Momo er en viral bløff

I forrige uke begynte advarslene å komme igjen. På Facebook oppfordret foreldre hverandre til å frata barna tilgangen til Youtube. Flere aviser skrev artikler om hva foreldre burde gjøre med det skumle nettfenomenet Momo.

I et av Facebook-innleggene som ble svært mye delt i helgen, sto det:

Innlegget er nå fjernet fra denne brukerens offentlige Facebook-profil. I et annet mye delt innlegg, som også er slettet, sto det følgende:

Dominoeffekt

Nettfenomenet Momo ble første gang omtalt i Norge i september 2018. Stiftelsen Barnevakten var de første som advarte foreldre mot å la barn chatte eller snakke med Momo. Etterpå skrev både Harstad Tidende, Nettavisen, Dagbladet, iTromsø, Drammens Tidende og Bergensavisen om den skremmende figuren.

Etter noen måneder uten noe særlig presseomtale, advarte britisk politi i februar 2019 på Facebook. Det førte til at Momo igjen fikk mye oppmerksomhet både i sosiale og tradisjonelle medier i Storbritannia. Noen uker etterpå sto Norge for tur.

Komikerfrue, som er en av Norges største bloggere, advarte nylig mot Momo i sosiale medier.

Advarslene spres videre av foreldre og lærere som frykter for hva barna finner på mobilen. Det hevdes at figuren dukker opp midt i Youtube-videoer med «Den rosa panteren» og «Peppa gris». Det påstås at Momo i disse videosnuttene oppfordrer barn til å skade seg selv og andre.

Hva er det med Momo? Hvordan har hun blitt et viralt fenomen som skremmer både barn og voksne over store deler av verden?

Momo fins ikke mer

Momo er egentlig av en statue laget av Link Factory, et japansk selskap som driver med spesialeffekter. Statuen bar navnet «Mother Bird» og ble utstilt i et galleri i Tokyo i 2016. Mannen bak Momo skal ifølge den britiske avisen Independent ha kastet statuen for over ett år siden, etter at den begynte å falle fra hverandre.

– Den fins ikke lenger og var aldri ment å vare, sier kunstneren Keisuke Aiso.

– Barn kan være sikre på at Momo er død. Hun eksisterer ikke mer og forbannelsen er brutt.

Momo begynte som et nettfenomen i 2016, og har siden skremt både barn og foreldre. Faktasjekk-nettstedene Snopes, Politifact og Full Fact har alle slått fast at Momo ikke er noe annet enn viral bløff, godt hjulpet av tradisjonell mediedekning.

Også den britiske avisen The Guardian og det amerikanske tidsskriftet The Atlantic har gått opp historien om Momo.

Knyttet til selvmord

En av årsakene til at Momo har fått så mye oppmerksomhet, er påstander om at flere barn skal ha tatt livet av seg som følge av en «Momo Challenge». Dette går ut på at Momo via meldinger eller telefonsamtaler gir dem ulike utfordringer. Noen av disse utfordringene involverer selvskading og andre aktiviteter som kan være farlige.

Det er de samme eksemplene som går igjen i alle medier, og koblingen til Momo er ikke dokumentert i noen av tilfellene.

I Argentina tok en 12 år gammel jente sitt eget liv, og politiet etterforsket om selvmordet kunne ha noe med Momo å gjøre. Politiet har imidlertid avvist at det finnes en slik sammenheng, ifølge Vox Media.

Mange medier har meldt at Momo skal være knyttet til 130 selvmord blant russiske tenåringer, men dette har ikke blitt bekreftet av myndighetene i Russland. Ifølge Full Fact virker det tvert imot som at de påståtte selvmordene bare er en ny variant av en tidligere nettbløff.

Heller ikke selvmordet til en 14 år gammel gutt i Frankrike, kan knyttes direkte til Momo, ifølge Full Fact. Gutten hadde søkt etter Momo på nettet, men det er ikke funnet dokumentasjon på at han aktivt ble utfordret til å ta sitt eget liv av en Momo-figur på nettet.

Ifølge Snopes har også dødsfallene til to unge menn i India blitt knyttet til Momo, uten at en sammenheng har blitt bekreftet. Det samme er tilfellet for selvmordene til en 12 år gammel jente og en 16 år gammel gutt i Colombia.

Youtube avviser

Ingen har så langt lagt fram noe dokumentasjon for at Momo via hacking eller på andre måter har dukket opp i Youtube-videoer eller på WhatsApp. Det er heller ikke dokumentert at Momo på noen måte gir instruksjoner om selvskading eller oppfordrer barn til å skade andre.

Ringer vi numrene som angivelig skal være til Momo, kommer vi til en telefonsvarer som sier at nummeret er stengt på grunn av mistanke om svindel.

I slutten av februar gikk Youtube selv ut og gjentok at de ikke har funnet noe dokumentasjon på at Momo har dukket opp i videoer hos dem. De ber alle som ser videoer de reagerer på, om å rapportere det her.

Alt tyder altså på at det er historiene om Momo som har gått viralt, og ikke Momo selv.

