Nei, Facebook gjør ikke alle bildene og meldingene dine offentlige

Ifølge innlegget som nå deles, vil til og med meldinger som vi har fjernet, bli offentlige om vi ikke tar grep.

Måten vi kan forhindre dette på, ifølge innlegget, er å kopiere teksten, lime den inn, og poste den på nytt på Facebook.

Her er en versjon av budskapet som sprer seg som ild i tørt gress:

Flere har bedt Faktisk.no om å faktasjekke innholdet i kjedebrevet.

Viser til tjenestevilkår

Facebook selv sier at innlegget ikke stemmer.

– Kjedebrevet du henviser til er falskt. Det er ikke hold i kjedebrevets budskap, skriver Camilla Nordsted, pressesjef for Meta i Norden, i en e-post til Faktisk.no. Meta er det nye navnet til Facebook.

Hun viser til Facebooks tjenestevilkår, som sier at du selv eier innhold og opplysninger som du deler på plattformen.

Og du kan selv gå inn på dine private innstillinger og velge hvem du vil dele innhold med.

Facebooks håndtering av brukernes private opplysninger, har flere ganger blitt kraftig kritisert.

Mange husker nok Cambridge Analytica-saken, hvor det ble avslørt at personopplysninger om 87 millioner Facebook-brukere ble analysert og solgt videre, blant annet til valgkamp-apparatet til Donald Trump. Det endte med at Facebook fikk 5 milliarder kroner i bot.

Dukket opp allerede i 2012

Men budskapet om at det skal skje endringer på Facebook slik at alt vi deler blir offentlig, har blitt delt mange ganger tidligere.

Faktasjekk-nettstedet Snopes i USA faktasjekket et tilsvarende kjedebrev allerede tilbake i 2012.

Snopes konkluderte med at brevet var falskt, og at det ikke går an å poste noe på Facebook som endrer på de reglene man allerede har godtatt ved å registrere seg på det sosiale mediet. I november 2012 gikk Facebook selv ut og avkreftet ryktene.

Sprer seg også i Sverige

Og nå, ni år senere, fortsetter altså dette budskapet å spre seg.

Det svenske faktasjekk-nettstedet Kallkritikbyran.se skrev i fjor at et slikt brev spredde seg også blant svenske Facebook-brukere. Også de konkluderer med at innholdet i brevet bare var tull.

Faktasjekk-nettstedet Tjekdet.dk skrev om brevet i 2020, da det gikk viralt hos våre danske naboer. Også de konkluderte med at det var falskt.

Ofte dårlig språk

Men hvordan skal vi skjønne at vi blir lurt på Facebook?

Et enkelt tips er å legge merke til språkbruken i teksten som blir delt. Ofte er kjedebrevene oversatt fra ett språk til et annet ved hjelp av Googles verktøy for oversetting.

Ting tyder på at det er tilfelle i det norske brevet. For eksempel er det noe som skurrer når man leser denne setningen i et av kjedebrevene:

Oppgir ikke konkret dato

Legg også merke til at det ikke er helt klart når de nye reglene skal tre i kraft. Er det i dag, eller er det i morgen? Hvorfor får vi ikke opplyst noen konkret dato?

Trolig fordi innlegget skal kunne spres den dagen man får det opp i sin egen nyhetsfeed.

«Kopier, ikke del»

Et annet tips er å se om det står noe om at vi skal kopiere teksten, og ikke dele den.

Grunnen til det, er at kopiering gjør det vanskeligere å spore den som opprinnelige skrev det falske innlegget.

Hadde det opprinnelige innlegget blitt slettet, ville det også blitt slettet hos de andre som delte det. Ved at andre kopierer teksten og limer den inn, kan den som skrev den første teksten slette sin post.

Budskapet vil da kunne leve videre på Facebook, kanskje i årevis, i flere ulike land. Det er tilfelle her.