Melkøya: Er det for sent å snu?

Elektrifiseringen av Melkøya-anlegget ble en av de vanskeligste sakene for Senterpartiet da de satt i regjering. Det var i august 2023 at regjeringen godkjente Equinors planer om å elektrifisere anlegget for flytende naturgass (LNG) utenfor Hammerfest.

Nå ønsker et flertall av partiene på Stortinget å stoppe elektrifiseringen, men de er ikke enige om hvordan.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har pekt på at en viktig forutsetning for elektrifiseringen var at det skulle bygges ut like mye ny kraft i Finnmark som det planlagte anlegget trenger. 

– Det er det ingenting som tyder på at skjer. Det har ikke blitt bygget noen ting til nå, og å bygge ut tre terrawattimer herfra til 2030 fremstår helt umulig, uttalte Vedum til VG onsdag. 

Overfor avisen innrømmer partilederen at han, da han satt i regjering, la han inn «masse krav og premisser» for å ikke få det bygget. Nå mener han at dette i praksis vil være umulig å oppfylle. 

Uenige om alternativet 

Ifølge NRK er det nå flertall på Stortinget for å stanse elektrifiseringen. Forslagene som ble levert i Stortinget på tirsdag, spriket imidlertid i alle retninger om hva som skal være alternativet.

Miljøpartiet De Grønne foreslo å stenge hele anlegget. Sosialistisk Venstreparti foreslo om å fange og lagre CO₂, mens Fremskrittspartiet vil utvide gasskraftverket og heller redusere kravene for utslippskutt. 

Hvis flertallet på Stortinget klarer å forenes om et vedtak om å stanse elektrifiseringen – hva er egentlig gangen videre? 

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

For seint? 

Energiminister Terje Aasland (Ap) advarer mot en snuoperasjon. Han har påpekt at 30 prosent av prosjektet er gjennomført, og at alle kontrakter er tildelt. 

Ifølge Equinor er fem milliarder kroner allerede investert i prosjektet. Totalt 13 milliarder er låst i kontrakter. 

I et leserinnlegg i Aftenposten og Altaposten skriver Oddmund Enoksen at et flertall på Stortinget neppe kan stanse elektrifiseringen. 

«De som har fått en lovlig tillatelse, har krav på å bli beskyttet mot tilfeldige politiske krumspring», skriver advokaten.

Faktisk.no har kontaktet flere eksperter for å finne ut hva slags handlingsrom politikerne har.

– Kan ikke ta fra noen en tillatelse 

Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo (UiO), som også har uttalt seg til NRK, forklarer dette til Faktisk.no: 

• Olje- og energidepartementet ga 8. august 2023 tillatelse til rettighetshaverne på Snøhvitfeltet, representert ved Equinor, til å endre utbyggingsplanen ved å elektrifisere gasskraftverket på Melkøya. 
• Dette er et forvaltningsvedtak truffet av departementet.

– Når det er truffet et slikt vedtak, kan det ikke omgjøres til skade for den som har fått tillatelsen, skriver Graver. 

– Det betyr at verken Stortinget, regjeringen eller departementet kan bestemme at elektrifiseringen skal stanses, uansett hvor stort flertallet skulle være på Stortinget for omgjøring.

Ifølge professoren må det helt spesielle omstendigheter til for at staten skal trekke tilbake en tillatelse. 

Erstatning

Men ifølge Graver kan Stortinget stikke kjepper i hjulene på prosjektet på andre måter. 

– Elektrifiseringen forutsetter bygging av nye overføringskabler for kraft, og dessuten for utbygging av ny kraft for å dekke landsdelens behov. Også dette krever tillatelser, skriver Graver. 

Hvis Stortinget anmoder departementet om å ikke gi slike konsesjoner, kan det indirekte gjøre elektrifiseringen umulig å gjennomføre. 

– Dette vil mest sannsynlig utløse erstatningsplikt for staten, mener han.

Han peker også på andre mulige omstendigheter som kan komme i veien: 

Hvis det skulle vise seg at for eksempel hensynet til reindriften gjør at det ikke er mulig å bygge ut den nødvendige kraften. Da vil situasjonen være en annen, ifølge Graver.

– Da kan hensynet til å dekke kraftbehovet i regionen kunne være en omstendighet som gir staten rett til å trekke godkjenningen tilbake uten å betale erstatning. Men dette kan ikke avgjøres nå.

– Kan ikke «instruere» i strid med loven

Det klare utgangspunktet er at «toget gikk» et par uker etter tildelingen, ifølge Eivind Smith, professor ved Institutt for forvaltningsrett ved UiO. 

– Stortinget kan ikke «instruere» i strid med loven. Regjeringen er uansett ikke juridisk bundet av slike anmodningsvedtak, men kan jo ende i et politisk dilemma, skriver han til Faktisk.no. 

Så lenge Melkøya-kunngjøringen ikke hadde ført til rettslig bindende skritt, hadde Stortinget kunnet «herje mer fritt».

– Men i den grad det nå er inngått avtaler, tildelt konsesjoner og så videre, er det klare utgangspunktet at de går foran skiftende stemninger i Stortinget, sier jusprofessoren. 

Smith viser til forvaltningsloven. Han sier at dette gjelder i større grad jo lengre tid som har gått, og jo mer av jobben som er gjennomført.

Smith tror at regjeringen sikkert vil få forklart at den i liten grad har juridisk mulighet til omgjøring, slik at man unngår «dødsdømte» flertallsvedtak. 

– Kan si opp kontraktene

Markus Hoel Lie, jusprofessor ved UiT Norges arktiske universitet, beskriver en mulig prosess fra Stortinget for å stoppe elektrifiseringen slik: 

– Stortinget kan be regjeringen avslutte prosjektet. Gjør ikke regjeringen det, kan opposisjonen fremme et mistillitsforslag mot regjeringen. 

Får dette flertall, må regjeringen gå, og den nye regjeringen kan stoppe prosjektet. Men også Hoel Lie påpeker at det ikke er bare-bare å omgjøre vedtaket. 

– Omgjøring er kun aktuelt hvis vilkårene for det er oppfylt. Det er de neppe her. Ergo må man gå veien gjennom å si opp kontraktene med de private partene, skriver professoren. 

– Hvis ikke avtalene regulerer at staten ombestemmer seg, slik det ser ut til at forholdet er her, må dette løses via alminnelig kontraktsrett.

Da har de private partene krav på erstatning for det økonomiske tap de påføres. Ifølge Hoel Lie kan utmålingen av en slik erstatning bli komplisert, fordi det ikke nødvendigvis er enkelt å si hva partenes tap blir i dette tilfellet. 

Departementet:  – Helt uaktuelt 

Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet skriver til Faktisk.no at godkjenningen av plan for utbygging og drift er et enkeltvedtak som gir rett til utbygging, i tråd med innholdet i vedtaket. 

– Adgangen til å trekke tilbake et slikt konsesjonsvedtak når utbyggingen er igangsatt og en vesentlig del av investeringene er gjort, er i norsk rett svært begrenset, skriver Sæther. 

Statssekretæren peker på at partene skal kunne innrette seg og ha tillit til de vedtak forvaltningen fatter. 

– Dette er en rettssikkerhetsgaranti, skriver hun. 

– Vi har ikke noe faktamessig eller rettslig grunnlag for å omgjøre vedtakene. Det er derfor helt uaktuelt å trekke tilbake godkjenningene knyttet til Snøhvit Future. 

Equinor:  Sprengningsarbeidet pågår nå

Pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor påpeker at det er lenge siden planen for utbygging og drift ble levert og godkjent. 

– Vi må kunne stole på at forvaltningsvedtak som fattes av norske myndigheter ligger fast, skriver Johannessen til Faktisk.no.

– Etter flere års omfattende prosjektering, basert på vedtaket som foreligger, er alle vesentlige kontrakter tildelt. Industrien har mobilisert, og om lag 1100 mennesker jobber daglig med gjennomføringen.

Så langt har prosjektet kommet:

Faktisk.no har bedt Equinor om en oversikt over hvor langt prosjektet har kommet. Equinor opplyser at: 

• På Meland startet det fysiske arbeidet med nettilknytning i mai 2024. Sprengningsarbeidet pågår nå, og arbeidet med selve tunnelen for kablene vil starte til våren.
• Statnett er i gang med grunnarbeidet for ny transformatorstasjon på Hyggevatn. 
• Arbeidet med sprengning i sjø både på Meland og Melkøya er startet. 
• Arbeidet med å produsere kabler er i gang i Halden, og straks på Rognan. 
• I tillegg til byggearbeid på Melkøya, er Equinor i gang med å bygge de store modulene som skal inn på anlegget. Disse bygges av Aibel i Thailand. De første stålstrukturene på anlegget er installert, disse leveres bl.a. fra Momek i Mo i Rana.  De elektriske dampkjelene er under bygging hos Parat i Flekkefjord.