Kraftig fall i plast­pose­salget, men hva så?

I sommer økte prisen på plastbæreposer i de fleste dagligvarebutikker fra tre kroner til fire kroner og 25 øre.

Det er for å få oss til å bruke færre plastposer, og dermed blant annet minske mengden av plast som havner i havet.

Men funker det? Og hva har dette egentlig å si for miljøet?

Forpliktet til å redusere forbruket

Prisen på plastbæreposen er det butikkjedene som setter selv, og det er ikke gitt at prisen vil være lik i alle butikker til enhver tid.

I 2015 kom EU med det såkalte plastposedirektivet. Medlemslandene og EØS-landene ble forpliktet til å redusere bruken av lette plastbæreposer tynnere enn 50 mikrometer og som ofte brukes bare én gang. Det er altså snakk om poser som primært brukes til å frakte varer i.

Direktivets hovedmål er å bekjempe de negative miljøkonsekvensene knyttet til plastbæreposer. Dette inkluderer å redusere forsøpling, spesielt i havet, redusere avfallsmengder, og sikre en mer effektiv utnyttelse av ressurser.

I tillegg til en generell forpliktelse om reduksjon, må landene enten ha et reduksjonsmål på 40 poser per person innen utgangen av 2025, eller sikre at plastposer ikke er gratis.

Norske myndigheter har ikke innført et spesifikt måltall for antall poser per person, men et forslag fra EU-kommisjonen kan potensielt endre dette i fremtiden. Det skal vi komme tilbake til.

Derfor økte prisen på plastbæreposer

For å imøtekomme kravene i plastposedirektivet, ble Handelens Miljøfond opprettet i 2017. Det er et privat fond, og de fleste større norske varehandelsbedrifter er medlemmer. Handelens Miljøfonds medlemmer bidrar med en kontingent for hver omsatte plastbærepose i Norge. Midlene som dette private fondet samler inn, øremerkes miljøtiltak knyttet til plast og forsøpling.

Denne sommeren ble kontingenten doblet fra én krone til to kroner. Som et resultat økte dagligvarekjedene prisen på plastbæreposer for å dekke kostnadene knyttet til kontingenten og merverdiavgiften.

I januar 2024 er det planlagt en ytterligere økning i kontingenten til tre kroner per plastbærepose. På grunn av konkurransehensyn vet man imidlertid ikke hva butikkene betaler for plastbæreposer fra produsentene, eller hvor mye de eventuelt tjener på hver enkelt pose. Derfor kan man ikke forutsi fremtidige priser på plastbæreposer.

Ferske tall viser nedgang etter prisøkning

Medlemmene i Handelens Miljøfond omsetter nær 90 prosent av alle plastbæreposer som blir solgt i Norge.

Etter prisøkningen denne sommeren rapporterte flere kjeder om nedgang i salget av plastposer. For eksempel kunne Kiwi rapportere om en reduksjon på hele 30 prosent.

Denne uken offentliggjorde Handelens Miljøfond posetall for Norgesgruppen, Rema og Coop. Tallene er ikke justert for volum i varehandel, altså hvor mye varer som selges. For en av kjedene viser tallene antall poser sendt til butikk, mens de to andre viser solgte poser. Det kan gjøre at reduksjonen virker noe mindre i august enn den reelt er, opplyser Handelens Miljøfond.

Det er store sesongvariasjoner i posesalget, men hvis man sammenligner salget i august i år og i fjor, har det vært et fall på rundt 31 prosent.

Slik ser utviklingen ut fra juli 2022 til august 2023:

Det er fortsatt for tidlig å si noe om effekten av kontingentøkningen, men Handelens Miljøfond antar at forbruket vil stabilisere seg etter hvert.

Norge skiller seg ut

I fjor ble det produsert og importert 722 millioner plastposer i Norge, ifølge Handelens Miljøfond. Det vil si 132 plastposer per innbygger på ett år.

80 prosent av plastbæreposene gjenbrukes til å kaste søppel i. Av disse brukes de aller fleste som avfallsposer for restavfall. Det viser en analyse utført av Mepex Consult på vegne av Handelens Miljøfond.

Svenskene har et betydelig lavere forbruk av plastposer enn nordmenn. Det viser tall fra det svenske statlige forvaltningsorganet Naturvårdsverket. De innførte en statlig avgift på lette plastbæreposer i 2020. Prisen på plastbæreposer i butikk økte fra rundt tre kroner til rundt syv svenske kroner.

Etter at avgiften ble innført, sank antall plastposer på det svenske markedet med 25 prosent, ifølge Naturvårdsverkets årlige rapport.