Slik ble denne menneskefuglen et fenomen der omtalen og frykten er selve fenomenet. Mange har lett og undersøkt, men så langt har hverken Youtube eller andre funnet en Momo som har klart å trenge seg inn videoer fra anerkjente distributører av barne-tv.

Egenredigerte videoer

Det som derimot finnes, er videoer der Youtube-brukere selv har redigert inn Momo i tegnefilmer. Dette er helt egne filmer som disse brukerne selv har lastet opp på Youtube etter at Momo ble et fenomen.

Etter alt oppstyret rundt Momo, har videodelingstjenesten selv gått inn og fjernet mange av disse videoene på grunn av skremmende innhold. Ifølge Buzzfeed sier Momo i de nå slettede videoene dette:

og

Men i motsetning til hva som blir hevdet i en rekke poster på sosiale medier, er ikke meldingene fra Momo et resultat av hacking eller annen form for inntrenging, hverken i Youtubes systemer eller i brukerens telefoner eller PC-er.

På Youtube ligger det nå en rekke filmsnutter der videobloggere og andre snakker om, og tøyser med Momo. Youtube sier nå at de har stoppet annonseringen på alle videoer som omhandler eller omtaler Momo. Dette gjelder også fra redaktørstyrte medier.

Komikerfrue advarte

Faktisk.no har via telefon og SMS forsøkt å komme i kontakt med flere Facebook-brukere som i helgen advarte mot Momo, men har ikke fått svar.

Marna Haugen Burøe, kjent som bloggeren Komikerfrue, bekrefter overfor Faktisk.no at hun delte en advarsel i sosiale medier om Momo for litt under en uke siden. Senere leste hun i Dagbladet at Youtube tilbakeviser at Momo sniker seg inn i barnevideoer.

– Dette viste seg å ikke være noe reelt problem, og jeg står ikke inne for denne advarselen lenger. Det er rett og slett «fake news», sier Haugen Burøe til Faktisk.no.

Ingen elever har varslet

I november i fjor fortalte Budstikka at Jar skole i Bærum hadde stengt nettkanalen Youtube ute fra skolens iPader «for å hindre at elever blir eksponert for vold, skrekk og sexfilmer.»

På bildet i avisen viser rektor Kathrine Selvikvåg Malme frem en iPad med Momo på skjermen.

Når Faktisk.no ringer forteller Malme at skolen ikke har hatt noen episoder hvor elever har varslet om Momo-fenomenet.

– Det var fotografen fra avisen som ville bruke Momo som eksempel. For vår del har ikke Momo Challenge vært noe problem. På Youtube er det mye annet innhold som kan skremme barna, for eksempel filmtrailere for voksne.

Fikk ikke sove

Ifølge norske lokalaviser er det imidlertid flere skoler som har opplevd fenomenet Momo.

En av skolene er Vestbygda skole i Drammen, som Drammens Tidende omtalte i oktober 2018. Da hadde flere elever ved skolen kommet til lærere og foreldre og sagt at de ikke fikk sove på grunn av Momo-figuren.

Avdelingsleder Nina Arnlyn Syrdahl Olsen ved skolen forteller til Faktisk.no at elevene var opptatt av Momo en periode høsten 2018, men at hun ikke har hørt om figuren den siste tiden.

– Noen av de yngre elevene var skremt av dette. Jeg så ikke selv eksempler på hva barna hadde sett, men flere av dem fortalte at de var blitt skremt av figuren.

Syrdahl Olsen forteller at hun ikke kjenner til at Momo-figuren skal ha kommet med trusler mot barna.

Kjedemeldinger

Også Sælen skole i Fyllingsdalen i Bergen har fått kjennskap til fenomenet. I oktober kunne Nina Jenssen, kontaktlærer for klasse 5A ved skolen, fortelle Nettavisen om elever «som var oppskaket og løp rundt med mobilene for å vise hverandre».

Til Faktisk.no sier Jenssen at mange elever ble veldig redde for Momo, men hun kan ikke fastslå hvordan truslene oppsto. Hun har heller ikke tatt vare på skjermbilder av fenomenet.

Også i Rana kommune har Momo vært kjent. I januar i år uttalte helsesykepleier i kommunen, Hanne Kristoffersen, seg til Rana Blad om figuren.

Til Faktisk.no forteller hun at flere barn har vært inne på kontoret hennes og fortalt at Momo har gjort dem redde. Hun har ikke selv sett Momo på barnas telefoner, men kjenner selv fenomenet fra Internett.

– Jeg vet ikke hva truslene består i, men mange barn har vært veldig engstelige for figuren. Vi har hatt eksempler på sjetteklassinger som ikke tør å sove alene på rommet sitt om natta.

Kristoffersen er ikke overrasket over at fenomenet har spredd seg blant barna i kommunen.

– Dette ligner jo på ting vi så lenge før Internett. Da hadde vi kjedebrev som inneholdt påstander om at noe fælt ville skje om ikke barna sendte dem videre, sier hun.