Israelske ødeleg­gelser av gravplasser i Gaza

Påstander om at israelske styrker skal ha rasert gravplasser i Gaza, har sammen med videoer dukket opp i medier og på sosiale medier.

The New York Times undersøkte i midten av desember satellittbilder fra Gaza som viste ødeleggelser på minst seks gravplasser.

Samtidig har også påstander om at det israelske militæret stjeler organer fra palestinske kropper, blitt gjentatt flere ganger.

Hvor kommer disse påstandene fra? Hva vet vi om dem, og hva er sant? Faktisk Verifiserbar har verifisert to videoer fra en gravplass i Gaza.

Gravplass i Khan Younis

Flere videoer fra en gravplass i Khan Younis ble publisert på X og YouTube morgenen 17. januar. På to av disse videoene er det spor av beltekjøretøy og graver som er åpne.

Begge videoene er filmet på en gravplass i nærheten av Nasser Hospital i byen Khan Younis. Videoene er filmet fra bakkeplan, og viser bygninger som er lette å kjenne igjen. I den ene videoen ser vi også likposer og en mann som teller til fire mens likposene filmes. Den andre videoen er filmet samme sted og viser mer av landskapet rundt gravplassen.

Gravplassen er tydelig ødelagt og bilder og video fra stedet viser spor fra store beltekjøretøy som har kjørt over og knust graver. Bildene viser også likposer som ligger både inne i ødelagte graver og halvveis nedgravd i sand.

Ved å sammenlikne bygninger og kjennetegn i landskapet med satellittbilder fra Google Earth, kan Faktisk Verifiserbar fastslå at begge videoene er filmet på gravplassen som ligger nærmest Nasser sykehus i Khan Younis.

Faktisk Verifiserbar har tidligere verifisert videoer som viser kamper i nærheten av Nasser sykehus, datert kvelden 16. januar, noe som sannsynliggjør at det befant seg soldater i nærheten av gravplassen i det aktuelle tidsrommet. Det er heller ikke funnet versjoner av videoene som har blitt publisert før formiddagen 17. januar.

Satellittbilder av gravplassen datert 15. januar viser ingen synlige skader på gravplassen og vi kan derfor med sikkerhet slå fast at ødeleggelsene har skjedd i tidsrommet mellom 15. januar og morgenen 17. januar. NTB og nyhetsbyrået Reuters har begge publisert bilder fra samme gravplass, også datert morgenen 17. januar.

Dette medfører at gravplassen mest sannsynlig ble påført skader rundt den 16. januar og de to videoene ble trolig filmet morgenen 17. januar.

Kjørte gjennom gravplass

CNN har ved hjelp av satellittbilder funnet at minst 16 gravplasser i Gaza har blitt rasert og ødelagt av det israelske militæret. Gravplassen ved Nasser sykehus er en av dem.

Et team fra CNN var selv i Gaza uken før og ble eskortert av det israelske militæret. Militærkjøretøyet journalistene ble transportert i, skal ha kjørt rett gjennom gravplassen New Bureij i Al-Bureij. På en nylig oppkjørt sandvei skal de ha sett graver på hver side av kjøretøyet på en skjerm som viste omgivelsene fra et kamera foran på kjøretøyet.

Til CNN har det israelske militæret svart på anklagene om rasering av gravplasser. De sier at å finne de israelske gislene som holdes i Gaza, er en av hovedprioriteringene til militæret, og grunnen til at lik har blitt fjernet fra gravplassene sine. Det israelske militæret legger til at de som blir vurdert å ikke være gisler, legges tilbake med «verdighet og respekt».

«Mulig organtyveri»

I november hevdet menneskerettsorganisasjonen Euro-Mediterranean Human Rights Monitor at Israel har gravd opp og konfiskert lik fra en massegrav i Gaza. Noen av de døde kroppene skal ha blitt returnert til Gaza via Røde Kors. Ifølge ikke navngitte helsearbeidere som skal ha undersøkt likene, manglet flere av de døde kroppene organer. Organisasjonen understreket at de ikke kunne fastslå hva som hadde skjedd, men kalte funnene «mulig organtyveri».

Det samme ble påstått i desember, da israelske myndigheter returnerte 80 døde kropper til Gaza. Likene ble ifølge Israel returnert etter at myndighetene hadde forsikret seg om at de døde kroppene ikke var israelske gisler tatt i Hamas-angrepet 7. oktober. Ifølge Gazas Hamas-kontrollerte helsemyndigheter skal noen av de døde kroppene ha vært utsatt for organtyveri, skriver blant andre panarabiske The New Arab og tyrkiske Anadolu Ajansı, samt arabiske Al Jazeera.

Det er uklart hvorvidt de påståtte organtyveriene skal ha skjedd før eller etter døden inntraff.