Svenskene har nylig vedtatt å fjerne avgiften i 2024 siden forbruket av plastposer er vesentlig redusert.

En litteraturstudie fra OsloMet sammenlignet Norges forbruk av plastbæreposer med Sverige, Danmark og Tyskland for å få en bedre forståelse av hvorfor Norge er blant EU-landene som har høyest bruk av plastbæreposer.

I Norge er for eksempel butikktettheten stor, og det kan være en del av forklaringen på hvorfor nordmenn har brukt flere plastbæreposer enn blant annet svenskene, ifølge litteraturstudien fra 2019. I rapporten står det at det kanskje er lettere for nordmenn å svippe innom en dagligvarebutikk på vei hjem fra jobb eller andre gjøremål. Da blir handleturen i mindre grad planlagt, og man har ikke nødvendigvis med seg handleposer hjemmefra.

Ifølge studien fra OsloMet har andre studier vist at danskene handler mer enn nordmenn, og da tyder altså tallene på at de i så fall er flinkere til å bruke handlenett.

Så hvordan kan det ha seg at danskene bruker færre poser enn nordmenn?

Det kan være fordi danskene var tidlig ute med å sette inn tiltak mot forbruk av plastposer, mener rapportskriverne. Siden 1993 har man der måttet betale for plastposene, og dette kan ha påvirket dansker til å innarbeide seg en rutine om å bruke flergangsposer og handlenett, eller bruke plastbæreposen flere ganger.

At dyrere plastbæreposer kan føre til mindre forbruk, ser man også i andre land. I England ble det innført en mindre poseavgift på fem pence (55 øre) i 2015. Frem til da hadde posene vært gratis. Avgiften førte til en reduksjon fra 140 plastposer per innbygger, til 25 plastposer per innbygger i perioden 2014–2016, opplyser Norsus.

Bra for klimaet eller miljøet?

Men hva betyr det for miljøet at vi kjøper færre plastbæreposer i butikken når vi handler varer?

Fremskrittspartiet reagerte på prishoppet på plastposer og kalte det for symbolpolitikk. De mente blant annet at bomullsnett har mer materiale, og setter større miljøavtrykk enn plastposen. Andreas Brekke, forskningsleder i Norsk Institutt for bærekraftsforskning, er ikke enig at det er snakk om symbolpolitikk.

– Hvis man bare snakker om klima isolert sett, så har ikke tiltaket den store gevinsten. Men om man snakker om helheten, så er den type unødvendige engangsprodukter, som plastposer, noe av det første man kan kvitte seg med. Forsøpling og mikroplast er også et problem, og der vil tiltaket ha en stor fordel, uttalte Brekke til Dagbladet i august i år.

Vil at vi skal velge avfallsposer på rull

Plastposeforbruket bidrar til et årlig CO₂-utslipp på 59 240 tonn, ifølge Handelens Miljøfond. Det bidrar også til at vi kaster 14 048 tonn plast årlig. Dette er estimert ut ifra antall produserte og importerte poser. (De har lagt til grunn en snittvekt på ti gram på poser under ti liter og 20 gram på poser over ti liter).

Det ville vært bra for miljøet om vi går over til å bruke tynnere avfallsposer. Da bruker man mindre plast, og det fører til mindre klimagassutslipp, sier Sjur Kvifte Nesheim, analytiker i Handelens Miljøfond, til Faktisk.no.

– En plastbærepose hos dagligvarebutikkene veier omtrent 20 gram. De er laget for å tåle relativt høy vekt når vi handler. Mens en avfallspose på rull derimot, veier 8–10 gram, sier Kvifte Nesheim.

Handlenett av polyester kom best ut

Når plastposeforbruket går ned, må forbrukerne finne andre måter å bære varene hjem på. Etter prisøkningen på plastposer, har mange skaffet seg bærenett.

Det beste for miljøet er at vi bruker løsninger som vi kan bruke mange ganger, som for eksempel handlenett, sekk eller veske når vi går i butikken. Og aller helst bør vi bruke bæreløsninger vi allerede eier, fremfor å kjøpe nytt.

En studie utført av Norsk institutt for bærekraftsforskning AS (Norsus) finansiert av Handelens Miljøfond, rangerte handlenett, plastbæreposer og papirpose etter hvor stor miljøbelastning de har.

Alle sammenligningene ble gjort mot en plastpose i resirkulert plast som brukes som avfallspose etterpå.

For å kunne rangere produktene brukte de livssyklusanalyse. Det er en metode for å beregne et produkts miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet, fra uttak av råvarer til produktet ender som avfall eller som ressurser i nye produkter. Alle materialer og energikilder som brukes til produksjon, transport og vedlikehold undersøkes også. Hvor mye klimagass som slippes ut er et eksempel på noe de undersøkte.

Handlenettet er for eksempel laget av nylon eller bomull. Studien konkluderte med at handlenett av økologisk bomull må brukes mer enn 68 ganger før miljøavtrykket er på samme nivå som en plastbærepose:

I tabellen over ser vi at miljøavtrykket er enda lavere om man velger et handlenett laget av resirkulert polyester. Det må brukes minst 7,5 ganger for å være mer miljøvennlig enn en plastbærepose.

En plastbærepose som brukes fem ganger eller mer, kan konkurrere med handlenett i polyester eller nylon.

Papirposer som brukes én gang, har omtrent samlet miljøavtrykk som en plastbærepose. Men hvis man kun ser på forsøpling, er papirpose bedre enn plastbærepose.

Norsus gjorde estimater med to ulike metoder for livssyklusanalyse. De andre resultatene de kom frem til ser slik ut:

Her ser vi at forskerne kom frem til at handlenett laget av nylon må brukes minst ti ganger for å være mer miljøvennlig enn plastbæreposer.

Vanlig plastbærepose best ut i dansk studie

Danmarks Tekniske Universitet på oppdrag for den danske Miljøstyrelsen, så også på samme problemstilling tilbake i 2018. De utførte også en livsløpsanalyse av forskjellige typer plastposer, papirposer og handlenett av ulike tekstiler og komposittmaterialer.

Konklusjonen i den danske rapporten derimot, er at vanlige plastposer anses som det beste alternativet. En viktig grunn til dette, var at produksjonen har en relativt lav miljøpåvirkning sammenlignet med alternativene.

Den danske studien kom frem til at særlig gjenbruksposer av bomull har stor miljøbelastning i forbindelse med produksjonen, fordi bomullsproduksjon krever store arealer og bruker mange miljøressurser. Studien konkluderte med at handlenett av bomull må brukes hele 7100 ganger før miljøavtrykket blir på samme nivå som en plastpose. Blant gjenbruksposene kom de også frem til at polyester var best.

Den danske studien fra 2018 er derimot omdiskutert blant miljøforskere. Blant annet fordi de danske forskerne ikke hadde opplysninger om hvor mye produksjon av økologiske bomullsposer belaster miljøet. Tallene som er brukt er for konvensjonell bomull. Beregningene som ble gjort for bomullsposen, var også utdaterte og fra da klorfluorkarbongasser fortsatt var i bruk. Disse gassene ble faset ut på slutten av 80-tallet fordi man oppdaget at det skadet ozonlaget. Rapporten tok heller ikke for seg miljøbelastningen som oppstår når plastposer blir kastet i naturen.

Forslag om enda strengere krav

Det ligger an til at det i fremtiden vil bli stilt enda strengere krav til reduksjon av emballasje og mer ombruk.

EU-kommisjonen har kommet med et forslag til ny forordning om emballasje og emballasjeavfall som skal erstatte dagens emballasjedirektiv. Forslaget er sendt til Europaparlamentet og Rådet, og diskuteres nå i flere komiteer i Europaparlamentet.

Hensikten med dette forslaget er å sikre bærekraft gjennom hele verdikjeden for emballasje. De foreslåtte endringene har som mål å oppnå:

• Redusert bruk av unødvendig emballasje
• Mer ombruk og materialgjennvinning av emballasje
• Økt andel resirkulert materiale i ny emballasje
• Mindre emballasjeavfall
• Mindre bruk av helse og miljøskadelige stoffer i emballasje
• Strenge krav til produsenter for å sikre at de tar ansvar gjennom hele verdikjeden

Forordningen vil innebære strengere krav, med begrenset rom for nasjonale avvik.

Slik forslaget er nå, legger det også større forpliktelser på myndighetene for å oppnå konkrete mål for reduksjon og økt gjenbruk. Dette inkluderer forpliktelsen om at hver enkelt person ikke skal bruke mer enn 40 plastposer per år innen 2026.

Dersom vi når målet om 40 plastposer per innbygger, vil hver innbygger spare miljøet for 1 kilo plast årlig. I tillegg vil vi spare miljøet for 5197 tonn plast årlig, ifølge Handelens Miljøfond.

Det er forventet at forhandlingene i EU vil være avsluttet i løpet av første halvdel av 2024.