Klima­jour­na­listikk langt unna folks hverdag

Rett før stortingsvalget 2021 var klimaet det nest viktigste spørsmålet for norske velgere, ifølge Norstat. Kun sosiale forskjeller var mer avgjørende.

Til tross for at klimaendringene er et av vår tids mest avgjørende saksfelt, så er det mange nordmenn som ikke helt går med på premissene om omfanget av klimaendringene og i hvor stor grad endringene er menneskeskapte. I en rekke undersøkelser de siste årene kan vi se en stabilt høy forekomst av klimaskepsis i Norge.

Både i tall fra Norsk medborgerpanel (omtalt av Faktisk.no her), Peritia-undersøkelsen fra King’s College London og Medieundersøkelsen 2022 viser det seg at andelen klimaskeptikere er høy i Norge: om lag én av fire nordmenn er skeptiske til at klimaendringene er menneskeskapte. Ifølge Peritia-undersøkelsen betyr det at vi er på Europa-toppen i klimaskepsis.

Disse tallene var grunnlaget for en artikkelserie Faktisk.no publiserte tidligere i vår. Der beskrev vi hvem klimaskeptikerne er og faktasjekket de vanligste argumentene de bruker for å avvise at klimaendringer er menneskeskapte.

Rapport om norsk klimadekning

Det faktum at Norge ligger helt i Europatoppen når det gjelder klimaskepsis, altså at vi har størst andel som er i utakt med vitenskapen, reiser noen interessante spørsmål om norsk offentlighet. Ett av dem er hvilken klimadekning som finnes i norske medier.

Med dette som utgangspunkt har Faktisk.no i samarbeid med Institutt for journalistikk ved OsloMet analysert norsk klimajournalistikk.

Resultatet er rapporten «Norsk klimaskepsis og norsk klimajournalistikk», og den kan leses her.

Metode og analyse

Rapporten bygger på et datasett som består av 30 000 artikler publisert mellom januar 2021 og juni 2022. I utvalget er det utelukkende redaksjonelle medier som er med. Innsamlingen er gjort av selskapet Web64, og klimaartikler er identifisert ved hjelp av en ordliste. Språkmodeller er brukt for å identifisere tematikk og å kategorisere artiklene.

Hovedfunnene er:

• Internasjonale hendelser dominerer norsk klimadekning
• Det er en betydelig andel meningsstoff målt opp mot nyhetsstoff
• Klimadekningen hos lokale og regionale medier stort sett er dominert av NTB-stoff (og dermed ikke spesielt lokalt vinklet)
• De relativt få lokale klimasakene er sjelden vinklet på konsekvenser av klimaendringer.

Klima med potensial til å være bra lokalstoff

Hos Landslaget for lokalaviser (LLA) bekrefter redaksjonell fagmedarbeider Laila Borge at landets lokalaviser nok ikke har har mye rent klimastoff.

– De dekker riktignok saker av betydning for klimaendringene, som nedbygging av natur og utbygging av fornybar energi, og disse kunne oftere vært satt inn i en klimakontekst. Journalistene har ofte mer enn nok med å dekke det daglige nyhetsbildet, men vi ser en stor vilje til å jobbe mer med undersøkende journalistikk, blant annet om klima, sier hun.

I den sammenheng viser Borge til det såkalte plastprosjektet som LLA i vår gjennomførte i samarbeid med Investigate Europe og Senter for undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen. 22 aviser publiserte da over hundre saker om plastavfallets utfordringer, og tilbakemeldingene fra journalistene var at de ønsker flere slike prosjekter å jobbe med.

Og selv om lesertallene for plastsakene var sånn midt på treet ifølge Borge, så viste det seg at tallene steg de gangene journalistene fant lokale vinklinger.

– Det kan oppleves vanskelig å finne de helt lokale vinklingene på klimastoff, men vi mener absolutt at det er mulig, sier Laila Borge.

Hun tenker da blant annet på at både reduksjonen av klimagassutslipp og tilpasninger til klimaendringene må skje lokalt:

– Derfor kommer nok klima til å være med i miksen av temaer som vi skal hjelpe lokalavisene med å finne gode, lokale vinklinger på fremover.

Nært og personlig gir best Nationen-tall

Blant riksavisene som har prioritert klimadekningen høyest de siste årene, er Nationen. Ansvarlig redaktør Irene Halvorsen sier til Faktisk.no at avisen får mest lesning på klimajournalistikken når den blir nær og personlig.

– «Kode Rød» og «Klima-alarm» blir sjelden godt lest hos oss. De mer jordnære sakene – bokstavelig talt – går ofte langt bedre, sier hun og trekker fram artikler som tematiserer jordbrukets håndtering av tørke, et møte med en bonde hvis låve er «verdens første bygg med karbonnegativ betong» og en sak om hvordan man i landbruket kan tjene på å være klima- og miljøvennlig.

– Vi jobber for å skrive om klima og miljø på en måte som gjør at leserne opplever det nært og relevant. Debatten om kosthold er et typisk eksempel, sier Irene Halvorsen.

Hun peker også på at klimaendringene kan merkes i norske lokalsamfunn, og i slike tilfeller er klimastoff det samme som distriksstoff.

– Kraftige og større nedbørsmengder øker risikoen for ras og andre alvorlige hendelser, lengre tørkeperioder øker risikoen for alvorlige branner, er blant eksemplene Halvorsen trekker fram.

Det nasjonale som en konsekvens av det internasjonale

Nationen er også opptatt av å forklare sammenhengen mellom nasjonalt klimastoff og internasjonale hendelser. Halvorsen peker på hvordan indirekte konsekvenser av klimaendringer, som forstyrrelser i verdenshandelen, endringer i verdens matsystemer, migrasjon og lignende også kan bli merkbart i Norge, og dermed viktig for norske avislesere.

Men også i norske lokalsamfunn merker man klimaendringene. Kraftige og større nedbørsmengder øker risikoen for ras og andre alvorlige hendelser, lengre tørkeperioder øker risikoen for alvorlige branner.
Ifølge Irene Halvorsen har Nationen de siste 30 dagene publisert 61 saker tagget med klima. I snitt ble disse sakene lest mer enn gjennomsnittet for saker om politikk.

– Men en del av klimastoffet blir likevel nokså dårlig lest – noe som for øvrig gjelder annen tematikk hos oss også. Så vi jobber kontinuerlig både med å prioritere og vinkle enda bedre, sier hun.