Minst 50 norske kjendiser misbrukt av svindlere på Facebook

Det er flere ting som virker litt pussige.

Blåveisen virker overdreven. Politiuniformene ser rare ut – de er i hvert fall ikke norske. Er det ikke noe rart med språket?

Og så er det Victory Martinez – hvem er egentlig det, og hvorfor har han sponset Aftenpostens artikkel?

Kanskje tenker du at du aldri ville gått i fella, men ifølge Norsk senter for informasjonssikring sier elleve prosent av nordmenn at de har blitt svindlet på internett de siste to årene (gjelder all type svindel).

Selv om ingen myndigheter har eksakte tall på hvor mange som har blitt svindlet gjennom falske annonser, er både politi, banker og eksperter vi har snakket med tydelige på at problemet har økt kraftig de siste årene.

Det eneste svindlerne trenger å treffe på, er én annonse. Den ene gangen du er uoppmerksom mens du scroller på mobilen på bussen.

En nyhet som pirrer nysgjerrigheten.

En spennende mulighet til å investere pengene du nettopp har arvet.

Som en fisker som kaster ut tusenvis av agn, venter svindlerne på at én storfisk skal bite på. Når du gir dem informasjonen din, har de deg på kroken. Da kan ting skje veldig fort. 

Misbruker kjendisene

Hver dag dukker det opp nye, falske annonser og svindelnettsider på Facebook. De lover raske penger og lønnsomme investeringer.

Slike annonser lages i stor fart og på flere språk, trolig med hjelp av kunstig intelligens. 

I løpet av det siste året har Faktisk.no og NRK samlet rundt 400 eksempler på svindelannonser på Facebook. Dette er bare en liten brøkdel av det totale omfanget av svindelannonser.

Undersøkelsene våre viser at minst 50 norske kjendiser har blitt misbrukt i forsøkene på å lure folk.

Musikere, skuespillere, journalister, politikere, YouTubere, sportsstjerner og kongelige. Alle har de blitt misbrukt i svindel.

Anne Lindmo er den kjendisen som dukket opp oftest i svindelannonsene vi har kartlagt. 

Svindlerne er innovative og har veldig lukrative forretningsmodeller. Det sier Audun Jøsang, professor i cybersikkerhet ved Universitetet i Oslo.

– For dem krever det lite investering, men gir stor fortjeneste, fordi de tar inn masse penger fra svindelen og har nesten null sjanse for å bli tatt, sier han.

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Stort omfang

Svindelannonsene har vi samlet fra våre egne Facebook-feeder. I tillegg opprettet vi en konto for en fiktiv kvinne i 30-årene med et vanlig norsk navn og ingen venner. Vi kaller henne «Anne». 

«Anne» klikket bare på svindelannonser. Jo mer hun klikket, desto flere slike annonser viste algoritmene henne. Det virket som om det aldri tok slutt. 

Det eneste som begrenset antall svindelannonser vi undersøkte, var journalistenes tid til å dokumentere dem. Fordi vi kun samlet eksempler sporadisk i løpet av året, kan vi slå fast at omfanget er mange ganger større enn vårt tilfeldige utvalg. 

Vi har også gjort mange søk i Metas annonsebilbiotek, et åpent verktøy som skal gi informasjon om annonser på Facebook og Instagram. Men mange av de norske svindelannonsene kommer ikke opp i søkene.

For eksempel fikk «Anne» opp mange svindelannonser med Anne Lindmo fra mai til desember 2024, men ingen av disse kom opp da vi søkte i annonsebiblioteket.

Vi vet at annonsene når ut til mange, men ikke hvor mange – i alle fall ikke i Norge. For mens EU pålegger Meta å oppgi dette for alle annonser i EU-land, har ikke Norge innført de samme lovkravene ennå. 

I Danmark har for eksempel faktasjekkerne i TjekDet avdekket at det på fem måneder ble opprettet over 9000 svindelannonser om én TV-kjendis. 

Ved å gå gjennom 500 av annonsene, beregnet TjekDet at bare disse hadde en samlet rekkevidde på 670 000. I Norge aner vi ikke hvor mange slike annonser når ut til.

Populær i Spania

En av kjendisene som har blitt misbrukt i flere år, er Fredrik Skavlan.

Ikke bare har han blitt avbildet i svindelannonser. I fjor opplevde han også at hans egen konto på Facebook ble hacket og brukt til å legge ut svindelannonser. 

Ved å laste ned data fra annonsebiblioteket har vi kartlagt aktiviteten til disse annonsene, totalt 87. 

De nådde brukere i syv EU-land, men Norge er ikke med på listen. Det som er spesielt, er at annonsene nådde flest brukere i Litauen og Spania.

Sverige, hvor Skavlan har jobbet store deler av karrieren, kommer på tredjeplass.

– Jeg kan forstå valget av meg og min troverdighet i det svenske markedet, men i land som Litauen og Spania?

– Riktignok har jeg vært i Spania som turist, men så sterkt inntrykk kan jeg ikke ha gjort, sier Skavlan forundret.

Helene Svendsrud er digital konsulent og har tidligere jobbet med annonser i Meta i Spania. Hun forklarer at spredningen har sammenheng med hvordan svindlerne har satt opp annonsen.

– Hvis de har lagt alle landene i samme kampanje, velger Facebook å vise annonsene mest i de landene der det er billigst å annonsere, sier hun.

De 87 Skavlan-annonsene hadde til sammen over en halv million visninger. Det betyr at hver annonse i snitt nådde ut til godt over 6000 brukere. 

– Dette er mye engasjement, sier Svendsrud.

Hun har beregnet hvor mye hun tror svindlerne har brukt på annonsene, og anslår at beløpet er mellom 20 000 og 50 000 kroner.

– De har nok ikke brukt enorme summer for å komme dit, tror hun.

Kampen mot Meta

I 2023 ble Skavlan så lei at han hyret advokater for å kjempe mot svindelannonsene. Det gjorde han sammen med den svenske komikeren Felix Herngren.

– Vi har brukt uendelig mange advokattimer for å få Facebook til å ta ansvar. De legger jo til rette for kriminell virksomhet som retter seg inn mot vårt publikum, sier han.

Skavlan sier at han har hatt et møte med Meta, men at han ikke har kommet noen vei.

– De bedyrer at dette er utenfor deres kontroll. Men sånn er det jo ikke. Meta har den kontrollen Meta vil ha, sier han.

Vi har bedt Meta om en kommentar på anklagen om at de «legger til rette» for svindel. Selskapet svarer at det bryter deres retningslinjer å bruke offentlige personer på villedende måter til å forsøke å svindle folk, og at de fjerner slike annonser. 

– Dette problemet er ikke nytt – svindlere bruker enhver tilgjengelig plattform og tilpasser seg konstant for å unngå håndhevelse, skriver de.

Les mer om Metas svar nederst i saken.

Selv bruker den ekte Fredrik Skavlan lite tid på sosiale medier, annet enn som avistegner på Instagram.

– Livet er tross alt skuffende kort, så jeg har satt en grense på maks en halvtime om dagen for sosiale medier. Det er samboeren min som har koden.

Han synes det er synd og meningsløst å tenke på at folk har blitt svindlet gjennom annonser med ansiktet hans.

– Det er de som blir svindlet som er ofrene her, ikke meg. Det er virkelig ikke meg det er synd på, sier han. 

Dette kjennetegner svindelannonser

Når du klikker på en svindelannonse, kommer du ofte til en falsk artikkel som ser ut som en norsk nettavis. Den kan ligne på Nettavisen, VG, NRK, TV 2, DN eller Dagbladet. Nettavisen var det mediehuset som var etterlignet flest ganger i annonsene i vårt utvalg. 

Det første du bør sjekke, er selve lenken.  Den er ofte lang og inneholder mange rare ord, bokstaver og tegn. 

Vi har analysert 25 falske artikler og funnet flere fellestrekk.

De er ofte skrevet som et intervju mellom en journalist og en kjendis.

I intervjuet skryter kjendisen av å ha blitt rik på rekordtid.

For eksempel påstår en artikkel som misbruker Sylvi Listhaugs navn, at hun tjener mellom 60 000 og 70 000 kroner hver dag.

Artiklene viser falske bevis og prøver å lure deg til å investere penger på samme måte som dem, gjennom en nettside.

Gjennomsnittlig investeringsbeløp som nevnes, er rundt 2500 kroner. 

Ofte starter svindelen med dette beløpet, men i mange ofre ender opp med å «investere» mye mer. 

Overskriftene er ofte dramatiske og hevder at kjendiser blir arrestert, ransaket eller banket opp. De bruker også ord som «utrolig», «tragisk» og «stor skandale» om og om igjen.

Kjendisene snakker direkte til deg, nesten som om de prøver å bli bestevennen din.

Jeg, jeg, jeg, står det, gjentatte ganger i løpet av artikkelen. I de 25 svindeltekstene vi har analysert, var ordet «jeg» nevnt 1240 ganger.

Noe annet vi la merke til, er at svindeltekstene har veldig lange setninger. De lengste setningene har i gjennomsnitt 66 ord. Det tyder på at tekstene er skrevet av maskiner.

– Det er veldig lite menneskelige hender bak disse tekstene, tror tidligere ansatt i Meta, Helene Svendsrud.

Dette svarer Meta

Faktisk.no og NRK har sendt Meta flere forespørsler om intervju, men ingen representanter har ønsket å møte oss fysisk eller snakke med oss på telefon.

I stedet sendte Meta et skriftlig svar, via det norske byrået PR-operatørene. De ba om lenker til annonser og konkrete eksempler på navn og annonsører, noe de fikk.

Etter at Meta fikk tilsendt lenkene, ser det ut til at annonsene vi varslet om er tatt ned. Også all informasjon om dem er borte fra Metas annonsebibliotek.

Men flere av Facebook-sidene som stod bak de norske svindelannonsene, er imidlertid fortsatt aktive. To av dem har publisert nye svindelannonser i januar 2025.

Til svar fikk vi en uttalelse underskrevet av en ikke navngitt talsperson i Meta. Meta svarte ikke på de konkrete spørsmålene våre, men sier at de har fjernet annonsene som brøt med deres retningslinjer.

– Meta har spesialiserte systemer for å oppdage svindelannonser, investerer tungt i opplærte kontrollteam, deler tips om hvordan man unngår svindel og tilbyr verktøy for å rapportere potensielle brudd, står det i uttalelsen.

Meta skriver også at de samarbeider med politimyndigheter og tar rettslige skritt. Selskapet viser også til at de i 2024 fjernet over to millioner kontoer knyttet til scamsenter i Asia. 

– Vi tester for tiden ny bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi for raskere å kunne oppdage og stoppe ondsinnede aktører fra å misbruke offentlige personers bilder til kriminelle handlinger som bedrageri, svindel eller identitetstyveri.