Presset på sykehusene skyldes ikke vaksinerte med bivirk­ninger

Den siste tiden har mange vært opptatt av kapasiteten på sykehusene. Mens antall innlagte pasienter med koronasmitte blir offentliggjort hver ukedag, er det flere som lurer på hvor mange som legges inn med bivirkninger av koronavaksine.

Noen mener også at det i virkeligheten er vaksinerte med bivirkninger som sørger for press på sykehusene, og ikke uvaksinerte med covid-smitte.

Det stemmer ikke, ifølge assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad:

– Nei, presset på sykehusene skyldes i all hovedsak pasienter som legges inn med covid-19 og har behov for isolasjon, oksygenbehandling og i noen tilfeller intensivbehandling som er svært ressurskrevende, skriver han i en e-post til Faktisk.no.

Les også:

Meldesystemet skal fange opp signaler

Det er Statens legemiddelverk som håndterer meldinger om mistenkte bivirkninger som kommer fra både privatpersoner og helsepersonell. Per 4. januar 2022 hadde Legemiddelverket mottatt nesten 50 000 meldinger om mistenkte bivirkninger etter koronavaksiner.

I samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) og RELIS (produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell) har Legemiddelverket gått gjennom over halvparten av disse.

– Det skal være lav terskel for å melde inn mistanker om bivirkninger til oss, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket til Faktisk.no.

Han forklarer at hensikten med meldesystemet er å fange opp signaler som må undersøkes videre.

– Meldesystemet er viktig, men det har klare begrensninger. Hvis det kommer inn mange meldinger om en spesiell bivirkning, må dette undersøkes nærmere med andre metoder. Vi tar ofte kontakt med FHI som har forskningskapasitet på dette.

Risiko kartlegges med studier

Hortemo sier at viktige metoder for å finne ut av eventuelle årsakssammenhenger er registerstudier og kohortstudier. Ved registerstudier kobler FHI sammen data fra vaksinasjonsregisteret med data fra sykehusene for å se om noen diagnoser oppstår hyppigere etter vaksinering enn det som er vanlig.

Dette ble gjort da det kom mange meldinger om hjertemuskelbetennelse blant unge menn.

Og da mange kvinner meldte om menstruasjonsforstyrrelser etter å ha tatt vaksinen, utførte FHI en kohortundersøkelse. Da deltok titusenvis i en befolkningsundersøkelse for å avklare om mRNA-vaksinene ga økt risiko for slike forstyrrelser.

Legemiddelverket legger jevnlig ut bivirkningsrapporter som blant annet inneholder informasjon om hvor mange som har tatt vaksinen, og hvor mange meldinger om mistenkte bivirkninger som har kommet inn.

Hortemo understreker at disse tallene ikke kan brukes til å si hvor ofte en alvorlig bivirkning opptrer etter vaksinen:

– Meldesystemet vårt er ikke laget slik at vi kan beregne sannsynligheten for å få en alvorlig bivirkning. For å tallfeste risiko, må man gjøre andre typer studier som registerstudier eller kohortstudier. Og i Norge er det FHI som gjennomfører slike studier.

Les også:

Prioriterer alvorlige meldinger

Legemiddelverket prioriterer å gå gjennom alvorlige meldinger først. I den siste bivirkningsrapporten fra 4. januar står det at Legemiddelverket har behandlet 4528 meldinger om hendelser som er klassifisert som alvorlig. Sykehusinnleggelser er den vanligste årsaken til at en hendelse blir klassifisert som alvorlige.

– Per 4. januar gjelder dette rundt 52 prosent av de alvorlige meldingene, forklarer Hortemo.

Det innebærer at 2364 av de alvorlige meldingene gjelder innleggelse på sykehus, opplyser han.

Hortemo sier at sykehusinnleggelsene omfatter både pasienter som legges inn til observasjon og raskt blir friske igjen, og pasienter med livstruende symptomer og sykdommer som gir varig skade.

I likhet med Nakstad fra Helsedirektoratet, avviser Hortemo at presset på sykehusene skyldes folk med bivirkninger etter vaksinen:

– Nei, absolutt ikke. Det påvirker situasjonen i svært liten grad, sier han.

Ofte tilfeldig sammenfall i tid

Overlegen understreker også at tallene i bivirkningsrapporten ikke uten videre kan leses slik at det faktisk er vaksinene som har forårsaket de alvorlige tilfellene.

– De fleste av de alvorlige mistenkte bivirkningene som er meldt, gjelder sykdommer som opptrer ganske ofte i befolkningen. Hendelsene vil derfor ofte være tilfeldig sammenfall i tid, sier han.

– Det er utfordrende å kommunisere statistikk for bivirkningsmeldinger, fordi bivirkninger meldes på mistanke, uten at det er funnet noen årsakssammenheng med vaksinene.

Hortemo opplyser at alle meldingene telles med i bivirkningsrapporten, uavhengig av om den meldte hendelsen er vurdert til å ha sammenheng med vaksinasjon eller ikke.

– Utfordringen er å skille symptomer og sykdommer som oppstår tilfeldig, fra de som kan ha sammenheng med vaksinering.

Liste over alvorlige hendelser

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har laget en liste over viktige medisinske hendelser som alltid skal klassifiseres som alvorlige (IME-listen). Hendelsene som oftest er meldt inn fra listen hos dem som blir innlagt på norske sykehus, ser slik ut i synkende rekkefølge:

• Blodpropp i lungene
• Hjerteposebetennelse
• Hjertemuskelbetennelse
• Alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi)
• Besvimelse
• Dyp venetrombose
• Hjerneslag

Les også:

Årsakssammenheng eller ikke

Hortemo poengterer at det ikke er etablert en årsakssammenheng mellom alle disse hendelsene og vaksinene.

– Det er så langt ikke påvist noen sikker sammenheng mellom mRNA-vaksinene, som brukes i det norske vaksinasjonsprogrammet, og risiko for blodpropp i lungene, dyp venetrombose, hjerteinfarkt eller hjerneslag. For andre bivirkninger er det etablert en årsakssammenheng.

Europeiske legemiddelmyndigheter og medisinske eksperter har brukt store ressurser på å avklare om det er sammenheng mellom de meldte mistenkte bivirkningene og vaksinen.

– Slike analyser har vist at det er en sammenheng mellom vaksinering og økt risiko for alvorlige, men sjeldne lidelser som hjerteposebetennelse, hjertemuskelbetennelse og alvorlig allergiske reaksjoner, sier Hortemo.

Nesten ingen på intensiven på grunn av bivirkninger

Det er særlig kapasiteten på intensivavdelingene på sykehusene som blir utfordret når det blir mange pasienter med covid-19. Selv om over 2000 personer har blitt innlagt på sykehus med det som kan være bivirkninger, har bare et fåtall trengt intensivbehandling.

– Med unntak av de pasientene som i 2021 fikk blodpropp etter vektorvaksinen AstraZeneca, har det meg bekjent ikke vært pasienter innlagt på norske intensivavdelinger på grunn av vaksinebivirkninger, skriver Espen Rostrup Nakstad til Faktisk.no.

Før denne vaksinen ble tatt ut av vaksinasjonsprogrammet, ble fem–seks personer ifølge Nakstad innlagt med alvorlig blodpropp. Dette var trolig relatert til vaksinen.

– For mRNA-vaksinene har noen titalls personer blitt innlagt til observasjon på grunn av betennelse i hjerteposen (perikarditt) eller hjertemuskelen (myokarditt) som har vært forbigående, opplyser Nakstad.

Han skriver videre at dette er sykdomstilstander som også rammer uvaksinerte personer, men som har vært noe hyppigere rapportert blant unge menn som har fått mRNA-vaksine enn blant uvaksinerte. Andre typer bivirkninger som krever observasjon eller behandling er svært sjeldne.

Nakstad opplyser også at de fleste pasientene med perikarditt eller myokarditt har vært på sykehus til observasjon i en knapp ukes tid med milde symptomer, før de har blitt skrevet ut.

– Årsaken til at de legges inn, er at man da kan overvåke hjerterytmen i tilfelle man får rytmeforstyrrelser og eventuelt gi betennelsesdempende behandling, forklarer han.

Anbefaler Pfizer til unge kvinner

11. januar ble det kjent at FHI anbefaler alle kvinner under 30 år å velge Pfizer-vaksinen fremfor Moderna.