Faktisk.no kan verken bekrefte eller avkrefte at organtyveri har funnet sted.

IDF avviser påstandene om organtyveri:

– De opprørende anklagene med falske påstander om tyveri av organer er en del av Hamas' propagandataktikk. IDF er en moralsk hær som handler i samsvar med IDFs etiske kodeks, og er forpliktet til internasjonal lov, skriver en ikke navngitt talsperson for hæren i en e-post til Faktisk.no.

– Virker søkt

Ifølge Pål-Dag Line, professor i transplantasjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus, er det svært lite sannsynlig at organer fra døde kropper som har ligget nedgravet skal kunne ha noen medisinsk nytte.

– Man kan ikke transplantere organer fra lik som har ligget nedgravet og oppnå noen som helst grad av funksjon. Dette er dels på grunn av at tiden fra død til man tar organene er altfor lang, den andre årsaken er knyttet til bakterielle prosesser som etter hvert invaderer kroppens vev og hulrom etter døden. Av samme årsaker finner jeg det helt usannsynlig at man ville bruke vev slik som sener, bein, hud eller hjerteklaffer fra begravede mennesker, skriver Line i en e-post til Faktisk.no.

Euro-Mediterranean Human Rights Monitor skriver også at hornhinner skal mangle på noen av de døde kroppene. Hornhinner kan høstes etter at donoren er død, fortrinnvis innen 1-2 dager, ifølge Store Norske Leksikon. Avhengig av hvordan den blir oppbevart kan hornhinnen brukes på andre pasienter i inntil to til fire uker etter donors dødstidspunkt.

Agate Noer er seniorforsker og enhetsleder ved Norsk hornhinnebank på OUS. Hun mener det i praksis ikke vil være aktuelt å bruke hornhinner fra døde i krig.

– Dette er en ren risiko man aldri ville tatt. Selv om hornhinnen kan hentes ut etter døden, vil den ikke kunne transplanteres uten at strenge kriterier er oppfylt. Man må kjenne den medisinske historien til donoren, og ta blodprøver av kroppen for å utelukke sykdommer som for eksempel HIV, hepatitt og kreft, sier Noer til Faktisk.no.

Line mener heller ikke at nedgravde lik har noen åpenbar nytte for forskning, selv om det ikke kan utelukkes.

– Forskningsmessig verdi av slike avdøde legemer er vanskelig å anslå, men her kunne man jo tenke seg helt obskure forskningsspørsmål knyttet til prosesser i legemet etter døden, eller knyttet til spesifikke skadetyper eller våpensystemer. Dette er derfor ikke helt mulig å kategorisk avvise 100 prosent, men det virker søkt, skriver Line.

Må ha samtykke

At organer kan høstes fra mennesker er godt kjent fra legevitenskapen, og gjøres over hele verden. Det er strenge internasjonale regler for hvordan dette skal gjøres. To grunnleggende forutsetninger må ligge til grunn: Den avdøde eller de pårørende må samtykke, og ved forskning må det foreligge en forskningsprotokoll som er godkjent av forskningsetisk myndighet, forklarer professoren.

Uten dette er det ikke mulig å publisere forskning, med mindre man jukser og falskt påstår at disse forutsetningene er oppfylt.

– I krig er jo mange normale mekanismer tilsidesatt, men det virker meget usannsynlig at en krigførende part skulle bruke ressurser på forskning ved ulovlig bruk av bruk av krigsoffer, mener Line.

Eldre beskyldninger

Påstander om at Israel driver med organtyveri, har også dukket opp tidligere. I desember 2009 ble et intervju med Dr. Yehuda Hiss, tidligere leder ved det rettsmedisinske instituttet Abu Kabir i Israel, offentliggjort. Intervjuet ble gjennomført i 2000 av amerikanske Nancy Scheper-Hughes som var professor i antropologi ved universitetet i California-Berkeley.

I intervjuet sier Hiss at patologer ved Abu Kabir høstet hud, hornhinner, hjerteklaffer og bein fra kroppene til israelske soldater, israelske borgere, palestinere og utenlandske arbeidere. Dette skal ha skjedd på 1990-tallet uten tillatelse fra pårørende og familier.

Scheper-Hughes utførte intervjuet i forbindelse med en studie hun utførte, og offentliggjorde intervjuet etter påstander om at Israel drepte palestinere for å kunne bruke organene deres, som først ble publisert av svenske Aftonbladet.

Det israelske militæret bekreftet i 2009 til israelske Channel 2 TV at praksisen hadde funnet sted, men at det da ikke hadde blitt gjort på et tiår.

Også i 2015 ble Israel beskyldt for å høste organer fra drepte palestinere. Det påstod den palestinske delegaten i FN, Riyad Mansour i et brev til daværende president for FNs sikkerhetsråd i november 2015. Israel benektet også den gang påstandene.