Artikkel

Nordmenn fortsetter å spre feilin­for­masjon om valgfusk

Feilinformasjon og rykter om valgfusk i USA blir fremdeles delt i Norge. Nordmenn deler ukritisk feilaktige påstander om stjålne stemmer og en valgfunksjonær som fyller ut stemmesedler.

hovedbilde
Heiko Junge / NTB
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag 6. november skrev Faktisk.no at feilinformasjon om valgfusk i USA florerer i Norge. Etter at det ble kjent at Joe Biden blir USAs 46. president, har spredningen fortsatt med uforminsket styrke.

Tidligere har det kommet frem at valgautomatene som benyttes flere steder i USA er foreldet, og at de kan være sårbare for hacker-angrep. Det har imidlertid ikke blitt rapportert om noen slike forsøk i år.

Påstandene som blir spredd er en blanding av regelrett feilaktige opplysninger om valgfusk og ubekreftede rykter om det samme. Fellesnevneren er en forestilling om at Biden ikke har vunnet valget på en legitim måte, og at Donald Trump er den virkelige valgvinneren.

I tillegg deles det som ser ut til å være en gammel avisforside fra Washington Times, der avisen tilsynelatende utropte Al Gore til vinner av presidentvalget i 2000. Det året vant den republikanske kandidaten George W. Bush. Denne forsiden er imidlertid forfalsket, noe Washington Times har bekreftet.

Falsk forside fra The Washington Times
Falsk forside fra The Washington Times null

Mange av de andre påstandene som blir delt handler om poststemmer. President Donald Trump sådde tvil om denne typen stemmer i forkant av valget. Ifølge Associated Press (AP), er det imidlertid ingenting som tyder på at denne typen stemmer er spesielt utsatt for manipulasjon.

I denne artikkelen skal vi gå gjennom noen påstandene som har blitt spredd i Norge i løpet av helgen.

Trump har utstyrt stemmesedlene med «vannmerker» for å avsløre juks

En annen påstand som spres i en rekke ulike former på sosiale medier, og som også er omtalt av nettstedet Document.no, er at Trump-administrasjonen skal ha et hemmelig ess i ermet for å avsløre påstått valgjuks fra demokratene:

Fordi det var kommet ut at demokratene ville prøve å jukse under valget, hadde han sørget for i hemmelighet å få satt på «vannmerke» på alle originale stemmesedler.Nå vil det være ganske greit å luke ut de falske stemmesedlene og telle opp på nytt de ekte.

I andre utgaver av påstanden utdypes dette med informasjon om at det føderale sikkerhetsdepartementet (Department of Homeland Security/DHS) skal ha kontrollert trykkingen av alle stemmesedlene.

Det påstås også at det skal ha blitt brukt blockchain-koder og spesielle radioaktive isotoper for å vannmerke stemmesedlene. Flere av variantene knytter seg til spredning fra QAnon-tilknyttede kontoer og grupper.

Ved hjelp av alt dette hevdes det at det skal være en hemmelig plan om å avdekke de påståtte falske poststemmene.

Slik knuses myten av Chris Krebs, som leder DHSs sitt arbeid med å unngå digital manipulering av valget.
Slik knuses myten av Chris Krebs, som leder DHSs sitt arbeid med å unngå digital manipulering av valget. Skjermdump fra Twitter

Det er likevel flere problemer med denne påstanden som gjør at det er stor sannsynlighet for at den ikke stemmer.

Blant annet fordi stemmesedlene ikke trykkes opp ett sted under føderal ledelse.

Valggjennomføringen i USA er svært desentralisert. Hver delstat har sitt valg. Disse valgene er igjen ofte styrt av lokale valgstyrer i hver enkelt valgkrets. Dermed trykkes det opp mange ulike forskjellige stemmesedler. Sikkerhetsdepartementet (DHS) trykker ikke opp noen stemmesedler i det hele tatt, noe de også har bekreftet på en egen faktaside for å oppklare rykter og feilinformasjon:

– DHS lager ikke stemmesedler eller kontrollerer dem. Dette er prosesser styrt av valgmyndighetene på lokalt- og delstatsnivå, skriver DHS.

Det er heller ikke kjent at noen av stemmesedlene i USA skal ha brukt radioaktive isotoper som vannmerker.

Det stemmer likevel at stemmesedlene har ulike sikkerhetsmekanismer for å gjøre det vanskeligere å forfalske stemmesedler.

DHS nevner på sin faktaside at ulike lokale valgmyndigheter har tatt i bruk forskjellige teknikker. Det kan være kontroll av signaturer, strekkoder, vannmerker og spesielt papir med en definert tykkelse og vekt.

For eksempel har delstaten California definert i sine regler for trykking av stemmesedler at de både skal ha en spesiell papirfarge og vannmerker.

Konklusjon: Påstanden kan ikke stemme fordi stemmesedlene ikke kontrolleres av noe sentralt føderalt organ som Trump har kontroll over.

Du kan lese mer om feilinformasjon om valgfusk i USA i denne artikkelen:

Tusenvis av stemmer stjålet eller smuglet inn om natten

Faktisk.no har fått flere tips fra lesere om en Youtube-video som angivelig viser at en stor mengde stemmesedler blir levert ved et valgkontor i Detroit midt på natten.

Videoen, som viser en mann som bærer store kasser inn i valglokalet, ble blant annet vist på Youtube-kanalen til den tidligere komikeren Steven Crowder. I dag opererer Crowder som konservativ kommentator og Trump-vennlig programleder.

Den ble også publisert på nettstedet texasscorecard.com, som påstod at videoen viste «mistenkelig aktivitet». Dette nettstedet er knyttet til den konservative lobbyorganisasjonen Empower Texans, ifølge avisen Houston Chronicle. Nettsiden er for øyeblikket nede.

Mens noen mener videoen viser at stemmesedler ble stjålet, mener andre at den viser at forfalskede stemmer ble smuglet inn.

I virkeligheten viser videoen en kameramann for den lokale tv-kanalen WYXZ som bærer inn kamerautstyr som skal brukes i forbindelse med valgdekningen. Journalisten som jobbet sammen med kameramannen skriver på Twitter at «"stemmetyven" var min fotograf»:

Skjermdump fra Twitter

Både tv-kanelen selv, PolitiFact og Buzzfeed-journalistene Craig Silverman og Jane Lytvynenko har avkreftet historien.

Konklusjon: Videoen viser ikke mistenkelig aktivitet ved et valglokale i Detroit, men en kameramann som bærer utstyr.

Flere stemmer enn registrerte velgere

Norske Facebook-brukere fortsetter også å spre påstander om at det er talt flere stemmer enn det var stemmeberettigede.

Den tidligere stortingsrepresentanten og nå gruppelederen for Fremskrittspartiet i kommunestyret i Drammen, Ulf Erik Knudsen, har blant annet delt dette bildet av en tabell med utregning av valgdeltakelse:

Skjermdump fra Facebook

Han kommenterer selv bildet slik:

Veldig god oppslutning om valget i vippestatene 😉🤣

Bildet er delt en rekke ganger i amerikanske Facebook-grupper og sider knyttet til Trump-tilhengere. Da med påstander om at de beviser valgfusk fra demokratene, at døde skal ha fått registrert stemmer og at poststemmer fører til slikt valgjuks.

Men stemmer det at flere stemmer er blitt registrert enn det var stemmeberettigede i disse sentrale vippestatene?

Brukte utdaterte tall for antall registrerte velgere

Turnout (prosent-tallet i bildet) er begrepet som brukes om valgdeltakelse på engelsk. Valgdeltakelsen kan aldri være mer enn 100 prosent, at alle som kan stemmer velger å bruke stemmeretten sin. Ved forrige stortingsvalg her i Norge (2017) var valgdeltakelsen på 78,3 prosent.

