Periodisk fasting – helsefremmende eller farlig?

Det var nærmest umulig å ikke få med seg TikToker og influenser Snorre Klanderud sitt prosjekt om å faste i 21 dager tidligere i år. Klanderud fullførte den planlagte fasteperioden, kun med inntak av vitaminer, vann, kaffe og salt. 

Offentligheten fikk følge prosjektet gjennom TikTok og Snapchat, der forsøkspersonen selv delte daglige oppdateringer om hvordan kropp og sinn reagerte på å ikke få i seg mat over flere dager. Prosjektet har skapt debatt, og det er mange som er skeptiske og kritiske til å gå så lenge uten mat. 

Men frivillig og periodisk fasting er ikke et nytt fenomen, eller bare en trend som har oppstått de siste årene. Vi mennesker har lenge fastet i ulike tidsintervaller, blant annet av religiøse og helsefremmende grunner. Men hva sier forskning om periodisk fasting generelt, og kan det være farlig å faste i 21 dager?

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt nyhetsbrev.

Periodisk faste

Å faste periodisk er ifølge Norsk helseinformatikk at man begrenser spising til faste tider på dagen. Noen spiser innenfor et tidsvindu – for eksempel på åtte timer. Andre begrenser fasten til to dager i uken, og spiser normalt de andre dagene. Samtidig ser man, blant annet gjennom sosiale medier, andre fastemetoder som innebærer å ikke spise over flere dager, på opptil 21 dager.  

Fasting i ulike tidsintervaller er mye omdiskutert, og forskere peker på fordeler og ulemper ved å faste. 

Det er også stor usikkerhet knyttet til effekten av faste fra person til person, og det er store svingninger i resultatene fra studie til studie. Forskning peker på tap av muskelmasse og skader på nervesystemet som en potensiell og uheldig bivirkning ved periodisk fasting. 

Helsefordeler ved periodisk fasting

Et variert kosthold og regelmessige pauser mellom måltidene er viktig for å holde seg frisk, sier Bjørn Steen Skålhegg, professor i molekylær ernæring ved Universitetet i Oslo.

Det å faste ti–tolv timer over natta kan være bra for oss, skriver Skålhegg i en e-post til Faktisk.no. Kroppen omsetter masse stoffer som vi får i oss, og det som ikke er brukbart til næringsstoffer og som kan være giftig for oss, blir omsatt i leveren og skilt ut i nyrene. Blir du ikke kvitt disse stoffene mellom måltidene, kan de skade både leveren, nyrene og andre organer. For at du ikke skal skade lever og nyre, og ikke bli syk, så vil leveren, og til en viss grad nyrene, reparere seg selv etter å ha tatt hånd om avfallet. 

Dette trenger tid uten et nytt matinntak, som for eksempel ved faste over natt. Likevel bør ikke kroppen gå for lenge uten mat, forklarer Skålhegg.

Langvarig faste kan være alvorlig 

Når du faster ekstremt, vil det føre til mangel på stoffer som du ikke kan lage selv og som trengs for å reparere og vedlikeholde kroppen. Ekstrem faste kan derfor være alvorlig og føre til irreversible skader, sier Skålhegg. Å faste i 21 dager er derfor ikke å anbefale, skriver han.

– Dette gjelder uansett om en spiser vitaminer, mineraler, og drikker vann samtidig som en får søvn.

Hvis du faster i tre uker blir immunforsvaret raskt svekket. Da blir du lettere syk. I tillegg, over tid kan du få skader på nervesystemet som ikke kan repareres, forklarer Skålhegg. Det er også viktig å si at lengre tids faste virker veldig forskjellig på ulike mennesker. Lengre faste vil sannsynligvis være mindre skadelig for en ung sunn og frisk person, sammenlignet med for eksempel en eldre person med underliggende sykdom, utdyper Skålhegg. 

Svekket immunforsvar

Niels Møller, overlege og professor ved Medisinsk Forskningslaboratorium Aarhus Universitetssykehus og Aarhus Universitet, forsker blant annet på ketonlegemer som kroppen produserer når du faster. 

Han sier at langvarig faste, så lenge som 21 dager, kan være alvorlig og tære på fettlagrene og musklene særlig. Både fett og muskler er viktig for at vi kan bevege oss og være bevisste på det som foregår til enhver tid. 

– Muskler og fett er også viktig for at immunforsvaret skal holde deg frisk og for at nervesystemet skal gjøre at du fungerer optimalt, både fysisk og mentalt, sier Møller. Han presiserer også at ikke alle bør faste. 

– Det er mange grupper som ikke bør faste, som for eksempel syke og gamle, samt barn og ungdom i vekst som er fysisk aktive. Gravide bør heller ikke faste over lengre perioder, sier Møller. 

Møller oppsummerer med å si at dersom en skal faste, bør man rådføre seg med legen sin. Hvem du er og hvordan du faster er avgjørende for den helsebringende effekten. Til Faktisk.no sier han at han anbefaler å faste periodisk i 12–16 timer til de som ønsker å gå ned i vekt og holde seg frisk, sammen med et sunt kosthold og mosjon. 

Å faste minst 12 timer i løpet av et døgn er egentlig en naturlig rytme for kroppen, forklarer han. 

– Vi er jo ikke konstruert til å spise hele tiden, men samfunnet har ødelagt den naturlige rytmen ved at vi har mat tilgjengelig hele tiden og spiser sent på kvelden før vi legger oss.

Ketonstoffer aktiveres

Ketonstoffer dannes når fett forbrennes. Når kroppen har så lite insulin at den ikke får brukt sukker som forbrenningsstoff, tar den i bruk fettreservene. Dette kan ha en positiv effekt for mange, sier Møller. 

Ketonstoffer kan ha gode virkninger på hjerte og hjerne, og kan motvirke diabetes og kreft. Mange har ansett dem for å være giftige avfallsstoffer. Det er fordi pasienter med diabetes type 1 kan utvikle livstruende syreforgiftning når det dannes for mange ketonstoffer, forklarer Møller. 

– Men all nåtidig forskning viser imidlertid at ketonstoffer har en lang rekke gagnlige og sunne fysiologiske effekter, da stoffene er et fremragende brennstoff for nesten alle vev og gjør at kroppen kan spare på sukker- og proteinlagrene under faste. 

Ketonstoffene aktiverer flere virkninger som kan medføre en reduksjon av fettnivåene, betennelse, kreftutvikling og åreforkalkning. Altså, faktorer som etter alt å dømme skal bidra til at vi lever lengre og sunnere, ved å faste i tillegg til et sunt kosthold og mosjon. 

For diabetikere kan høyt langtidsblodsukker og store insulinsvingninger være usunt, og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer øker i takt med et økende langtidsblodsukker. Ved å faste kan sukkeromsetningen og følsomheten for hormonet insulin forbedres. Dette er fordi redusert insulinfølsomhet kan øke risikoen for blant annet diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. 

Diabetikere skal likevel være forsiktige med å faste da det kan påvirke blodsukkernivået og deres medisinering.