KI-generert anker med egen nyhetsfeed

På sosiale medier deles nyheter nå gjennom nyhetsankere generert av kunstig intelligens. Flere rapporter hevder at dette er et fenomen som kan bli vanligere i tiden fremover.

Hvordan ser formidlingen ut, og kan dette påvirke valg?

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt nyhetsbrev.

Norske «Ingrid»

Et eksempel på KI-generert nyhetsformidling er den norske boten «Ingrid» som dukket opp på flere plattformer i midten av februar. Profilen har kun et par hundre følgere fordelt på flere plattformer. Men noe av innholdet er blitt delt videre til et større publikum. 

Avsenderen legger ikke skjul på at formidlingen er generert ved hjelp av kunstig intelligens. Selve innholdet som formidles er i stor grad basert på andre kilder og noe eget journalistisk arbeid. 

Det er en rekke trekk som skiller «Ingrid» fra redaktørstyrte medier. 

Sakene som formidles av boten handler for det meste om innvandring, kriminalitet og energipolitikk. Kildene som ligger til grunn for nyhetssakene inkluderer både redaktørstyrte medier og alternative medier, der det ikke alltid kommer frem hvem som står bak sakene. 

Brukeren går også lenger enn andre medier når det kommer til identifisering i straffesaker. Her har Faktisk.no sett flere tilfeller av mulige presseetiske brudd. 

Hvem står bak kontoen?

En annen forskjell mellom Ingrid og andre medier er at det ikke kommer frem hvem som står bak innholdet. I profilbeskrivelsen på sosiale medier vises det kun til en e-postadresse. 

Våre henvendelser til denne e-postadressen har ikke blitt besvart. Derfor har vi sett nærmere på hvem som deler innholdet videre på sosiale medier.

Kontoen begynte å legge ut videoer i midten av februar 2025, men allerede 5. februar ble videoer av Ingrid delt på Facebook av en side kalt «Vi som støtter Norgesdemokratene». Denne siden har 65 000 følgere. 

I innlegget til støttegruppen kunne man lese «Møt Ingrid, vårt nyhetsanker generert ved hjelp av kunstig intelligens. Hun jobber 24/7 og vil lese bokanmeldelser og nyhetssaker».

Gruppen som har postet dette innlegget er tydelig på at de ikke er den offisielle kanalen til det nasjonalkonservative politiske partiet Norgesdemokratene, og har markert profilen sin som satire. 

Vi har forsøkt å kontakte avsenderen via e-postadressen og telefonnummeret profilen oppgir på brukeren sin. Foreløpig har vi ikke fått noe svar. 

På X har «Ingrid» republisert innhold fra lederen i Norgesdemokratene. 

Faktisk.no kontaktet Norgesdemokratene med spørsmål om hvorvidt de er involvert i produksjonen, og hva de tenker om at anonyme profiler laget med kunstig intelligens deler politikken deres. 

I en e-post til Faktisk.no skriver politisk nestleder i partiet Øyvind Eikrem at de ikke produserer videoene.  

– Hvem som produserer innhold for «IngridBot01» klarer nå sikkert Faktisk å finne ut av selv. Men Norgesdemokratene er det ikke. Vi ønsker selvfølgelig å nå ut til flest mulig med vårt politiske budskap. Det gjør alle partier, skriver Eikrem. 

Enighet om å ikke publisere KI-generert innhold

Problemstillingen rundt nyheter og politisk innhold generert med kunstig intelligens har blitt diskutert tidligere. Før årets valg har stortingspartiene signert en avtale om å ikke spre deepfakes og desinformasjon generert med KI. 

Selv om «Ingrid» er KI-generert, er ikke boten nødvendigvis noe som omfattes av denne avtalen.  

Men det finnes eksempler på KI-genert innhold av politikere som har blitt spredt på sosiale medier. I 2024 delte Dansk Folkeparti en video som tilsynelatende viste en pressekonferanse med statsminister Mette Frederiksen, som de hadde fremstilt med kunstig intelligens. 

KI for å påvirke valg

I februar 2025 ble det publisert en rapport fra en ekspertgruppe på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet. Rapporten «Kunstig intelligens og demokratiske valg» undersøkte hvordan ny teknologi som KI gir muligheter for påvirkning av valg. 

Nordmenns tillit til redaktørstyrte journalistiske medier er i utgangspunktet høy, og en stor andel av befolkningen oppsøker plattformer som nettaviser, tv og radio for å få med seg nyheter og politikk. Rapporten trekker likevel frem at noen grupper bruker de tradisjonelle mediene mindre, og i større grad bruker sosiale medier. Ifølge rapporten blir sosiale medier som kilde til nyheter stadig vanligere, også blant eldre. 

Reuters Institute peker i sin rapport «Digital News Report 2024» på en fremvekst av nyhetsprofiler som gjerne kan ha større rekkevidde enn redaktørstyrte medier og deres profiler, særlig i USA.

Rapporten undersøkte også lesernes holdninger til kunstig intelligens i produksjon og formidling av nyheter. De trakk frem at publikum er mer kritiske til realistiske bilder og videoer fremstilt med kunstig intelligens. Amerikansk forskning viser dessuten at unge sliter mer med å skille mellom falskt og sant innhold på nett. 

En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt viser at internasjonalt så har bruken av KI-genererte nyhetsankere, videoer og memes økt i påvirkningsoperasjoner. 

KI-genererte nyhetsankere har blitt brukt under kinesiske påvirkningsoperasjoner. Blant annet videoer som omtaler Taiwan har blitt laget med KI. 

Er dette fremtiden? 

«Ingrid» er et av de første KI-genererte nyhetsankerne i Norge, men det finnes eksempler på andre bruksområder for teknologien i det norske informasjonslandskapet. 

NRKbeta omtalte i februar den norske nettsiden Viasport.com, som bruker KI for å dekke sport. Siden kan ifølge dem selv produsere 350 nyhetssaker om dagen, og alt innholdet er laget ved hjelp av KI. Viasport har en egen tv-kategori, der man kan finne et KI-generert nyhetsanker.

Aftenposten omtalte tidligere i år amerikanske Channel 1, som etter planen skal lansere en tv-kanal med KI-genererte verter som presenterer nyhetene. Gründeren for selskapet, Adam Mosam, hevder innholdet kanalen publiserer skal være kvalitetssikret, og ikke generert av KI. 

I Mexico har kringkasteren Grupo Fórmula utviklet flere «nyhetsankere» som formidler nyheter på sosiale medier. Målet med prosjektet er å nå ut til unge som ikke benytter seg av tradisjonelle medier. 

I Sverige har det tidligere oppstått en nettside med KI-generert tekst, som spredte saker som inneholdt falsk informasjon. Den svenske siden publiserte i tillegg kommentarartikler fra flere skribenter uten at de selv var klar over delingen.