Kan Matt Gaetz bli justis­mi­nister i USA?

Forrige uke kom nyheten om at påtroppende president Donald Trump nominerer den tidligere kongressrepresentanten Matt Gaetz til justisminister.

Gaetz føyer seg inn i rekken av Trump-allierte som nå kan komme til å få nøkkelroller i den nye administrasjonen. Nominasjonen har fått flere til å heve øyenbrynene, også innad i Det republikanske partiet.

Republikaner og tidligere sikkerhetsrådgiver for Trump, John Bolton, har omtalt det som «den verste ministerkandidatutnevnelsen i amerikansk historie».

«Gaetz kommer ikke til å bli godkjent, det vet alle», sa tidligere republikansk speaker, Kevin McCarthy til Bloomberg.

Er det i det hele tatt mulig for Gaetz å bli justisminister, og hvorfor er han så kontroversiell?

Seksuelle krenkelser og menneskehandel

I 2021 startet etikkomiteen i Representantenes hus en granskning av flere alvorlige anklager mot Matt Gaetz. Det er snakk om påstander om seksuelle krenkelser mot en 17 år gammel jente, bruk av ulovlige rusmidler, forsøk på å hindre myndighetenes etterforskning av ham selv, og at han skal ha mottatt upassende gaver.

Han har også vært anklaget for å ha delt upassende bilder og videoer med kongressmedlemmer, for å ta imot bestikkelser og for å bruke partiets valgkampmidler til personlige formål, men disse ble fjernet fra granskningen tidligere i år.

Gaetz har tidligere vært under politietterforskning for menneskehandel, sammen med sin venn og tidligere partifelle Joel Greenberg. Anklagene gikk ut på at Gaetz og Greenberg skal ha betalt mindreårige jenter og eskorter penger og gaver i bytte mot sex.

Gaetz har hele veien benektet anklagene, og kalt det en svertekampanje. Gaetz ble aldri straffeforfulgt, mens Joel Greenberg ble dømt, og soner i dag en fengselsstraff på 11 år.

Nylig trakk Gaetz seg som kongressrepresentant, og fikk dermed stanset etikkgranskningssaken mot seg. Beslutningen om å trekke seg fra Representantenes hus kom to dager før etikkomiteen skulle offentliggjøre en rapport om saken.

Omstridt i eget parti

Etikkgranskningen og politietterforskningen kommer på toppen av en rekke kontroverser som har gjort Gaetz omstridt, også innad i eget parti.

I 2018 vakte han oppsikt da han inviterte Chuck Johnson, en kontroversiell figur anklaget for å ha fornektet Holocaust, til presidentens årlige oppsummering til Kongressen – State of the Union-talen.

Under en høring om våpenvold i 2019 forsøkte han å få fjernet to fedre som hadde mistet sønnene sine i en masseskyting. Fedrene protesterte mot at Gaetz koblet våpenvold til ulovlig innvandring.

Mest kjent er han kanskje for å ha stått i spissen for å fjerne den daværende republikanske speakeren, Kevin McCarthy, fra Representantenes hus, noe flere av partifellene var sterkt imot.

Må godkjennes av Senatet

USA-ekspert og jurist, Sofie Høgestøl, sier til Faktisk.no at det er de republikanske senatorene som vil bli avgjørende for hvorvidt Gaetz får justisministerposten. Andre republikanere, som McCarthy og Bolton, har ingen makt over avgjørelsen.

Når en ny president tiltrer, er det Senatets oppgave å godkjenne eller avvise presidentens utnevnelser. For å bli valgt, må Gaetz ha flertall, det vil si 51 av 100 stemmer. Republikanerne har allerede sikret seg et flertall på minst 52 av de 100 setene, og Gaetz har dermed gode utsikter.

Men over halvparten av de republikanske senatorene tror ikke Matt Gaetz vil bli godkjent, ifølge kilder NBC har snakket med i Senatet og i partiet for øvrig.

For også innad i Senatet er det kritiske stemmer fra republikansk hold. Det gjelder særlig representanten fra Alaska, Lisa Murkowski, som har sagt at hun ikke anser Gaetz for å være en seriøs kandidat, og Susan Collins fra Maine, som har sagt hun er «sjokkert» over forslaget.

Høgestøl sier republikanerne vil få et såpass robust flertall i Senatet, at Gaetz faktisk kan koste på seg å tape de to stemmene til Murkowski og Collins.

– Hvis alle andre stemmer på Matt Gaetz, blir han justisminister. Så akkurat nå handler kampen om hvem som kan telle til femti.

Selv hvis det blir dødt løp i Senatet, blir Gaetz trolig justisminister, forklarer Høgestøl.

– Blir det 50/50, er det opp til visepresidenten å avgjøre. Og vi må jo tro at J. D. Vance kommer til å godkjenne Matt Gaetz, sier hun.

– En politisk avgjørelse

Den republikanske senatoren Markwayne Mullin har bedt om å få tilgang på rapporten fra etikkomiteen i Representantenes hus. I et intervju med NBC sier Mullin at Senatet må vurdere rapporten før de kan godkjenne Gaetz som justisminister.

Men selv om anklagene skulle vise seg å stemme, kan Gaetz likevel bli godkjent.

Sofie Høgestøl beskriver avgjørelsen som politisk, og ikke juridisk. Hun sier man ikke skal undervurdere presset republikanske senatorer er under, for å støtte Trumps utnevnelser, og beskriver Trump som en samlende figur etter partiets nederlag i 2012.

– Trump har gjort noe ingen andre i partiet har klart på 20 år, nemlig å vinne et flertall av stemmene nasjonalt. Jeg tror hans argument nå er: «Jeg har folkets støtte, så jeg skal ha mine folk», sier Høgestøl.

Hun mener republikanske senatorer risikerer mye ved å motsette seg Trump, spesielt i en offentlig avstemning, som dette er. For å blokkere Gaetz kreves minst fire republikanske stemmer imot, men Høgestøl er ikke sikker på om det finnes nok senatorer som er villige til å gå offentlig ut og underkjenne utnevnelsen.

Slik kan Trump omgå Senatet

Men Trump har enda en mulighet til å sikre seg Gaetz og de andre utnevnelsene, selv hvis flertallet i Senatet skulle stemme mot.

Den amerikanske grunnloven åpner nemlig for at utnevnelser kan godkjennes uten Senatets samtykke, gjennom såkalte «recess appointments», eller ferieutnevnelser. Det går ut på at Senatet trer til side i minst i ti dager, og er ment som en slags nødløsning dersom det er fare for at viktige stillinger ikke blir fylt i tide.

Trump fremhevet dette poenget i en post på Truth Social, hvor han påstod at uten ferieutnevnelser «kommer vi ikke til å få folk godkjent i tide», og at «vi må fylle posisjonene UMIDDELBART».

De siste årene har Senatet motarbeidet slike ferieavtaler, ved å holde såkalte «pro-forma» sesjoner, altså korte møter, der ingen avgjørelser blir tatt.

Etter at tidligere president Barack Obama brukte denne retten til å gjøre en rekke kontroversielle utnevnelser i 2014, har Høyesterett styrket Senatets mulighet til å motarbeide slike utnevnelser.

Trump trenger godkjennelse fra senatslederen, John Thune, dersom han skal benytte seg av retten til ferieutnevnelser. Thune har tidligere vært sterkt kritisk til Trump, og har ennå ikke sagt at han vil godkjenne en slik pause. I et intervju med Fox News sa han imidlertid at han håpet det ikke blir nødvendig, men at han holder alle muligheter åpne.