I Norge er hovedregelen at alle over 18 år med norsk statsborgerskap har stemmerett. Her kan alle som har stemmerett bare møte opp og stemme, fordi de automatisk er registrert i manntallet basert på data fra folkeregisteret.

I USA derimot må velgerne registrere seg for å kunne stemme, og da også telles med i tallet over alle som kunne avlagt stemme. Dette er sentralt for at beregningene i tabellen delt på sosiale medier blir helt feil.

Bildet oppgir worldpopulationview.com som kilde for antall stemmeberettighede i de ulike delstatene. Tallene fra dette nettstedet viser seg å ha vært utdaterte (siden er senere blitt oppdatert). Mye tyder på at tallene stammet fra mellomvalget i 2018.

De riktige tallene for presidentvalget nå i 2020 er mye høyere.

Dette skyldes at befolkningen har økt og at mange flere velgere har valgt å registrere seg. I noen delstater gikk det også an å registrere seg på selve valgdagen.

Her er en korrigert tabell med nye tall og valgdeltakelse i prosent:

Konklusjon: Bildet som spres inneholder helt feilaktige tall for valgdeltakelse. Tallene tar utgangspunkt i stemmeberettigede ved mellomvalget i 2018 – ikke de som kunne stemme ved presidentvalget nå i november.

Bildet og påstanden om at flere har stemt enn det var stemmeberettigede har også blitt faktasjekket av Reuters og Lead Stories – som begge har konkludert med at prosenttallene for valgdeltakelse ikke stemmer.

Knudsen: – En fleip

Faktisk.no har spurt Frp-politikeren Ulf Erik Knudsen hvorfor han delte bildet.

– Det er åpenbart at dette er en fleip med krangelen etter valget i USA. De som følger meg på facebook «utsettes» nesten daglig for humor – som alle kan se av siden min – merket med smile og eller blunkefjes, svarer Knudsen per e-post.

I kommentarfeltet under bildet med feilinformasjon på Knudsens Facebook-profil, er det likevel en rekke personer som tydelig ikke har skjønt at det var ment som en spøk. De diskuterer at det tyder på et mistenkelig valg, juks og at døde kan ha blitt registrert med stemmer. Andre igjen påpeker at det ikke er riktig og deler lenker til faktasjekker av enkelt-tall. Knudsen selv har ikke vært aktiv i kommentarfeltet for å oppklare misforståelser.

– Om du skjønte at det ikke var fakta – hvorfor bidrar du ikke til å opplyse de som misforstår i kommentarfeltet ditt?

– De som kommenterer bruker ofte også humor – og er oppegående mennesker. Hvis man ser på andre poster jeg har lagt ut så tror jeg heller ikke Biden er så senil at har glemt at han har blitt valgt til president - eller at Trump faktisk er ute og murer opp en mur rundt det hvite hus, skriver Knudsen til Faktisk.no på e-post.

Valgfunksjonær fyller ut stemmesedler

En video som er hentet fra live-strømmen fra et valglokale i Pennsylvania blir utgitt for å vise en valgmedarbeider som fyller ut stemmesedler. Dette blir i sin tur oppfattet som et forsøk på å manipulere valget ved å forfalske stemmer.

Skjermdump fra Facebook

I realiteten viser videoen valgmedarbeidere som transkriberer stemmesedler som ikke kan leses av maskinelt fordi de har blitt ødelagt.

Overfor Buzzfeed forklarer Adrienne Marofsky, som er kommunikasjonssjef i Delaware-fylket, der videoen ble tatt opp, at tellemaskin-produsenten anbefaler at stemmesedler som har blitt skadet blir transkribert, og at valgmedarbeiderne fikk beskjed om å gjøre nettopp dette.

