Norge stuper ikke på FN-rangering over beste land

FNs indeks for menneskelig utvikling, Human Development Index (HDI), får ofte mye omtale i norske medier. Typiske overskrifter i mediene har vært «FN: – Norge er verdens beste land å bo i». Norge toppet rangeringen for første gang i 2001, og har vært øverst rangert i 16 år på rad.

Tirsdag kunne NRK melde om et spektakulært norsk fall på den anerkjente rangeringen. Ifølge allmennkringkasteren hadde nye kriterier som også inkluderer miljøavtrykk, ført til at Norge nå lå på 16. plass på listen.

Dette stemmer imidlertid ikke.

Det NRK skrev om, er en ny rangering som tar inn bærekraftskriterier (PHDI), der P-en står for «Planetary pressures-adjusted». Dette er med andre ord en ny form for bærekraftsjustert indeks for menneskelig utvikling.

Den opprinnelige HDI-rangeringen finnes fortsatt, og her ligger Norge på førsteplass også i år. Derfor gir det ingen mening å snakke om at Norge har falt på en rangering. Norge topper stadig listen, og man kan ikke falle på en rangering som er helt ny.

NRK har rettet i artikkelen, der det nå står at Norge fortsatt topper listen over land med høyest menneskelig utvikling.

Hva er HDI og PHDI?

HDI eller FNs indeks for menneskelig utvikling tar utgangspunkt i at «menneskelige mål» skal være det viktigste kriteriet for å vurdere utviklingsnivået til et land. Den skiller seg dermed fra enkelte andre rangeringer som kun tar utgangspunkt i økonomiske kriterier som brutto nasjonalprodukt og brutto nasjonalprodukt per innbygger, skriver FN.

HDI-skåren finner FN ved å se på hvordan ulike land gjør det innenfor tre ulike hovedkategorier:

• Helse
• Utdanning
• Økonomi

Selv om denne indeksen fanger opp mer enn bare økonomi, har den også sine begrensninger. FN skriver selv at det er en forenklet indeks som for eksempel ikke tar høyde for ulikhet, fattigdom og sikkerhet.

En annen dimensjon som ikke fanges opp i den tradisjonelle HDI-rangeringen er miljøavtrykket i de ulike landene. Men i år har FN laget en ny rangering der denne dimensjonen fanges opp(PHDI). Bokstaven «P» står for Planetary pressures-adjusted, og hele indeksen kan slik sett oversettes til FNs bærekraftsjusterte indeks for menneskelig utvikling.

Tabellen under tar utgangspunkt i de ti landene som ligger øverst på HDI-rangeringen. Den viser også hvordan disse landenes rangering påvirkes av bærekraftsjusteringen:

FN omtaler denne som en eksperimentell samleindeks som justerer HDI etter en bærekraftsindeks. Bærekraftsindeksen finner FN ved å se på karbonavtrykk og det materielle avtrykket per innbygger i et land.

Feil gjengitt av flere

NRKs artikkel ble plukket opp av nyhetsbyrået NTB, som videreformidlet NRKs fremstilling av rangeringen. Denne NTB-artikkelen ble gjengitt av en rekke medier, blant annet Aftenposten og Vårt Land.

I artikkelen fremstår det som at nye kriterier har ført til at Norge har falt på HDI-rangeringen. Det fremgår ikke at det er snakk om en ny rangering (PHDI) der Norge gjør det dårligere. NTBs artikkel er senere blitt oppdatert og utvidet. I den nye versjonen står det at Norge fortsatt skårer høyest på de gamle kriteriene. Selv i den nye artikkelen fremstår det imidlertid som at Norge faller på den gamle rangeringen grunnet nye kriterier.

AUF, Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, kastet seg også over nyheten tirsdag.

I en deling på Facebook, skrev AUF følgende:

Etter at Faktisk.no tok kontakt med AUF, har ungdomspartiet gjort enkelte endringer i innlegget. Pressekontakt Sandra Edith Kalland Tenud skriver i en e-post til Faktisk.no at AUF, i likhet med flere andre, baserte seg på den første versjonen av NRKs artikkel om rangeringen.

Klimakoordinator Hans Cosson-Eide i NRK skriver at det er beklagelig at den første versjonen av artikkelen kun ga leseren deler av bildet, og at de først ble oppmerksomme på dette etter publisering. Derfor rettet de raskt opp i artikkelen med en tydelig presisering, skriver han.

– Vi får mange tilbud om å dekke saker med sperrefrist før publisering, og de aller fleste takker vi nei til. At vi ikke fikk med i saken ved publisering at hovedproduktet fra rapporten fortsatt var en liste der Norge står på topp, viser at en slik restriktiv linje er klok. Det er en erfaring vi tar med oss når vi vurderer lignende innsalg i fremtiden, skriver Cosson-Eide til Faktisk.no.