Ny tvangslov handler ikke om vaksinering

I juli sendte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) et forslag ut på høring. Høringen handler om et nytt regelverk for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. HOD ba om innspill til hva som må til for å lykkes med innføringen av det nye regelverket.

Høringen har skapt stort engasjement på Facebook, viser tall fra analyseverktøyet CrowdTangle. Lenken til høringen har blitt delt over 500 ganger, og den har utløst over 2800 kommentarer og reaksjoner.

Det er særlig i Facebook-grupper som er kritiske til vaksiner og myndighetenes koronatiltak, at høringen har skapt stort engasjement. I kommentarfeltene er det flere som tror at forslaget vil åpne for tvangsvaksinering direkte, eller ved at uvaksinerte blir tvangsinnlagt og tvunget til å ta vaksine.

Svarer med konspirasjonsteorier

En høring er en ordning hvor forvaltningen ber om synspunkter på et forslag som skal behandles politisk. Alle kan sende inn høringssvar til regjeringen, også de som ikke er valgt ut som høringsinstanser.

I denne høringen har det kommet inn uvanlig mange svar fra privatpersoner. Allerede 27. oktober var det registrert 465 svar fra privatpersoner, selv om høringsfristen ikke er før 8. november.

I 105 av svarene er vaksiner i en eller annen form nevnt, viser en kartlegging Faktisk.no har gjort. Over 20 prosent av privatpersonene som har sendt inn høringssvar, ser altså ut til å sette tvangsloven i forbindelse med vaksinering.

I noen av høringssvarene vises det også til kjente konspirasjonsteorier:

Har ingenting med vaksinering å gjøre

I høringsnotatet står det ingenting om vaksinering. Høringen handler om oppfølgingen av forslagene til Tvangslovutvalget. Utvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2016, og hadde som oppgave å vurdere behovet for revisjon og modernisering av tvangsreglene i helse- og omsorgstjenesten.

I 2019 kom utvalget med forslag til en felles lov, der et viktig mål var å få ned bruken av tvang. Dette forslaget har HOD jobbet videre med, og bedt om innspill til hva som skal til for å lykkes med innføringen av et nytt regelverk.

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Bjørn Henning Østenstad, ledet Tvangslovutvalget. Han avviser at høringen har noe som helst med tvangsvaksinering å gjøre:

– Nei, absolutt ikke! Det er ikke foreslått noen hjemmel for tvangsvaksinering. Problemstillingen er helt uaktuell, skriver han i en e-post til Faktisk.no.

Det samme sier nyutnevnt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap):

– Nei, høringen om Tvangslovutvalget har ingenting med tvangsvaksiering å gjøre. Tvangslovutvalget handler om i hvilke situasjoner i helse- og omsorgssektoren en skal kunne bruke tvang mot personer som er alvorlig syke og utgjør en fare for seg selv eller andre.

Dette er ikke første gang et forslag på høring har blitt misforstått. I 2020 trodde enkelte at en foreslått forskriftsendring ville pålegge fastleger å tvinge pasienter til å ta koronavaksine:

Hva er tvang?

Hovedregelen i Norge er at helsehjelp skal være frivillig, men i enkelte tilfeller kan det være hjemmel for å bruke tvang. Tvang kan være alt fra å holde noen fast, til tvangsinnleggelse på en institusjon.

– Den som forstår konsekvensene av egne handlinger og valg, har rett til selv å få bestemme i private saker. Det gjelder på de fleste områder, også ved spørsmål om helsehjelp, forklarer jusprofessor Østenstad.

– Men i noen tilfeller forstår ikke personen at eget liv eller helse er i alvorlig fare dersom det ikke blir gitt hjelp. Da må helsetjenesten ha adgang til å gripe inn med tiltak som er nødvendige og forholdsmessige.

Østenstad understreker at det er et alvorlig inngrep å gi behandling eller omsorg mot noens vilje. Derfor må det være strenge vilkår og kontrollordninger hvis det skal brukes tvang.

– Der personen utgjør en fare for andre, må det også kunne brukes tvang når det er helsehjelp vedkommende trenger.

Østenstad omtaler dagens tvangsregelverk som «svært oppstykket og usammenhengende»:

– Vi har ulike regler for psykisk helse, rusbehandling, den somatiske helsetjenesten og omsorgen for utviklingshemmede. Det er vanskelig å holde oversikt over alt dette både for pasienter og brukere, pårørende og helsepersonell.

– En felles lov er vi derfor sikre på vil redusere unødvendig tvangsbruk.

Helseministeren: Vaksinering skal være frivillig

Den nye tvangsloven har altså ikke noe med vaksinering å gjøre, men kan myndighetene likevel tvinge folk til å vaksinere seg?

I Norge er hovedregelen at vaksiner mot smittsomme sykdommer gis som et frivillig tilbud, men regjeringen eller Helsedirektoratet kan i helt spesielle tilfeller påby vaksinering. Dette bestemmes av smittevernloven § 3-8.

Den nye helseministeren er likevel helt klar på at vaksinering skal være frivillig:

– Vaksinering er frivillig i Norge, og det skal det fortsatt være, skriver hun i en e-post til Faktisk.no.

Smittevernloven § 3-8 åpner for at regjeringen kan lage en forskrift som gir hele eller deler av befolkningen plikt til å la seg vaksinere «når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom».

I tillegg kan Helsedirektoratet innføre vaksineplikt uten forskrift fra regjeringen hvis det «er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende».

Selv om loven åpner for å pålegge vaksinering, har verken regjeringen eller Helsedirektoratet så langt i pandemien sett behov for å gjøre det.

Kan ikke tvinges fysisk

Og skulle det mot formodning bli innført vaksineplikt i Norge, er det ikke det samme som at man fysisk tvinges til å ta vaksine.

– Plikt til å vaksinere seg kan naturlig nok oppleves som tvang, uttalte Helsedirektoratet til Faktisk.no i fjor.

Smittevernloven gir imidlertid ikke adgang til å bruke tvang for å gjennomføre vaksinering, ifølge Helsedirektoratet.

Men: Hvis man ikke lar seg vaksinere til tross for at det er innført vaksinasjonsplikt, kan man ilegges restriksjoner.

Slike restriksjoner kan ifølge smittevernloven § 3-8 tredje ledd være å nektes å oppholde seg innenfor visse områder, eller nektes å komme på skolen, i barnehagen eller ta kollektivtransport.