Kan man avholde valg i Ukraina nå?

USAs president, Donald Trump, kom onsdag med flere uttalelser om Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Trump påstod blant annet at Zelenskyj er en diktator, at han gjør det dårlig på meningsmålingene i Ukraina og at han nekter å gjennomføre valg. 

Uttalelsene har møtt sterke reaksjoner i flere andre land. Trumps påstander har blant annet blitt faktasjekket av britiske BBC Verify. De peker på unntakstilstanden som er erklært i landet som en forklaring på hvorfor det siste valget har blitt utsatt. Det er også et problem hvis et stort antall må samles ved valglokalene, ifølge The Guardian. 

Den britiske faktasjekken viser også til tidligere uttalelser fra Zelenskyj om at det vil holdes valg når krigen er over. 

Men kan man egentlig avholde valg mens et land er i krig?

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt nyhetsbrev.

Hva forteller historien oss? 

På Dagsnytt 18 tirsdag 18. februar trakk lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Eriksen Søreide, frem at det ikke ble avholdt valg i Storbritannia under andre verdenskrig. I perioden mellom 1935 og 1945 ble det ikke avholdt valg blant befolkningen, men det ble dannet en samlingsregjering i 1940, ledet av Winston Churchill. 

Stein Tønnesson ved fredsforskningsinstituttet PRIO skriver i en e-post til Faktisk.no at det finnes eksempler på land som har gjennomført valg mens det har pågått konflikter. Det er likevel tvil om hvor rettferdige disse valgene var.

For eksempel ble det avholdt folketingsvalg i Danmark i 1943, i samme periode som landet var okkupert av Tyskland. Valget kan ikke ansees som fritt og rettferdig. Avisene ble oppfordret til å støtte den sittende samlingsregjeringen, og det var ikke tillatt å kritisere den tyske okkupasjonsmakten. 

Etter andre verdenskrig ble det avholdt flere valg i Sør-Vietnam under vietnamkrigen som varte fra 1959 til 1975. Ikke alle tilfredstilte kravene til frie valg, ifølge fredsforskeren. 

– Valget i 1967 var mer åpent enn de andre valgene med reelt valg mellom flere kandidater, men trolig ganske mye fusk, skriver Tønnesson. 

I nyere tid har blant annet valget i Myanmar utløst militær konflikt etter at den øverste lederen for militæret i landet, Min Aung Hlaing, gjennomførte et kupp dagen nasjonalforsamlingen trådte sammen. 

– Han har lenge hatt til hensikt å arrangere nyvalg, og Kina ivrer for det, men det er svært vanskelig å holde valg når store deler av landet er kontrollert av ulike væpnede grupper, forteller Tønnesson.

– Nærmest umulig å avholde valg i Ukraina

Det forrige valget i Ukraina ble gjennomført i 2019. Den gang vant Zelenskyj med 73 prosent av stemmene. 

Ved en normal situasjon skulle det neste valget blitt gjennomført innen våren 2024, men på grunn av unntakstilstanden som er erklært i landet, er det utsatt. 

Så lenge unntakstilstanden gjelder i landet er det forbudt å avholde valg. Det kommer frem i Ukrainas krigslov, som ble utarbeidet i 2015, etter at situasjonen tilspisset seg øst i landet. 

Krigsloven er også den loven som gjør det mulig for regjeringen å innkalle soldater. En oppheving av unntakstilstanden kan derfor være en utfordring. 

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Carl Henrik Knutsen, forteller at det er flere utfordringer for Ukrainas gjennomførelse av et eventuelt valg. Han sier at det vil være nærmest umulig å avholde rettferdige valg i områdene som er okkupert av Russland, det vil også være en stor sikkerhetsrisiko. 

– I tillegg er det en stor del av befolkningen som er på flukt og befinner seg i andre deler av Europa, så det vil være en stor logistisk utfordring å gjennomføre et valg, sier Knutsen. 

– Om det er trygt å stemme vil påvirke hvem som stemmer, og dermed valgresultatet, fortsetter han. 

Hva som er legitime grunner til å utsette et valg er noe som ofte blir diskutert i demokratilitteratur, ifølge Knutsen. Han mener at Ukrainas situasjon gjør en utsettelse forståelig, siden en gjennomføring av valget ville møtt mange utfordringer. 

I sin uttalelse kalte Trump Zelenskyj for diktator fordi han ikke ville arrangere valg. Knutsen mener det er en misforståelse at gjennomføring av valg er lik demokrati. 

– De aller fleste autoritære regimer i dag holder valg, de er bare ikke frie og rettferdige. Det som er poenget med demokratiet er at det skal være reell konkurranse mot makten, alle skal ha mulighet til å delta, og det skal være like vilkår for den konkurransen, forklarer Knutsen.