Misvisende om alvorlige vaksine-bi­virk­ninger

Et bilde som deles på sosiale medier anslår at det er meldt om 709 alvorlige bivirkninger av covid-19-vaksiner. Dette estimatet er misvisende.

Bildet er delt både på Facebook og Instagram, og er sterkt inspirert av måten NRK formidler korona-statistikk på. Mens NRK nøyer seg med å vise antall smittede, innlagte, døde og vaksinerte, er det på bildet føyd til innmeldte bivirkninger og alvorlige bivirkninger.

På Instagram har kontoen Faktiskikke føyd til teksten «Antallet alvorlige bivirkninger har nå oversteget antallet døde. Gratulerer, Norge!!».

En melding om bivirkning defineres ifølge Legemiddelverket som alvorlig når hendelsen:

• Har medført sykehusopphold eller forlenget sykehusopphold

• Regnes som en medisinsk viktig hendelse

• Har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne

• Har medført livstruende sykdom eller død

• Har medført fosterskade/medfødte misdannelser

Mistenkte bivirkninger

Ifølge Legemiddelverkets rapportering var det per 16. mars meldt inn 7702 bivirkninger, altså samme tall som på bildet. Legemiddelverket er imidlertid klare på at det dreier seg om mistenkte bivirkninger:

Symptomer eller sykdom som oppstår i etterkant av vaksinasjon meldes på mistanke om en mulig sammenheng. Det er ikke gitt at det er en årsakssammenheng mellom den mistenkte bivirkningen og vaksinen.

Som det fremgår av bildet, er påstanden om 709 alvorlige bivirkninger et estimat. Av de 7702 meldingene om mistenkte bivirkninger, var nemlig bare 3923 meldinger behandlet per 16. mars. Av de behandlede meldingene utgjorde meldinger om dødsfall og andre alvorlige bivirkninger 9,2 prosent.

Ved å ta 9,2 prosent av antall meldinger om mistenkte bivirkninger totalt (7702), kommer man frem til estimatet på 709 som brukes på bildet.

Prioriterer alvorlige bivirkninger

Dette er imidlertid misvisende, ifølge Legemiddelverkets rapport:

Meldinger om alvorlige hendelser behandles først. Derfor gir ikke rapporten et riktig bilde av fordelingen mellom alvorlige og lite alvorlige hendelser.

Seniorrådgiver Pernille Harg i Legemiddelverket forklarer at det er ulik tidsfrist for å behandle meldinger om alvorlige og lite alvorlige bivirkninger. For meldinger om alvorlige bivirkninger, er tidsfristen 15 dager, mens den er 90 dager for lite alvorlige bivirkninger.

– Vi håndterer bivirkningsmeldinger så raskt vi klarer, men behandler altså de alvorlige først. Aller høyest prioritet har meldinger som omhandler dødsfall, skriver Harg i en e-post til Faktisk.no.

– Vi har ikke kapasitet til å behandle alle meldinger innen 15 dager. Dermed vil andelen alvorlige meldinger bli høyere i tallene vi publiserer ukentlig enn andelen som faktisk er innmeldt.

Aleksander Bjargo, som først delte bildet på Facebook, mener det er underrapportering av bivirkninger:

– Sannheten er vel at om du blir du «dødssjuk» så har du som regel ikke kapasitet eller ork til å melde ifra. Du holder senga, slik som du alltid har gjort tidligere år. Personlig var jeg «dødssjuk» i tre–fire dager med influensavirus i 1999. Jeg ga det ikke noe større oppmerksomhet enn en telefon til moren min, som ga meg noen trøstende ord, skriver han i en melding til Faktisk.no.

Oppdatert: Legemiddelverket publiserte på ettermiddagen torsdag 25. mars nye oppdaterte tall for bivirkninger. De viser 479 meldinger om mistenkte alvorlige bivirkninger. Totalt viser den siste rapporten at det innen 23. mars 2021 var mottatt 9 200 meldinger om mistenkte bivirkninger, og så langt er 4 664 av disse behandlet.