Artikkel

Kan du stole på korona-forskningen?

Koronaviruspandemien har ført til at forskningen går på høygir. Betyr det at du bør være mer skeptisk enn vanlig?

hovedbilde
Berit Roald / NTB Scanpix
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskere verden over forsøker å forstå koronaviruspandemien mens den fremdeles utvikler seg.

Resultatet er et vell av forskningsartikler som blir publisert i høyt tempo. Fredag 27. mars var 791 artikler om koronaviruset åpent tilgjengelige på MedRxiv og BioRxiv. Dette er to nettsteder der forskere kan laste opp foreløpige utgaver av studier og artikler innenfor medisin og biologi.

I tillegg har noen vitenskapelige tidsskrifter satt opp farten kraftig. Mens det normalt kan ta måneder og år fra en artikkel blir sendt inn til et tidsskrift til den blir publisert, sier redaktør Edward Campion i New England Journal of Medicine til nettstedet Wired at det nå kan ta under 48 timer.

Forskningen går altså mye fortere enn vanlig. Men kan du stole like mye på korona-forskning som blir til så raskt som på «vanlig» forskning?

Norske sykehus er med

I et innlegg i Drammens Tidende skriver Lars Heggelund, forskningssjef ved Drammen sykehus, på kort tid ble med i flere forskningsprosjekter knyttet til koronaviruset.

Leger og forskere ved Oslo universitetssykehus vil teste ebolamedisinen remdesivir mot koronaviruset. Bildet illustrerer at en gruppe leger og forskere ved sykehuset forteller om det finnes en medisin mot covid-19 i dag.
Leger og forskere ved Oslo universitetssykehus vil teste ebolamedisinen remdesivir mot koronaviruset. Bildet illustrerer at en gruppe leger og forskere ved sykehuset forteller om det finnes en medisin mot covid-19 i dag. Terje Pedersen / NTB Scanpix

Ett av prosjektene, som handler om covid-19-pasienter, ble godkjent på rekordtid. Et annet, i regi av Verdens helseorganisasjon, handler om å teste ut den betennelsesdempende medisinen hydroklorokin på koronasyke. I tillegg har Oslo universitetssykehus søkt om å få teste ut den ikke-godkjente ebolamedisinen remdesivir på koronasyke.

Hvor lenge overlever viruset?

22. mars la NRK-profilen Fredrik Solvang ut en video på Instagram. Her omtalte han en artikkel som ble publisert i New England Journal of Medicine. Forskerne bak artikkelen hadde kommet frem til at koronaviruset kunne overleve tre timer i luften, 24 timer på papp og i opptil tre døgn på stål.

Men hvor sikker bør man være på at viruset faktisk kan overleve så lenge?

– Det kommer mange publikasjoner, og det er viktig at man vurderer kvaliteten på studien og settingen dataene ble samlet inn i, skriver konstituert avdelingsdirektør Hanne Eriksen Volle ved FHI i en e-post til Faktisk.no.

I Dagens Medisin uttaler flere medisinere seg om studien Solvang viste til. De sier blant annet at studien det er snakk om undersøkte hvor lenge virus kan overleve i små, svevende dråper (såkalte aerosoler). Det er ikke helt det samme som hvor lenge viruset kan overleve i luften.

Faktisk.no har laget en video om hvor lenge koronaviruset kan overleve på forskjellige flater:

Ment for andre eksperter

Før en artikkel blir publisert i et vitenskapelig tidsskrift, er det vanlig at andre forskere som er eksperter på området går gjennom metoden som er brukt og sjekker om resultatene stemmer. Det er dette som kalles fagfellevurdering. Selv om metoden ikke er feilfri, er den likevel en av de viktigste formene for kvalitetssikring i forskningsverdenen.

Det heller ikke uvanlig at en studie blir lagt frem for diskusjon på konferanser og seminarer før den blir sendt inn til et tidsskrift.

Artikler som blir lastet opp på plattformer som MedRxiv og BioRxiv, har ikke nødvendigvis blitt kvalitetssikret på denne måten. Det betyr ikke at det er fritt frem for alle. For å laste opp en artikkel til MedRxiv, må man for eksempel oppgi om kliniske studier er godkjent, at pasienter har samtykket til å bli med i et forsøk, og oppgi interessekonflikter, skriver nettstedet Science.

John Arne Røttingen er administrerende direktør i Norges forskningsråd. I 2015 ledet han arbeidet med å teste ut ebolavaksinen rVSV-ZEBOV i felt.

John-Arne Røttingen er direktør i Norges forskningsråd.
John-Arne Røttingen er direktør i Norges forskningsråd. Vidar Ruud / NTB Scanpix

Hensikten med plattformer som MedRxiv er at andre forskere skal gi tilbakemeldinger på tidlige versjoner av vitenskapelige artikler. På spørsmål om man bør stole på denne forskningen i samme grad som den som blir publisert i fagfellevurderte tidsskrift, svarer Røttingen:

– Nei. Det er snakk om deling før fagfellvurdering.

Faktisk.no har tidligere sett på en påstand om at koronaviruset er menneskeskapt. Påstanden var basert på en artikkel som ble delt på BioRxiv, der den fikk skarp kritikk:

Siden artiklene som lastes opp på nettsider som MedRxiv og BioRxiv, ikke er fagfellevurdert, bør legfolk være forsiktige med å omfavne det som står i dem. Disse nettstedene er derfor best egnet for andre eksperter, ifølge Røttingen:

– Det er først og fremst et verktøy for deling til andre fagfeller, ikke en plattform for deling til menigmann.

Forskning i media

Siden forskningen på koronaviruset beveger seg fortere enn vanlig, og handler om et tema som opptar de fleste, kan den også bli omtalt i media. Røttingen anbefaler på generelt grunnlag å undersøke hva slags studie det er snakk om:

– Når man leser om forskning i media, bør man undersøke om studien det er snakk om er publisert et sted, og i så fall hvor. Er den fagfellevurdert, for eksempel?

Når man leser om ny forskning i media, har Røttingen følgende råd:

– Utgangspunktet er å forholde seg til fagfellevurdert og publisert forskning.

Man bør altså være forsiktig med å tro på forskning som bare er lastet opp på nettet, siden den ikke nødvendigvis er kvalitetssikret.

Reklamerer for seg selv

En av artiklene som er lastet opp til BioRxiv handler om et antistoff mot koronaviruset som forskere ved det nederlandske Erasmus University Medical Center har undersøkt.

Studien er omtalt på senterets egne nettsider, Erasmus Magazine, og Faktisk.no har fått noen tips om artikkelen fra lesere som lurer på om denne medisinen vil virke. I artikkelen sier Frank Grosveld, som er professor i cellebiologi, at antistoffet ikke er testet på mennesker enda, men gir uttrykk for optimisme.

Ifølge Erasmus Magazine er artikkelen til vurdering i tidsskriftet Nature, et av verdens mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrift.

Grosveld sier også at de har inngått et samarbeid med legemiddelselskaper for å teste ut om antistoffet er egnet til medisinsk bruk.

Røttingen i Forskningsrådet maner til varsomhet rundt denne typen artikler:

– Det er ganske typisk at en forskningsinstitusjon reklamerer for seg selv på denne måten, sier Røttingen.

– Forskningsnytt som blir laget av institusjonen selv er en del av deres egen branding. Forskningsinstitutter er ikke noe bedre enn andre aktører, for eksempel kommersielle, på dette området, fortsetter han.

Betyr ikke at en medisin er på trappene

Ifølge Røttingen bør man ikke bruke artikler som den Erasmus Magazine publiserte som kilder til nyheter om forskning, selv om de omtaler studier som er til vurdering i prestisjetunge tidsskrifter.

– Vitenskapelige tidsskrifter kan publisere artikler som inneholder eller analyserer lovende data om forsøk på for eksempel dyr eller celler. Dette er ikke det samme som at et legemiddel eller en vaksine mot koronaviruset er på trappene

Bildet viser Mikrobiologisk laboratorium ved Ullevål sykehus under svineinfluensaepidemien i 2009.
Bildet viser Mikrobiologisk laboratorium ved Ullevål sykehus under svineinfluensaepidemien i 2009. Berit Roald / NTB Scanpix

At en studie av et stoff som kan ha en virkning mot koronaviruset blir publisert i et tidsskrift, betyr ikke at en medisin er like rundt hjørnet:

– Disse studiene viser gjerne mulige effekter av en ny behandling, ikke at en ny behandling er i ferd med å bli lansert, sier Røttingen i Forskningsrådet.

Ofte er det snakk om resultater fra studier på celler eller på dyr. Det er altså ikke nødvendigvis tilfelle at resultatene er lovende for behandling av sykdom hos mennesker.

– Selv om en artikkel om et mulig legemiddel eller antistoff har blitt publisert i et tidsskrift, må disse gjennom grundige kliniske utredninger før de kan bli tatt i bruk. Det tar tid, sier Røttingen.

De kliniske utredningene skal blant annet vise at et legemiddel har god nok effekt mot en sykdom og at de ikke har for store bivirkninger. Det kan ta over et år før slike utredninger er ferdige.

Du bør altså ikke tro at en medisin eller vaksine mot covid-19 er like rundt hjørnet, selv om du har lest at forskere har gjort lovende funn

Viktig kunnskap

Forskningen på koronaviruspandemien foregår i praksis i sanntid. Selv om resultatene ofte er mer usikre enn det som er vanlig i forskningsverdenen, betyr ikke det at de ikke har verdi, ifølge Røttingen:

– Det er nyttig for fagmyndigheter og lignende å få sanntidsoppdatert kunnskap, siden det i mange tilfeller er den beste kunnskapen vi har om koronaviruspandemien.

Et eksempel er en studie av dødeligheten til koronavirussykdommen covid-19 blant passasjerene på cruiseskipet Diamond Princess. Forfatterne forsøker å vise at man kan forbedre anslag av dødeligheten av covid-19 i Kina ved å ta utgangspunkt i det vi vet om passasjerene ombord på dette cruiseskipet.

– Denne studien er god, fordi den viser hvordan dødsraten kan over- og undervurderes. Det kan være at detaljer i metoden vil bli rettet på etter fagfellevurdering, men dette er viktig forskning, sier Røttingen, som understreker at han kjenner hovedforfatterne av studien.

Endringslogg
  • Rettet skrivefeil.

Se alle artikkelendringer på Faktisk.no

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold