Project 2025: Planen som utfordrer maktfordelingen i USA

Under et regjeringsmøte i Washington onsdag kveld uttalte president Donald Trump at EU kan forvente å bli ilagt en tollsats på 25 prosent. 

Høye tollsatser har vært et tema lenge. Allerede før Trump ble gjenvalgt som president, var dette et politisk mål for den høyreorienterte tenketanken bak Project 2025.

Men hva handler Project 2025 om, og hva kan konsekvensene bli?

Hva er Project 2025? 

På nettsiden viet til prosjektet skriver Heritage Foundation at Project 2025 er et samarbeid mellom over hundre konservative organisasjoner.

Sammen har de laget en bok med forslag til politiske retningslinjer for USA, og et «veikart» for de første 180 dagene med ny administrasjon. Boka, eller dokumentet, er inndelt i fem hovedkapitler, og 30 underkapitler.

Project 2025 argumenterer for at en republikansk president bør bruke sin makt til å begrense innflytelsen fra Kongressen og domstolene. I dokumentet heter det at «den utøvende makten har en forpliktelse til å bruke sine uavhengige ressurser og myndighet til å begrense overdreven innflytelse fra både den lovgivende og den dømmende makten». 

Med andre ord ønsker initiativet å styrke presidentens makt på bekostning av de andre statsmaktene.

Det er ikke uvanlig at amerikanske tenketanker av alle politiske slag foreslår politiske ønskelister for fremtidige regjeringer. Det som skiller seg ut, er blant annet ideen om hvor mye makt en president skal ha, sier Jacob Nyrup, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap på Universitet i Oslo. 

– Her blir det lagt til grunn at utøvende makt skal ha nesten fullstendig makt. Folkene bak Project 2025 mener at presidentens makt går utover det tidligere presidenter og eksperter har tenkt, sier han.

Den andre forskjellen er hvor mange i administrasjonen som byttes ut. 

– Vanligvis vil en president erstatte noen nøkkelpersoner i det administrative apparatet og den føderale regjeringen, men her mener de at de kan bytte ut nesten alle, sier førsteamanuensisen. 

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt nyhetsbrev.

Hvordan kan høye tollsatser ramme Norge?

Dokumentet omtaler internasjonal handel som en «trussel» mot USAs økonomiske og nasjonale sikkerhet, og argumenterer for høyere tollsatser og strengere reguleringer for å beskytte amerikanske bedrifter.

Det hevdes at dagens handelssystem setter USA i en ugunstig posisjon, blant annet gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), som ifølge dokumentet skaper en ubalanse der USA kommer dårlig ut. 

Project 2025 foreslår derfor en mer offensiv tilnærming der handelspolitikken aktivt brukes for å fremme amerikanske interesser og motvirke det de omtaler som urettferdige handelsbetingelser.

Selv om dokumentet ikke spesifikt nevner en toll på 25 prosent på varer fra EU, argumenteres det i Project 2025 for å begrense import og reforhandle internasjonale handelsavtaler. Nå har Trump varslet at han vil innføre en slik toll.

Amerikansk toll på varer fra EU kan ramme Norge på mange måter, ifølge Jan I. Haaland, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH). 

– Mange norske eksportører leverer innsatsvarer til europeisk industri, for eksempel bilindustrien. Så hvis det amerikanske markedet for slike næringer rammes, vil det også gå utover norske underleverandører, skriver han i en e-post. 

Han peker også på at det kan bli verre dersom EU svarer med mottiltak som rammer norsk eksport.

– Samtidig vil en handelskrig generelt føre til mindre økonomisk aktivitet og vekst, og dermed også redusert etterspørsel etter norske eksportprodukter mer generelt.

Førsteamanuensis Jacob Nyrup sier at det er flere ting vi kommer til å merke når den nye administrasjonen nå iverksetter sin politikk. Han trekker frem det enorme kuttet i bistandsdirektoratet. 

– De har nesten stengt ned USAID, noe som betyr at USA i mindre grad enn før er en global humanitær aktør. Dette vil kunne få negative konsekvenser i land som tidligere mottok hjelp, noe som også kan føre til større flyktningstrømmer og en mer ustabil verden, sier han. 

Han trekker også frem at kutt i midler til forskning. 

– Et velfungerende USA har vært bra for Norge og Vesten, til og med resten av verden. For eksempel når det gjelder forskning, hvor de har gitt mye midler. Men nå ser det ut til at det blir kutt, sier han.

Hva har blitt gjennomført så langt?

Ifølge en gjennomgang gjort av POLITICO har minst 37 av Trumps presidentordrer så langt hatt direkte sammenfall med forslagene i Project 2025. Flere av tiltakene er enten hentet direkte fra dokumentet eller følger opp dets viktigste anbefalinger.

En av de første tingene Trump varslet om var at han ønsket å trekke USA ut av Parisavtalen og Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette har vært viktige mål i Project 2025, som argumenterer for at USA bør styre seg selv uten innblanding fra internasjonale avtaler. Samtidig har Trump-administrasjonen fjernet flere miljøreguleringer og åpnet for mer olje- og gassutvinning, spesielt i Alaska.

Han har også tatt store grep for å endre hvordan staten fungerer. En av de mest omfattende endringene er gjeninnføringen av Schedule F fra 2020 – en ordre som gjør det lettere å sparke faste ansatte i staten og erstatte dem med personer utnevnt av presidenten.

Når det gjelder innvandring, har Trump beordret at hæren skal sendes til grensen og innføre strengere regler for asylsøkere og flyktninger. Project 2025 argumenterer for en langt tøffere grensepolitikk, og mange av de nye tiltakene følger planen nesten til punkt og prikke. Administrasjonen har blant annet gjort det vanskeligere å få opphold og enklere å deportere personer uten lovlig opphold.

I tillegg har Trump signert en ordre som forsøker å fjerne retten til amerikansk statsborgerskap for barn født i USA av ikke-statsborgere. Dette tiltaket har møtt juridisk motstand og blitt midlertidig blokkert i domstolene, men administrasjonen jobber likevel for å få det gjennom.

Mange av de tidlige tiltakene retter seg mot kjønnsidentitet og likestilling, i tråd med Project 2025. Trump har gjeninnført forbudet mot transpersoner i militæret, med begrunnelsen at det ikke «tilfredsstiller de strenge standardene som er nødvendige for militærtjeneste». 

Offisielle retningslinjer slår fast at det kun skal finnes to juridiske kjønn, og at dette skal reflekteres i lover, skolepolitikk og føderale dokumenter. Samtidig har regjeringen beordret at begreper knyttet til kjønnsideologi og kritisk raseteori fjernes fra skoler og offentlige institusjoner. 

Administrasjonen har også avviklet statlige programmer for mangfold, likestilling og inkludering (DEI), samt fjernet krav om at føderale etater og private aktører som mottar statsstøtte må fremme slike tiltak.

Hva har Trump sagt om Project 2025?

Det er også uvanlig at handlingsplaner fra tenketanker er så tett knyttet til en president, opplyser Hilmar Mjelde, professor ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet i en e-post. 

– Rekkefølgen er egentlig helt motsatt her. Project 2025 er tilpasset Trumps instinkter, ønsker, politikk og erfaringer fra første periode. 

Under valgkampen tok Trump avstand fra prosjektet, og hevdet han ikke ante hvem som sto bak. Men minst 140 personer som jobbet i Trump-administrasjonen hadde noe med prosjektet å gjøre, ifølge CNN. Blant disse var hans tidligere stabssjef Mark Meadows og mangeårig rådgiver Stephen Miller.

Flere som har hatt tilknytning til prosjektet har også fått sentrale roller i dagens administrasjon. Blant annet Russell Vought som angivelig skal ha ledet arbeidet med handlingsplanen for Trumps første 180 dager som president. Han leder nå Office of Management and Budget, samme rolle som han hadde under Trumps første periode. Centre of Climate reporting publiserte hemmelige opptak der han hevdet at Trump hadde støttet prosjektet. 

En annen som også har fått en viktig rolle er Peter Navarro, Trumps tidligere handelsrådgiver som ble dømt for å ha hindret granskningen av stormingen av Kongressen. Han er nå seniorrådgiver for handel og produksjon. I Project 2025 står han oppført som forfatter for kapittelet om handel. Han har tatt til orde for strengere handelsrestriksjoner, og høye tollsatser. 

Kan presidenten gjøre som han vil? 

– Det er jo det store spørsmålet. USA er et demokrati, og som president må han følge grunnloven og lovverket, akkurat som politikerne i Norge må følge loven, sier Jacob Nyrup.

–  Spørsmålet er imidlertid om Trump vil fortsette med dette. Han har blant annet hevdet at han «ikke bryter loven hvis han redder landet sitt» og har vedtatt dekreter som er i strid med loven. Dette minner om politikk i diktaturer, fortsetter han. 

Det finnes imidlertid flere mekanismer som kan begrense presidentens makt. Blant annet kan domstolene si at presidentens dekreter er i strid med lovgivningen, noe man har sett eksempler på tidligere, ifølge Nyrup. 

– Kongressen kan også lage lover som begrenser presidentens makt, og i ytterste konsekvens kan de stille ham for riksrett og fjerne ham, men det krever flertall i Representantenes hus og to tredjedels flertall i Senatet, noe som er svært vanskelig å oppnå, spesielt når republikanerne nå har flertall i begge kamre, sier han.

Til slutt er det USAs befolkning som bestemmer. 

– Medienes oppgave er å rapportere kritisk om det som skjer, og til slutt har den amerikanske befolkningen makten til å velge republikanerne bort ved valget, enten i mellomvalget i 2026, eller i presidentvalget i 2028. De kan også uttrykke sin misnøye gjennom demonstrasjoner, sier han. 

Professor Hilmar Mjelde skriver at å skape et mektigere presidentembete er fullt mulig. 

– Det er vanskelig for Kongressen og domstoler å stoppe en president hvis han simpelthen ignorerer de, noe Trump i betydelig grad gjør, skriver han.