Norge mister ikke selvråde­retten ved å signere WHO-avtale

Den siste tiden har Verdens helseorganisasjon (WHO) vært heftig diskutert blant norske Facebook-brukere. Flere har slått alarm om at WHO snart kommer til å frata Norge selvråderetten.

«Nei til pandemitraktat» er tittelen på en underskriftskampanje som mer enn 7000 personer så langt har signert. Kampanjen hevder blant annet at Norge kan miste sin selvråderett til WHO ved å undertegne en «pandemitraktat»:

Eksperter: Mister ikke selvråderetten

På sosiale medier settes også den såkalte pandemitraktaten i sammenheng med inngripende tiltak som tvangsvaksinering og portforbud. Slik omtalte det alternative helsenettstedet Hemali traktaten på sin Facebook-side:

Men hva går den påståtte pandemitraktaten egentlig ut på? Og stemmer det at land som skriver under mister selvråderetten sin, slik at WHO kan tvinge dem til å gjøre som organisasjonen sier?

Svaret på det første spørsmålet er komplisert, noe vi kommer tilbake til. Svaret på det andre spørsmålet er ifølge eksperter langt enklere:

Nei, landene mister ikke selvråderetten sin ved å signere en WHO-avtale.

Spres i flere land

Det er ikke bare i Norge at det har blitt spredd påstander om at WHO skal bruke en internasjonal pandemitraktat til å ta kontroll over medlemslandene.

Enkelte dansker har hevdet det samme, og ifølge den amerikanske avisen Washington Post har den samme oppfatningen nådd både Canada, Australia og Tyskland.

I USA ble spredningen av påstandene godt hjulpet av Fox News-programleder Tucker Carlson. Han hevdet at Biden-administrasjonen var «veldig nær ved å gi WHO makt over alle aspekter av livet ditt».

Denne påstanden ble kontant avvist av kommunikasjonsdirektøren i WHO, Gabby Stern.

«Nytt for meg», skrev hun på Twitter.

WHOs helsereglement er ikke nytt

At WHOs regelverk har blitt diskutert akkurat nå, skyldes at Verdens helseforsamling ble avholdt i Geneve i forrige uke.

Verdens helseforsamling er WHOs øverste belsutningsorgan, hvor helseministrene i WHOs medlemsland møtes hvert år.

Ett av punktene på agendaen for årets møte, var et forslag fra USA om å endre Det internasjonale helsereglementet (IHR).

IHR dreier seg om regler for varsling av og vern mot internasjonale helsetrusler, særlig epidemier. I Norge er det Folkehelseinstituttet (FHI) som har kontakt med WHO i slike tilfeller.

Reglementet er ikke nytt, men ble vedtatt i 2005. Det har eksistert i ulike former siden 1969.

– Disse reglene er anbefalinger som representanter fra medlemslandene i WHO kommer frem til i fellesskap, forklarer professor og overlege Preben Aavitsland i FHI.

– WHO har ingen måte de kan tvinge land til å følge reglene på. Vi har eksempler på at Norge valgte å bryte disse anbefalingene under pandemien, da vi i praksis stengte grensene våre. Dette gikk imot WHOs anbefalinger, men får ingen konsekvenser fra WHOs side.

– Endringsforslaget er en reaksjon på Kina

Kort forklart gikk det amerikanske endringsforslaget hovedsakelig ut på å innføre strengere varslingsplikt ved sykdomsutbrudd i medlemslandene. Målet er at WHO raskere skal kunne advare andre land.

USA foreslo også at WHO skulle kunne erklære regional folkehelsekrise, med det det innebærer av oppfølging fra medlemslandene. I dag kan WHO bare erklære internasjonal folkehelsekrise.

– Dette kommer helt klart som en reaksjon på diskusjonen om hvorvidt WHO kunne ha presset Kina til raskere å informere åpent om covid-19, har Lars Thorup Larsen, lektor i statsvitenskap og helseforsker ved Aarhus Universitet, uttalt til det danske faktasjekknettstedet TjekDet.

I Geneve møtte det amerikanske forslaget motstand fra enkelte land. Til slutt ble delegatene enige om et kompromiss:

Å redusere tiden fra en endring blir vedtatt til den trer i kraft, fra to til ett år. Og i tillegg å starte en prosess der eventuelle endringer av IHR skal diskuteres. Det er forventet at dette vil ta opptil to år, melder nyhetsbyrået Reuters.

WHO kan ikke bestemme – bare anbefale

Uansett hva som kommer ut av endringene, vil regelverket aldri gjøre at WHO kan pålegge medlemslandene å gjøre tiltak landene selv ikke vil eller kan gjennomføre.

For eksempel kan ikke WHO kreve at Norge skal innføre påbud om munnbind, eller pålegge innbyggerne å ta vaksiner.

– Det er ikke mulig. Det er ikke slik at WHO uten videre har myndighet til å pålegge stater ting som de ikke vil gjøre frivillig, sier Henriette Sinding Aasen til Faktisk.no.

Hun er jussprofessor ved Universitet i Bergen, og forsker på blant annet helse og menneskerettigheter.

– Dette har ingenting med å erstatte statenes grunnleggende autonomi å gjøre. Det handler om at statene er med i en frivillig internasjonal avtale. Systemet er basert på at statene samarbeider og oppfyller slike avtaler frivillig.

– Medlemslandene beholder sin suverenitet

Det samme sier Kelley Lee, professor i helsevitenskap ved canadiske Simon Fraser University, til TjekDet:

– WHO som organisasjon, har kun den begrensede myndigheten som medlemslandene har gitt den, forklarer hun.

Derfor kan ikke organisasjonen håndheve sine anbefalinger til medlemslandene.

– I følge WHOs konstitusjon beholder medlemslandene sin suverenitet, og WHO kan stort sett bare komme med anbefalinger, sier Lee.

Forslag om en ny avtale

Parallelt med IHR-prosessen er det også startet et arbeid for å lage det mange har kalt en pandemitraktat.

I desember 2021 holdt Verdens helseforsamling et ekstraordinært møte der de ble enige om å starte «en global prosess for å utarbeide og forhandle frem en konvensjon, avtale eller annet internasjonalt instrument».

Det hele startet tidligere samme år, da flere medlemsland, blant annet Norge, tok initiativ til en slik avtale. EU har også vært positive.

Dette har ikke noe med IHR å gjøre, men er i stedet en egen avtale som har som mål å «styrke pandemiforebygging, beredskap og respons».

Medlemslandene som står bak initiativet, har sagt at de vil at verden skal være bedre forberedt på en ny pandemi. Avtalen skal sørge for at blant annet vaksiner, legemidler, virusprøver og teknologi blir delt mellom landene på en en bedre måte.

– Kanskje vil man forsøke å få landene til å forplikte seg til å dele vaksineoppskrifter, eller til å stille med økonomisk hjelp ved smitteutbrudd i andre land, forklarer Preben Aavitsland i FHI.

Foreløpig er det ikke klart hva pandemiavtalen skal inneholde, og avtalen var ikke et tema i Geneve forrige uke. Ifølge WHO skal det holdes offentlige høringer, før en foreløpig rapport skal leveres til Verdens helseforsamling i 2023. Etter planen skal et endelig forslag leveres i 2024.

– Basert på frivillig deltagelse

– Poenget er å lage et internasjonalt instrument som er bedre egnet til å håndtere kriser, fordi man så at det eksisterende systemet ikke fungerte godt nok under pandemien, sier Sinding Aasen ved UiB til Faktisk.no.

Det skal gjøres med forhandlinger mellom nasjonale representanter fra de ulike regjeringene i medlemslandene.

Heller ikke denne fremtidige avtalen handler om at statene skal bli fratatt grunnleggende nasjonal råderett, understreker Sinding Aasen:

– Det er ikke rettslig mulig, fordi dette er basert på frivillig deltagelse fra statene. Dette er demokratiske systemer, det er ikke autokrati.

Aldri avtale om portforbud og isolasjon

Preben Aavitsland understreker at råderett over nasjonale spørsmål som portforbud og isolasjon, aldri vil bli en del av en slik avtale:

– Det er helt utenkelig at slike ting skal bli del av den traktaten. Det er jo landene selv som skal bestemme innholdet i traktaten, og hvis noen skulle foreslå at WHO skal ha rett til å bestemme portforbud, vil de andre landene nekte.

På Twitter har WHOs generaldirektør Tedros Ghebreyesus kommentert de feilaktige påstandene om at WHO vil ta over staters suverenitet, og viste til opprettelsen av WHO i 1948:

– I likhet med den foreslåtte pandemiavtalen, betydde det ikke at WHO tilranet seg nasjoners suverenitet; det styrket landenes evne til å bekjempe sykdommer sammen, skrev han.

– Dessverre har det vært et lite mindretall av grupper som har kommet med villedende uttalelser og fordreid fakta med vilje. Jeg ønsker å være krystallklar. WHOs agenda er offentlig, åpen og transparent. WHO er sterkt for individuelle rettigheter.