Legger skyld på mangfold mens Los Angeles står i flammer

I Los Angeles kjemper brannmanskap mot voldsomme branner som til nå har krevd over 20 menneskeliv og ødelagt flere tusen bygninger.

Palisades-brannen er den største, og har spredt seg over mer enn 23 kvadratkilometer. 

Selv om brannvesenet har fått kontroll over deler av flammene, forblir situasjonen ustabil, ettersom kraftig vind og tørke øker risikoen for ny spredning.

– Etter hvert som planeten vår blir varmere, blir tørkeperioder mer intense i enkelte deler av verden, forklarer Peter Kalmus, klimaforsker ved NASA, til Time Magazine.

– Kombinasjonen av tørke og høyere temperaturer fører til hyppigere og mer intense branner i disse områdene, fortsetter han.

Eaton-brannen som herjer i nord i Los Angeles, har vært den dødeligste hittil og ført til flere savnede. Mindre branner som de i Sunset, Hurst, og Kennedy har også bidratt til evakueringer og omfattende skader.

Til sammen har brannen i bydelene Palisades og Eaton rast gjennom boligområder, forårsaket store strømbrudd og påført skader som kan bli de dyreste i USAs historie.

Brannene har ikke bare ført til massiv ødeleggelse, men også intense diskusjoner om hvordan krisen er blitt håndtert. Spørsmål rundt brannvesenets kompetanse og prioriteringer preger debatten.

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Strid om tiltak

Enkelte hevder at Los Angeles Fire Department (LAFD) sine satsninger på mangfoldsprogrammet DEI – som står for mangfold (Diversity), rettferdighet (Equity) og inkludering (Inclusion), har hatt negativ innvirkning på beredskapen.

Likevel er det ingen lov som direkte krever DEI-tiltak i USA. Mange bedrifter og utdanningsinstitusjoner har likevel innført slike programmer på eget initiativ, ofte for å fremme et bedre arbeidsmiljø og speile et mangfoldig samfunn.

De siste årene har flere amerikanske delstater, som Florida og Texas, vedtatt lover som begrenser eller forbyr DEI ved offentlige universiteter. 

Kritikere hevder at DEI bidrar til det motsatte av hva man ønsker å oppnå.

Mangfold i skuddlinjen

Flere kommentatorer og store profiler på sosiale medier har pekt på DEI som en av årsakene til at brannberedskapen i Los Angeles ikke har vært tilstrekkelig.

Blant annet har X-eier og verdens rikeste mann, Elon Musk, vært på ballen. 

The Washington Post skrev 10. januar at Musk i over 80 innlegg på X har støttet flere påstander om brannen, blant annet om at LAFD «prioriterte DEI fremfor å redde liv og hjem», og at «DEI betyr at folk dør».

Musk har også antydet at brannvesenet ville håndtert krisen annerledes om ikke sjefen var en kvinne.

Faktisk.no har kontaktet presseavdelingen i X for en uttalelse fra Elon Musk om hans påstander og uttalelser knyttet til brannene i Los Angeles. Vi har foreløpig ikke mottatt svar.

Kristin Crowley, som tiltrådte som brannsjef i 2022, er både den første kvinnen og første LHBTQ-personen som har ledet LAFD.

Hennes inntreden kom i en tid da brannvesenet var preget av interne kontroverser. En av topplederne gikk av etter anklager om seksuell trakassering, og tidligere undersøkelser hadde avdekket utbredt mobbing og kjønnsdiskriminering på arbeidsplassen.

Crowley lovet å ta tak i disse utfordringene og skape et tryggere og mer inkluderende arbeidsmiljø.

Flere konservative profiler har rettet pekefingeren mot Crowley og resten av brannvesenet i Los Angeles. De har ment at mangfoldssatsingen går på bekostning av kjerneoppgaver som å sikre nok personell og ressurser til å håndtere skogbrannene. 

Blant annet har den amerikanske mediepersonligheten, Megyn Kelly, hevdet at Crowley prioriterer mangfoldstiltak fremfor å «fylle opp brannhydrantene». På sosiale medier har kontoer som «Libs of TikTok» vist Crowleys deltakelse i pride-arrangementer som angivelig tegn på dårlig ledelse.

– Statistisk sett ikke mulig

Det er ikke bare i USA at debatten har fått oppmerksomhet. Også den populære TikTok-profilen Sebastian Brevik, bedre kjent som «Baris Brevik», har engasjert seg i diskusjonen. I en video som har nesten 300 000 visninger, stiller han spørsmål rundt kvotering.

– Hva er oddsen for at de tre best kvalifiserte lederne både er kvinner og LGBTQ?, spør han retorisk i en video, hvor han viser til tre av lederne i LAFD.

Kristin Crowley er ikke den eneste i LAFDs ledelse som er kvinne og skeiv. Kristin Larson som er nestleder med ansvar for likestilling og HR, samt Jaime Brown som er avdelingsleder, representerer en del av brannvesenets satsing på mangfold.

Bildet av de tre kvinnelige lederne har blitt tatt ut av kontekst og brukes ofte i fremstillinger som gir inntrykk av at de er de eneste lederne i LAFD. 

Dette er feil. De 10 resterende lederne i brannvesenet i Los Angeles er menn.

Sammen med de elleve øvrige lederne har Crowley i LAFDs strategiplan for 2023 til 2026, understreket at DEI ikke skal gå på bekostning av beredskapen. Men heller være et supplement til å levere «eksepsjonelle offentlige sikkerhets- og beredskapstjenester».

– I dette tilfellet her så kan det være mye som tyder på at det faktisk er kvotert, fordi statistisk sett så er det ikke mulig at tre av lederne er som de er, sier Brevik i sin video og refererer til de tre kvinnelige lederne.

Brevik kommenterer også på et videoklipp fra 2019 som viser Kristin Larson snakke om bruken av DEI-tiltak i rekruttering. Ifølge Newsweek er klippet en del av en reklamepause for FOX-serien 9-1-1.

I videoen forsvarer Larson brannvesenets satsing på mangfold. Hun blir spurt om hvordan kvinnelige brannkonstablers fysiske styrke påvirker deres evne til å bære en voksen mann ut av et brennende bygg. Da svarer hun:

«Han havnet på feil sted hvis jeg må bære ham ut av en brann».

– Du svarer her direkte at du ikke er kapabel til å bære mannen ut av flammene. Da burde du dessverre ikke ha den jobben, det er i hvertfall min mening, fortsetter Brevik i sin TikTok-video etter at klippet av Larson har blitt vist.

Faktisk.no har vært i kontakt med Sebastian Brevik for en kommentar om hans uttalelser, men han har valgt å ikke uttale seg i saken.

Budsjettkutt og beredskap under press

En måned før brannene startet, advarte brannsjef Kristin Crowley om at budsjettkutt hadde svekket beredskapen. Det viser interne dokumenter i LAFD.

Hun påpekte at kutt på 17,6 millioner dollar, inkludert syv millioner i overtidsmidler, hadde begrenset muligheten til å trene og forberede seg på storskala nødssituasjoner. 

Ifølge rapporten førte kuttene til at brannvesenet måtte redusere viktige oppgaver som opplæring og inspeksjoner.

Borgermester Karen Bass avviste at kuttene har hatt en direkte innvirkning på håndteringen av brannene.

– Det ble ikke gjort noen reduksjoner som ville hatt innvirkning på situasjonen vi har håndtert de siste dagene, sa Bass under en pressekonferanse 9. januar, ifølge nyhetsbyrået AP.

Året før overskred brannvesenet budsjettet sitt med 66,6 millioner dollar, ifølge byens finansrapporter. Dette skyldtes blant annet uforutsette kontrakter, overtid og ubrukt sykefravær.

I et intervju med CBS News bekreftet Crowley at kutt i finansiering hadde begrenset avdelingens evne til å håndtere brannene «til en viss grad». 

– Vi gjorde nøyaktig det vi kunne med de ressursene vi hadde, sa hun.