– Bakgrunnen for dette er at hjertemuskelbetennelse hos unge kvinner oppstår litt oftere etter bruk av Moderna-vaksinen, forklarer Hortemo i Legemiddelverket.

Fra før var det kjent at dette kunne oppstå blant gutter og unge menn.

Hortemo forklarer at Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen som kan skyldes virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Bivirkningsovervåkingen har vist at også mRNA-vaksiner kan gi risiko for myokarditt.

Vanlige symptomer på hjertemuskelbetennelse (myokarditt):

• Brystsmerter
• Tungpustethet
• Hurtig eller uregelmessig puls

Flere tilfeller blant menn

Hortemo opplyser at hos de fleste begynner symptomene på hjertemuskelbetennelse i løpet av én-to uker etter vaksinasjon, men hos noen kan det ta lenger tid. De fleste tilfellene oppstår etter andre dose. Hos de fleste har den akutte tilstanden gått over i løpet av kort tid. I sjeldne tilfeller har det oppstått komplikasjoner.

Meldingene om hjerteposebetennelse (perikarditt) er ganske jevnt fordelt mellom aldersgruppene, mens for hjertemuskelbetennelse (myokarditt) er det en overvekt av yngre personer. For begge sykdommene er det flere tilfeller blant menn. Dette er også erfaringen fra andre land, opplyser Hortemo.

Tror ikke på underrapportering

I Norge er det per 4. januar i år satt totalt over 9,8 millioner doser med covid-19 vaksiner.

I sosiale medier hevder noen at det er flere dødsfall som skyldes vaksinen som aldri blir meldt inn til Legemiddelverket.

Hortemo mener det ikke er grunn til å tro at det har dødd mange mennesker av vaksinen uten at det har blitt fanget opp.

– Vi har bedt folk om å melde dersom de har en mistanke om at en hendelse skjer på grunn av vaksinen. Norske leger har fulgt denne oppfordringen. De har meldt om dødsfall som har oppstått kort tid etter vaksinering, også når de vurderer at det er lite sannsynlig at dødsfallet har sammenheng med vaksinen, opplyser han.

– Det sier seg selv at når man vaksinerer en hel befolkning i løpet av ett år, så skjer det alvorlige hendelser som er tilfeldig sammenfall i tid.

Bivirkninger kan ha fremskyndet død hos eldre

I den siste bivirkningsrapporten blir det oppgitt at Legemiddelverket har mottatt 243 meldinger om dødsfall.

– De fleste dødsfall har vært hos eldre pleietrengende og sykehjemsbeboere. Det er viktig å huske at det hver uke dør mer enn 300 eldre på sykehjem. Det at en person dør i nær tidsmessig tilknytning til vaksinasjon, trenger ikke å bety det er en årsakssammenheng, understreker Hortemo.

Han opplyser at en ekspertgruppe har konkludert med at bivirkninger som feber og kvalme kan ha fremskyndet døden hos noen svært skrøpelige eldre sykehjemsbeboere. FHI har understreket at man alltid skal vurdere nytten før vaksinering av de aller skrøpeligste pasientene.

Les også:

Fire helsearbeidere døde etter å ha tatt AstraZeneca

Men i noen tilfeller er det en sannsynlig sammenheng mellom vaksinen og død.

– Vi vet at fire unge helsearbeidere døde på grunn av alvorlige bivirkninger etter bruk av vaksinen fra AstraZeneca, sier Hortemo.

I mai 2021 besluttet regjeringen å ta AstraZeneca-vaksinen ut av det norske vaksinasjonsprogrammet. Det var fordi observante leger bidro til å avdekke at i sjeldne tilfeller kunne vaksinen gi et alvorlig sykdomsbilde med blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger.

– For de øvrige meldte dødsfallene, er sammenhengen med vaksinen usikker, sier overlegen.

– FHI gjennomfører løpende overvåking ved hjelp av registerstudier, og har så langt ikke funnet økt risiko for blodpropp i lungene, dyp venetrombose, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Overlegen poengterer at de får flere meldinger om hjerteinfarkt og hjerneslag kort tid etter vaksinering, men at de så langt ikke har funnet noen sammenheng.