Marofsky sier også:

– De opprinnelige stemmesedlene lå rett ved siden av de nye mens transkriberingen foregikk, og observatører fra begge partier kunne bevitne prosessen på nært hold. De skadete stemmesedlene har blitt bevart.

Faktasjekkerene i Factcheck.org har også sett på videoen, og konkludert med at den ikke viser et forsøk på å forfalske stemmer. De har intervjuet professor Barry Burden, som er leder for valgforskningssenteret ved University of Wisconsin-Madison. Burden sier følgende til faktasjekknettstedet:

– Å gjenskape eller rekonstruere stemmesedler som har blitt skadet er en vanlig praksis i mange delstater. Stemmesedler som blir sendt med posten er ofte ødelagt, og de kan ha merker som gjør at de ikke kan skannes av en tellemaskin.

Konklusjon: Videoen viser at stemmesedler som har blitt skadet i tellemaskinen blir transkribert, i tråd med tellemaskin-produsentens anbefaling. Den viser ikke et forsøk på å forfalske stemmer.

Varsler fra postvesenet forteller om valgfusk

NB: Dette avsnittet ble oppdatert 11. november, som følge av nye opplysninger i saken.

6. november omtalte Faktisk.no en video fra det høyreorienterte og aktivistiske mediet Project Veritas. Denne videoen viste en påstått varsler som hevdet at poststemmer i Michigan som hadde kommet inn 4. november hadde fått poststempelet endret, slik at de så ut som om de hadde kommet til postkontoret 3. november.

Dette kunne ikke rokke ved valgresultatet, siden poststemmer må være fremme innen klokken 20 på valgdagen i Michigan.

I videoen hevdet en annen anonymisert varsler at han overhørt at postmesteren i Erie i Pennsylvania sa at de hadde sørget for at poststemmer som hadde blitt sendt etter valgdagen 3. november fikk endret poststempelet, slik at det så ut som om de var blitt sendt innen 3. november.

Nå har denne påståtte varsleren, som heter Richard Hopkins, stått frem med navn i en ny video, der han holder fast ved påstandene sine. I Norge har det alternative nyhetsnettstedet Resett omtalt videoen, og ifølge avisen Washington Examiner undersøker det amerikanske postvesenet, (USPS) saken.

Skjermdump fra Youtube

Hopkins opprettet også en donasjonsside på nettstedet GoFundMe, der andre kan gi penger til ham. Han skriver at han frykter for sin fremtid i postvesenet. Den samlet inn rundt 136 000 dollar.

Postmesteren i Erie har skrevet i et Facebook-innlegg at påstandene til Hopkins er usanne, ifølge det lokale nyhetsnettstedet Go Erie.

10. november meldte avisen The Washington Post at Hopkins hadde innrømmet overfor etterforskere i USPS at påstandene hans om å ha overhørt postmesteren fortelle at poststemmer ble tuklet med, ikke var sanne. Avisen siterer flere kilder på at Hopkins undertegnet et dokument som sier at påstandene ikke stemmer.

GoFundMe har også stengt donasjonssiden til Hopkins, og sier til Washington Post at han ikke vil motta pengene. I en ny video fra James O'Keefe benekter Hopkins at han trakk påstandene sine tilbake overfor etterforskerne.

Oppdatert konklusjon: Ifølge The Washington Post har Hopkins innrømmet overfor etterforskere i USPS at påstandene om manipulering av poststemmer ikke var sanne. Hopkins avviser dette i en video.

Endringslogg
  • Blandet sammen de to varslerne i Project Veritas-saken. Varsleren som står frem er fra Pennsylvania, ikke Michigan. Disse to delstatene har imidlertid samme regler for poststemmer. Avsnittet er nå rettet.

  • Artikkelen er oppdatert for å reflektere nye opplysninger i saken om påstått tukling med poststemmer i Erie i Pennsylvania.

Se alle artikkelendringer på Faktisk.no

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold