Regjeringen kuttet i tannhelse­stønad, men betalte ut mer

Tannhelse har vært et betent politisk tema den siste tiden. Blant annet måtte helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) tåle mye kritikk da han varslet at det kan bli aktuelt å fjerne offentlig støtte til tannregulering for enkelte grupper. En annen sak som skapte stort engasjement var FriFagbevegelses artikkel med tittelen:

FriFagbevegelse er nyhetsportal for LO-Aktuelt og LO-forbundenes fagblader. I ingressen skriver nettstedet:

Lot være å prisjustere

Bakgrunnen for artikkelen er et svar helseministeren har sendt på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap). Det er også dette svaret FriFagbevegelse viser til når Faktisk.no spør om dokumentasjon på påstanden i tittelen.

– Jeg definerer «tannhelse-støtte» som støtte til grupper som har rett til stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. Dette er personer som har «særskilte tannhelseproblemer». Kuttet består dels i at støtten fra staten ikke er prisregulert, og dels er det kutt i støtte til konkrete behandlingsformer, skriver journalist Frode Rønning i en e-post.

Mens barn får gratis tannlege, må voksne som hovedregel betale selv. Det finnes imidlertid unntak for dem som har visse sykdommer, tilstander eller skader. Disse gruppene kan få dekket deler av utgiftene til behandling etter fastsatte takster.

Ap-politiker Mørland spurte helseministeren om en oversikt over hvordan satsene for stønad til tannbehandling har blitt regulert år for år i perioden 2014–18. Han ba også om tall på hvor mye staten har spart på å ikke prisjustere takstene, og hvilke andre kutt i stønadsordninger innen tannhelse som har bidratt til innsparinger på statsbudsjettet.

Sparte over 250 millioner

I svaret gir statsråden denne oversikten:

Tabellen viser at regjeringen ved å underregulere takstene (ikke regulere dem i takt med forventet prisvekst), fikk en anslått innsparing på til sammen 253,7 millioner kroner i perioden 2014–18.

Mens takstene ble prisjustert i statsbudsjettet for 2014, ble de stående på stedet hvil både i 2015, 2016 og 2017. I statsbudsjettet for 2018 er takstene økt, men økningen er mindre enn forventet prisvekst.

Flyttet penger fra tannhelse

I svaret lister Høie også opp en rekke andre innsparinger regjeringen har gjort i tillegg til underreguleringen av takster. Til sammen dreier det seg om 168,1 millioner kroner. Av dette ble:

• 93,4 millioner omdisponert til andre oppgaver innen tannhelse.
• 74,7 millioner kroner flyttet fra tannhelse til andre tiltak på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Regnestykket til FriFagbevegelse blir dermed slik:

• Innsparing på underregulering av takster: 253,7 millioner.
• Flytting av penger fra tannhelse til andre budsjettposter: 74,7 millioner.
• Sum kutt til «tannhelse-støtte»: 328,4 millioner.

Utbetalingene økte med 26 prosent

I sitt svar til Mørland påpeker helseministeren at det har vært «en betydelig vekst i folketrygdens utbetaling av stønad til tannbehandling». Dette til tross for at regjeringen har spart penger på å underregulere takstene.

Fra 2014 til 2017 økte utbetalingene fra 1,9 milliarder til 2,3 milliarder kroner. Veksten på 481 millioner tilsvarer 26 prosent. Dette omtales også i artikkelen til FriFagbevegelse.

Helseminister Bent Høie er ikke enig i FriFagbevegelses påstand om at regjeringen har kuttet 300 millioner i støtte til tannhelse de fire siste årene. Både i et blogginnlegg publisert av Nettavisen, og på sin egen Facebook-side, tar statsråden til motmæle:

– Regjeringen har styrket tannhelsetjenesten betydelig – så hvor kommer misforståelsen om at vi har kuttet på feltet fra? spør Høie.

Enige om fakta

Selv om FriFagbevegelse og helseministeren er uenige om framstillingen av saken, er de enige om fakta:

1. Regjeringen har spart inn anslagsvis 253,7 millioner kroner på å underregulere takstene for stønad til tannbehandling.
2. Regjeringen har flyttet 74,7 millioner kroner fra tannhelse til andre formål på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
3. Utbetalingen av stønad til tannbehandling har økt med 481 millioner fra 2013 til 2017.

På den ene siden har regjeringen altså spart over 300 millioner på statsbudsjettet ved å underregulere takster og flytte penger til andre budsjettformål. Samtidig har utbetalingen av stønad til tannbehandling økt med 481 millioner kroner.

Flere fikk støtte

Faktisk.no har spurt Helsedirektoratet om hvordan utviklingen i antall pasienter som fikk støtte til tannhelse var i perioden 2013–17:

Figuren viser at antall stønadsmottakere har økt hvert år fra 2013 til 2017. I løpet av de fire årene økte antall pasienter med 26,2 prosent. I samme periode økte utbetalingene med 25,6 prosent. Antall pasienter har altså økt litt mer enn utbetalingene av stønad.

Høie mener underreguleringen av takstene har dempet prisveksten blant private tannleger. I svaret til Stortinget skriver han at prisene på de vanligste behandlingsformene har økt med 2,6 prosent fra 2014 til 2017, ifølge Forbrukerrådets elektroniske prisportal.

Flere har fått rett til stønad

Selv om regjeringen bevisst har underregulert takstene, har altså utbetalingene økt med 481 millioner kroner. Hva kan være årsaken til det?

– I prinsippet har regelverket vært relativt konstant i perioden, dog med noen endringer som har gitt forbedret dekning, skriver seniorrådgiver Per Lüdemann i Avdeling for helserefusjoner i Helsedirektoratet i en e-post til Faktisk.no.

Blant endringene var en ordning med undersøkelse hos tannpleier for personer over 75 år som kostet rundt 27 millioner kroner. I 2014 fikk en ny gruppe rett til stønad (helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven). Denne endringen hadde ved utgangen av 2017 kostet 283 millioner kroner.

Full oversikt over endringene og hvilke grupper som har økt mest kan du se her.

Eldre beholder egne tenner

Ifølge Lüdemann kan det også være andre årsaker til at antallet som får stønad øker:

• At eldre beholder sine egne tenner, forklarer delvis økningen når det gjelder periodontitt, slitasje på grunn av gnissing og erosjon og redusert spyttproduksjon.
• Forbedrede rettigheter forklarer særlig økningen for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer med varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne.
• Behandlerne har blitt mer oppmerksomme på regelverket.

Økning for andre grupper kan være vanskeligere å forklare. For eksempel har stønad til bittanomalier, en tilstand der tennene i over- og underkjeven ikke passer hverandre når man biter tennene sammen, økt. Det har ikke Lüdemann noen god forklaring på:

– Ungdomskullene er relativt konstante og regelverket er ikke nevneverdig endret, skriver han til Faktisk.no.

Oppsummering

• FriFagbevegelse har rett i at regjeringen i statsbudsjettet har kuttet over 300 millioner til tannhelse-støtte de fire siste årene.
• Anslagsvis 254 millioner har blitt spart ved at takstene ikke har blitt prisjustert. 75 millioner har blitt flyttet fra tannhelse til andre budsjettposter.
• Samtidig har utbetalingen av stønad økt med 481 millioner kroner, slik helseministeren viser til.
• Dette skyldes at antall personer som har fått stønad har økt med 26 prosent.