hvem man holder med, sier han.

– Tre mulige formål med å innføre sanksjoner

Også professor ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo, Jon Hovi, mener det skal mye til for at en slik boikott fører til at israelsk politikk eller krigføring i Gaza endres.

– Forhåpningene om å lykkes med å få Israel til å endre politikk, de er nok magre her, sier han.

Hovi forklarer at det er tre mulige formål med å innføre sanksjoner. Det første er å påføre en stat så mye kostnader at de velger å endre politikken. Det andre er å innføre sanksjoner for å gjøre det umulig for staten å fortsette den uønskede politikken.

Den tredje mulige målsetningen med sanksjoner, er ganske enkelt å signalisere at man er misfornøyd eller finner den nåværende politikken eller krigføringen uakseptabel. Samtidig kan man påføre målstaten noen kostnader, sier Hovi.

– Det er lite sannsynlig at en forbrukerboikott utført av vanlige folk vil påføre Israel så store kostnader at landet vil velge å stoppe krigføringen, spesielt i lys av den enorme støtten de har fra USA, sier han.

Og det er enda mindre sannsynlig at en forbrukerboikott vil gjøre det umulig for Israel å fortsette krigføringen. Det som gjenstår, er derfor det tredje alternativet, ifølge Hovi.

– Hvis man er fornøyd med å påføre Israel noen kostnader, og samtidig signalisere misnøye med Israels nåværende politikk, vil kanskje noen si at da er det en vits i å gjøre det, sier han.