Oljen som forsvant – slik kan en feil hos SSB velte klima­regn­skapet

Det siste året har regjeringen skrytt av at norske utslipp går ned. «Laveste utslipp i Norge på 27 år», het det i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet (KLD) i juni i fjor. «Beviset på at klimapolitikken fungerer!», skrev Høyre, og fortsatte:

Også klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) trakk frem utslippene fra transport da han på Twitter meldte at utslippene gikk ned:

Det er bare ett problem. For en måned siden ble det klart at tallet har vært feil i mange år.

Nå kan Faktisk.no fortelle hvordan feilen som kan velte klimaregnskapet oppsto. En muntlig beskjed fra SSB førte til at over 3 milliarder liter drivstoff Esso hadde solgt videre til et annet oljeselskap, ikke ble fanget opp.

Det kan føre til at Norge ikke oppnår klimamålene som vi har forpliktet oss til internasjonalt.

Feil siden 2012

14. april publiserte SSB en rettelse i statistikken «Sal av petroleumsprodukt». Byrået hadde hentet inn feil tall siden 2012. Nesten tre milliarder liter marine gassoljer (MGO) og 350 millioner liter autodiesel ble lagt til.

MGO er et drivstoff som brukes av større båter, både i fiske og innenriks- og utenriks sjøfart. Det brukes også i bergverksdrift og i petroleumssektoren.

Tallene fra statistikken brukes i beregningen av norske klimautslipp, som man hittil har antatt har gått ned med 3,7 millioner to CO₂-ekvivalenter mellom 2012 og 2019. Statistikken viste tidligere at nesten 1,4 millioner tonn, eller over 37 prosent, av dette kuttet kom fra innenriks sjøfart eller fiske. Dette må nå endres.

Rettelsen og hva den kan bety for klimaregnskapet er tidligere omtalt av Teknisk Ukeblad, NRK, Bergens Tidende og Energi og Klima.

Det har hittil ikke vært kjent hvordan feilen oppstod og hvor de manglende literne med drivstoff kom fra.

Faktisk.no har ved hjelp av innsyn i dokumenter og andre undersøkelser avdekket hvordan feilen oppsto hos SSB, og at det manglende drivstoffet ble solgt videre av Esso.

SSB tar på seg ansvaret for feilen. Esso mener på sin side at SSB burde ha bedt selskapet de solgte drivstoffet til, om å rapportere det inn.

Uro i departementet

Tidlig om morgenen 14. april tikker det inn en e-post til KLD. Ordlyden er knapp da Hans Kolshus, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, informerer departementet om at SSB nettopp har meldt om rettelser, og at det vil bli «ganske store økninger» i forbruk av marine gassoljer tilbake til 2014.

Fire timer senere sender Kolshus en ny e-post til departementet:

Forbruk av marine gassoljer er økt tilsvarende nær 1,5 millioner tonn CO2 for 2019, men det er ikke klart ennå hvor mye som blir innenriks og dermed en del av nasjonale utslipp.

Nå begynner ballen å rulle i departementet. Litt før klokka halv fire svarer seniorrådgiver Miriam Haugsbø på e-posten. Hun skriver at statsråd Sveinung Rotevatn (V) «ønsker beredskap», etter at han har lest om endringen i statistikken i en twittermelding fra klimaforsker Robbie Andrew ved Cicero.

«I twittermeldinga framgår det at 1 million tonn kan havne på norsk rekneskap, har du ein kommentar til det? Verkar det rimeleg?», spør Haugsbø.

Det kan ikke Miljødirektoratet svare på.

Detaljerte svar uteblir

Samtidig som Miljødirektoratet prøver å opplyse KLD om hva som faktisk har skjedd, har de løpende kontakt med SSB. Miljødirektoratet har mange spørsmål, men SSB kommer ikke med noe detaljert svar på hva feilen består i:

Dagen etter informerer SSB Finansdepartementet om endringene. Først får kommunikasjonssjefen beskjed i en e-post fra seksjonsleder for kommunikasjon i SSB, Jon Olav Folsland:

Senere på dagen sender SSB-direktør Geir Axelsen en e-post til flere av toppbyråkratene i departementet, der han skriver:

Bare Esso bekrefter

På grunn av statistikkloven kan ikke SSB gi opplysninger om selskapene som rapporterer salg av petroleumsprodukter.

Faktisk.no har henvendt seg til flere oljeselskaper for å spørre om de har måttet endre i sin rapportering til SSB etter at feilen ble oppdaget. Flere av selskapene avviser dette. Noen oppgir at de har reagert på tallene tidligere.

Bare Esso bekrefter at de har rapportert inn nye tall til SSB.

– Vi har sendt inn nye salgstall til SSB etter endrede anbefalinger fra SSB om hva som skal inkluderes, skriver Anne M. Fougner, som er informasjonsansvarlig i Esso, i en e-post til Faktisk.no.

– Vi ønsker ikke å kommentere på detaljer relatert til vår rapportering til SSB, skriver Fougner som svar på spørsmål om hvor stor andel av de «nye» literne med drivstoff i statistikken som stammer fra selskapet.

Fougner viser til at salget kun har gått til ett enkelt oljeselskap som grunn for at Esso ikke ønsker å oppgi flere detaljer:

– I og med at dette representerer leveringer til én annen markedsaktør som har solgt dette volumet videre, ber jeg om forståelse for at vi ikke ønsker å oppgi detaljer relatert til dette volumet.

Esso har meldt inn alle de «nye» literne

Esso er det eneste selskapet som har rapportert inn nye tall til SSB, viser Faktisk.nos undersøkelser. Alle de nær tre milliarder «nye» literne med drivstoff som kan velte klimaregnskapet, er altså drivstoff Esso har solgt.

Det blir klart når Peder Næs, seksjonssjef for energi- og næringsstatistikk i SSB, bekrefter overfor Faktisk.no at de kun har fått nye tall fra ett selskap:

– Vi har kun bedt om og fått nye tall fra én oppgavegiver i forbindelse med publisering av årlig salg av petroleum som ble publisert 14. april og månedlig salg av petroleum som ble publisert 22. april, skriver Næs i en e-post.

Ifølge Esso har drivstoffet blitt solgt videre til et annet oljeselskap, som så har solgt det videre. Esso forklarer at de har trodd at SSB allerede hentet inn tallene de nå har rapportert.

– Vi fikk tidligere i år beskjed av SSB om å gi tall også relatert til våre leveringer til det nevnte oljeselskapet som har solgt produktene videre. Vi er av den oppfatning at SSB burde ha innhentet salgstall fra det omtalte oljeselskapet direkte, skriver informasjonsansvarlig Fougner i Esso.

– Vårt salg av produkter til andre oljeselskaper og bensinstasjonsselskaper som selger produktene videre i markedet, har heller ikke vært med i vår rapportering til SSB.

Muntlig dialog

Seksjonssjef Næs i SSB forklarer at det har vært en «muntlig dialog» med selskapene som rapporterer til statistikken om å holde såkalte supply-salg utenfor. Dette er salg direkte til båter. Ifølge Næs gikk disse salgene tidligere alltid til andre selskap som også rapporterte til SSB.

– Det er stor fare for å dobbeltelle salg av petroleumsprodukter siden rapportørene av solgte petroleumsprodukter handler mye med hverandre. Derfor har rapportørene fått beskjed om å ikke ta med nevnte salg, skriver Næs.

Å holde disse salgene utenfor var riktig frem til 2012, skriver Næs, og fortsetter:

– Så har verden endret seg og nye aktører har kommet inn i markedet. Dette har vært årsaken til at noe av salget vi skulle ha fått rapportert, ikke har blitt rapportert. Dette er ikke rapportøren sin skyld, men SSB sin skyld.

Har vokst med årene

Rettelsen i statistikken skyldes altså at SSB oppdaget at rapporteringen av drivstoffsalg var feil, og at den hadde vært feil siden 2012.

Til sammen ble nær 3 milliarder liter marine gassoljer og 350 millioner liter autodiesel lagt til statistikken etter at Esso hadde sendt inn nye tall.

Omfanget av feilen har økt over tid. I 2019 manglet over 600 millioner liter marine gassoljer (MGO) som hadde blitt solgt av norske selskap i statistikken, mot skarve 3,6 millioner liter i 2012:

Kan få store konsekvenser

Både Norges klimamål og klimaloven, som ble vedtatt i 2017, bruker 1990 som et referanseår. Ifølge klimaloven skal norske klimautslipp i 2030 være redusert med 40 prosent sammenlignet med 1990.

I 2050 skal utslippene være redusert med mellom 90 og 95 prosent sammenlignet med 1990, ifølge «Norges lavutslippsstrategi», som ble lagt frem i 2019.

Deler av utslippene skal kuttes ved kjøp av klimakvoter, ifølge regjeringens klimaplan. Dette gjelder ikke i sektorer som transport, landbruk og deler av industrien.

16. april i år foreslo regjeringen en endring i klimaloven. Hvis endringen blir vedtatt, skal norske utslipp være mellom 50 og 55 prosent lavere i 2030 enn de var i 1990. Det er samme kutt som Norge meldte inn som sine klimamål under Paris-avtalen.

De nyoppdagede literne med drivstoff kan få store konsekvenser for vår mulighet til å nå disse målene. Foreløpig kan vi ikke vite sikkert hvor store.

Alt er videresalg

Vi kan likevel si at det ikke er usannsynlig at Norge slapp ut mer klimagasser i 2019 enn i 1990. Det er i strid med hva mange, blant dem regjeringen, opposisjonen og norske redaksjoner, inkludert Faktisk.no, har trodd.

Men: fasiten avhenger av hvor mye av det «nye» drivstoffet som har blitt solgt til bruk i Norge. MGO som brukes til utenriks skipsfart skal nemlig ikke føres som norske utslipp.

Alle de nye literne med drivstoff som nå er lagt til i statistikken er ikke direktesalg, men engrossalg – altså videresalg. Derfor må SSB finne ut hvor drivstoffet har blitt solgt videre, før de vet hvordan det slår ut på utslippsstatistikken.

I den tidligere statistikken, som nå skal oppdateres, ser vi at i kun 14 prosent av MGO-en har gått til utenriks skipsfart i årene 2012–2019 i gjennomsnitt. Med mindre en langt større andel av de «nye» literne har havnet utenriks, står dermed klimaregnskapet for fall.

Kan velte klimaregnskapet

Faktisk.no har gjort et anslag på hvor store klimagassutslipp de «nye» petroleumsproduktene har stått for. Vi har brukt SSBs egen oversikt over utslipp fra MGO og autodiesel, og Miljødirektoratets oversikt over hvordan man kan regne om klimagasser til CO₂-ekvivalenter. Liter er regnet om til tonn basert på tetthetene som er oppgitt i direktoratets «Informative Inventory Report».

Merk at vi har forenklet regnestykket ved å bruke utslipp fra personbiler når vi beregner utslippene knyttet til autodiesel.

Per i dag vet vi ikke hvordan fordelingen mellom utenriks sjøfart og andre utslipp har vært. Men vi kan vite omtrent hvor mye av den «nye» MGO-en som må ha gått til utenriks sjøfart for at Norge skal ha kuttet utslippene siden 1990. Det er om lag 40 prosent, forutsatt at fordelingen er lik hvert år.

Mellom 2012 og 2019 gikk i snitt 14 prosent til utenriks sjøfart, ifølge SSBs energivarebalanse. Snittet er imidlertid basert på den feilaktige statistikken.

Du kan selv utforske de mulige konsekvensene for klimaregnskapet i grafikken under. Ved å flytte på slideren kan du fordele en større eller mindre andel av MGO-en som har blitt lagt til i klimaregnskapet mellom utenriks sjøfart og andre utslipp:

De «nye» literne kan også få konsekvenser for utslippsbudsjettet Norge har forpliktet seg til å holde overfor EU.

Budsjettet gjelder fra 2021 til 2030, og gjelder utslipp utenfor kvotepliktig sektor. Grensene for hvor store utslippene her kan være, er basert på hvordan utslippene var i 2005 og i perioden 2016–2018.

En varslet overraskelse?

Usikkerhet rundt utslippstallene for innenriks sjøfart er ikke noe nytt. For selv om SSBs statistikk har vist en nedgang i utslipp fra sjøtransport og fiske, har trafikkmålinger (med såkalte AIS-data) langs kysten antydet noe annet.

Så sent som i 2019 skrev regjeringen selv i Handlingsplan for grønn skipsfart at det er «betydelig usikkerhet knyttet til de reelle klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske». Det sto også at trafikkdata indikerer at utslippene fra innenriks sjøfart og fiske var hele 1,8 millioner tonn høyere i 2017 enn i Norges offisielle utslippsstatistikk.

Det har blitt påpekt at metoden SSB bruker ikke nødvendigvis gir et godt bilde av utslippene, fordi den baserer seg på drivstoffsalg. Det har vært spekulert i om båter i innenrikstrafikk kan ha kjøpt drivstoff i utlandet.

Også selskaper som selger drivstoff har oppgitt til Faktisk.no at de har reagert på tallene tidligere. Til Norsk klimastiftelses nettavis Energi og Klima sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i bransjeorganisasjonen Drivkraft Norge, at de har hatt dialog med SSB om MGO, fordi de synes salgsstatistikken har hatt en overraskende stor nedgang.

I fjor bestilte regjeringen en gjennomgang av måten utslipp fra innenriks skipsfart telles. Miljødirektoratet har frist til å svare i løpet av juni i år.

Rotevatn: – Klar over at det har vært stilt spørsmål

Faktisk.no har spurt Klima- og miljødepartementet om klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) vil kommentere opplysningene som kommer frem i denne artikkelen.

Faktisk.no har også stilt følgende spørsmål til statsråden:

– Har dere tidligere reagert på tallene til SSB eller fått opplysninger som tilsier at dere burde ha reagert, for eksempel fra Miljødirektoratet eller Kystverket?

– Vi har vært klar over at det har vært stilt spørsmål ved avvik mellom salgstall og skipsaktiviteten i og rundt norske farvann. Miljødirektoratet fikk derfor i oppdrag å se på dette, noe de har gjort i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. Men fram til Statistisk sentralbyrå selv meldte om feilrapportering, hadde ikke vi opplysninger som tilsa at salgstallene var feil, skriver Rotevatn i en e-post til Faktisk.no.

– Det er Statistisk sentralbyrå som er ansvarlig for energiregnskapet og utslippstallene. Klima- og miljødepartementet har forholdt seg til Statistisk sentralbyrå sin statistikk.

– Hva kan konsekvensene for Norges klimaavtaler bli hvis en revidert utslippsstatistikk tilsier at Norge slapp ut mer i 2019 enn i 1990?

– Det er for tidlig å si hva denne justeringen vil bety for utslippsregnskapet. Vi får en pekepinn når Statistisk sentralbyrå publiserer foreløpige utslippstall i juni i år. De endelige tallene kommer først i november. Norges klimamål ligger uansett fast.

– Kan dere være trygge på at andre statistikker som er knyttet til norske klimagassutslipp, nå er riktige?

– Statistisk sentralbyrå har høy faglig kompetanse. Det gjelder også statistikk på norske klimagassutslipp. Men vi kan ikke utelukke at Statistisk sentralbyrå kanskje også i framtiden må korrigere utslippstall, for eksempel ved metodiske endringer som kan gå enten i den ene eller den andre retning, skriver Rotevatn.

– I hvilken grad kan vi stole på utslippsstatistikken når feilrapportering fra ett selskap kan få så store utslag?

– Her hadde Statistisk sentralbyrå gjort en feil som ga store utslag. Denne feilen har de rettet opp. Jeg tror ikke konklusjonen bør være at vi ikke skal bruke utslippsstatistikken av den grunn.

Ved en feil mottok ikke departementet disse spørsmålene da de først ble sendt, og var dermed ikke ble oppmerksomme på dem før etter publisering av denne saken.

NRK har tidligere spurt regjeringen om ikke de selv har stusset over statistikken når de skulle legge planer for utslippskutt i klimameldingen. Da sa Rotevatn:

– Foreløpig er det vanskelig å si hva denne justeringen vil bety for utslippsregnskapet. Det vil først bli klart når Statistisk sentralbyrå publiserer de endelige utslippstallene i november i år, eventuelt når de kommer med foreløpige tall i juni. Vi forholder oss uansett til de tallene vi får fra SSB, sier Sveinung Rotevatn.

Rotevatn har også besvart et spørsmål om tallene i Stortinget.

Faktisk.no har også tidligere skrevet om hvordan tallfeil kan gi tydelige utslag når klimagassutslippene skal telles opp. Les mer i denne saken: