Republikken Norge?

Det har nærmest blitt en tradisjon at SV legger frem forslag om å innføre republikk i Norge en gang per stortingsperiode. Det er også blitt en tradisjon at dette forslaget blir nedstemt blant politikerne.

I 1986 kan vi lese fra referatene at den populære politikeren Hanna Kvanmo lurte på hvorfor Stortinget følte seg så provosert over at SV nok en gang fremmet forslag om å avskaffe monarkiet. Ifølge referatet sa hun følgende:

«Det er jo, som herr Steen riktig bemerket, en enestående anledning hvert fjerde år til å kunne hylle Kong Olav. Det burde jo en del parlamentariske ledere heller gjøre enn å gå opp her og være så sure at man skulle tro at de trengte Titralac».

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Hvorfor er forslaget fra SV mer aktuelt nå?

Nå er det Andreas Sjalg Unneland, stortingsrepresentant for SV, som skal videreføre tradisjonen med å fremme forslag om republikk i Norge. Et forslag som har fått mer oppmerksomhet enn vanlig:

– Det er jo klart at skandaler tilknyttet medlemmer av kongefamilien gjør at det får en større offentlig oppmerksomhet. Men det viktige for SV har egentlig alltid vært at det ikke handler om menneskene i kongehuset, men prinsippene rundt, sier Unneland til Faktisk.no.

Som vi alle har fått med oss, har kongehuset og deres familiemedlemmer fått mer oppmerksomhet enn vanlig. Dette er noen stikkord:

• Sønnen til kronprinsesse Mette-Marit, Marius Borg Høiby, er siktet for skadeverk, trusler og kroppskrenkelse. Han ble også nylig ilagt besøksforbud mot kvinnen han er siktet for å ha vært voldelig mot.

• Prinsesse Märtha Louise giftet seg nylig med sjamanen Durek Verrett. Selve bryllupet har vært mye diskutert, der enkelte påstår at Märtha Louise har brukt bryllupet som et markedsføringsverktøy for egen merkevare, og at hun utnytter sin tittel som prinsesse.
• Bilderettighetene til bryllupet ble solgt til britiske Hello Magazine, og TV-rettighetene til Netflix som lager en dokumentarserie.
• Prinsessetittelen ble brukt på etiketten til en gin paret lanserte i forbindelse med bryllupet. Senere ble det klart at ginen brøt med alkoholloven.

Hvordan stiller folket seg til monarkiet?

I en fersk meningsmåling Norstat har gjort for NRK, svarer nå 62 prosent at de støtter monarkiet. Dette er langt færre enn tidligere. 81 prosent svarte at de støttet monarkiet i 2017. I mai i år svarte 73 prosent det samme. Det betyr at oppslutningen har dalt gjennom sommeren. Dette er den laveste oppslutningen Norstat har målt for NRK.

Norstat har også spurt folk om de mener prinsesse Märtha Louise bør beholde eller miste tittelen sin. 69 prosent mener hun bør miste den. Hvis man kun ser på dem som støtter monarkiet, er det 63 prosent som mener dette. Målingene til Norstat ble gjennomført 3.–5. september med 1011 respondenter.

I en annen spørreundersøkelse som Verian gjorde for TV 2, ble folk spurt om hvordan de synes prinsessen har håndtert avtalen med kongen om å ikke bruke prinsessetittelen i kommersielle sammenhenger. 86 prosent mente hun har håndtert avtalen svært eller ganske dårlig.

I den samme undersøkelsen svarer over 53 prosent at de mener monarkiets stilling er svekket. Men til tross for dette, skal over 68 prosent ha svart at de ønsker å fortsette med monarki. Like under 32 prosent oppgir at de ønsker republikk.

Hvor nærme har man vært å endre Grunnloven?

SV har som nevnt foreslått å avskaffe monarkiet mange ganger på Stortinget, og da én gang hver stortingsperiode.

– Det er nesten like tradisjonelt som monarkiet selv, sier Andreas Sjalg Unneland i SV.

2022 var forrige gang saken var oppe til votering på Stortinget. Da ble resultatet 35 stemmer for republikk, og 131 stemmer mot.

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ønsker å bevare dagens styreform med en monark som statsoverhode, i praksis kun en symbolsk rolle. Mindretallet består av SV, Rødt og Venstre, og de ønsker da styreformen republikk.

Carl I. Hagen (Frp) var ikke særlig begeistret for forslaget om å endre Grunnloven, og argumenterte i sitt innlegg for at statsoverhodet i Norge har en lang opplæringsperiode. Han sa også at en svært viktig funksjon for et statsoverhode er å være et samlende symbol for befolkningen:

«Man kan si mye rart – og det sies mye rart – om forskjellige ting ved Det norske kongehus, men at kongen har vært et samlende symbol, er de aller fleste enige om. Den funksjonen i seg selv er av stor betydning i et samfunn og må ikke undervurderes. Den samlende funksjonen er en av grunnene til at jeg er en svoren tilhenger av monarkiet».

Han mente også at forslaget var dårlig gjennomtenkt og gjennomarbeidet:

«Det burde i hvert fall være et krav til dem som fremmer forslag om republikk, at de klargjør hva slags type republikk man ønsker – om man ønsker et statsoverhode som i Finland og særlig Island, altså med begrenset politisk makt, eller om man ønsker det amerikanske eller det franske systemet. Det burde være et minimumskrav til forslagsstillere som fremmer forslag om å innføre republikk i Norge».

Til tross for at forslaget om å endre Grunnloven alltid blir nedstemt, mener Andreas Sjalg Unneland at det skjer en endring:

– Det er en kjensgjerning at monarkiet står sterkt i Norge, men forslaget vårt får steg for steg flere stemmer. Så alt kan skje, men det skal holde hardt. Jeg tror at dersom vi hadde fått en folkeavstemming så ville vi fått en større og bedre debatt. Jeg kjenner flere som sier at de liker monarkiet og er pragmatiske tilhenger, men at de selvsagt ikke kunne stemt for å beholde det i en folkeavstemming, sier Unneland.

Det har aldri vært spesielt nærme å gå for å avskaffe monarkiet. Ved å lese referatene på Stortinget.no, har vi funnet ut at voteringene har utviklet seg slik de siste årene (stemmer mot betyr at man vil beholde monarkiet):

• 2022: 35 stemmer for, 131 mot
• 2019: 36 stemmer for, 130 mot
• 2016: 26 stemmer for, 137 mot
• 2010: 17 stemmer for, 125 mot
• 2008: 21 stemmer for, 106 mot
• 2004: 26 stemmer for, 126 mot

I 1990 ble det 19 stemmer for, 117 stemmer mot, og i 1986 viste voteringen 9 stemmer for, 119 mot.

Var folkeavstemningen i 1905 reell?

Monarkiet i Norge ble innført etter en folkeavstemning i november 1905. Da ble prins Carl av Danmark valgt som norsk monark, og tok senere kongenavnet Haakon VII.

Det sier professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO), Eirinn Larsen. Hun tror ikke vi vil få en ny folkeavstemning om monarkiet med det første, men sier at folkeavstemningen i 1905 kan diskuteres:

– Det var bare menn over 25 år som hadde stemmerett den gangen, og det er jo interessant, sier hun.

Hun forklarer at kvinner mobiliserte en egen folkeavstemning sommeren 1905 for eller imot unionen, men ikke når det gjaldt avstemningen for prins Carl av Danmark. Derfor var det bare en del av befolkningen som fikk være med å bestemme.

– 99,95 prosent av de stemmeberettigede stemte for norsk uavhengighet sommeren 1905, sier Eirinn Larssen.

I november 1905 var spørsmålet velgerne skulle ta stilling til «ja eller nei til å innsette prins Carl som monark av Norge», ikke «ja eller nei til monarkiet».

– Spørsmålet var ikke om Norge skulle ha monarki, men om den konkrete monarken skulle bli Norges konge. Så man kan jo stille mange spørsmål til hvordan den ble gjennomført, mener Andreas Sjalg Unneland i SV.

I avstemningen om prins Carl i 1905 stemte 78,9 prosent ja til monarkiet. 21,1 prosent stemte nei, og det var 75,3 prosent fremmøte.

Hvordan vil det fungere i praksis?

For at Norge skal kunne sette punktum for monarkiet og innføre republikk, kreves det flere grunnlovsendringer. Det er vanskeligere å endre Grunnloven enn å vedta vanlige lover:

– Forslag til grunnlovsendringer må først legges frem for Stortinget de tre første årene av en stortingsperiode. Deretter må Stortinget stemme over forslagene etter at det har vært holdt alminnelig valg, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg.

Dersom noen foreslår at Norge skal bli republikk, må altså et nytt storting stemme over forslaget. For at grunnlovsforslag skal bli vedtatt må to tredeler av stortingsrepresentantene stemme for forslaget.

Hvis Stortinget ønsker en folkeavstemning om monarkiet, kan det vedta at det skal holdes med vanlig alminnelig flertall. SV ønsker både folkeavstemning og grunnlovsendring.

Men hvordan vil en folkeavstemning fungere? Og vil det være mest naturlig at folket får si sin mening?

– Folkeavstemninger i Norge er i utgangspunktet bare rådgivende for Stortinget. De har ingen plass i Grunnloven, sier Høgberg.

– Men vi hadde folkeavstemning om monarkiet i 1905. Også den gang var det mange stortingsrepresentanter som ønsket republikk, men folket stemte for monarki. Det gjør at man bør holde folkeavstemning igjen dersom Stortinget nå ønsker å endre landets styreform, sier hun.

Hva i Grunnloven må endres?

Dersom Stortinget en gang i fremtiden stemmer for å endre Grunnloven slik at vi får en republikk, med eller uten folkets råd, hva får vi da?

Fra SVs forslag om å avskaffe monarkiet i 2022 lyder endringsforslaget blant annet slik:

Noregs rikes grunnlov § 1 skal lyde: Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig republikk.

Om hvor den utøvende makten skal ligge, lyder det slik i forslaget til ny paragraf 3:

Den utøvende makt er hos regjeringen og presidenten. Nærmere bestemmelser om presidenten fastsettes ved lov.

Benedikte Moltumyr Høgberg reagerer særlig på sistnevnte forslag.

– Dette er ikke bra! sier hun da vi leser opp forslaget fra 2022, og legger til:

– Det der er en veldig farlig bestemmelse, slik den nå er formulert. Den inviterer til flertallsdiktatur, sier hun.

Ifølge jusprofessoren er det altså en god del som må på plass i Grunnloven for å unngå et sårbart demokrati.

– Folket må få vite hvilken makt presidenten skal ha, hvordan presidenten
skal utnevnes og hvordan presidenten skal stilles ansvarlig for feil, før man endrer styreformen i et land. Alt dette må reguleres på grunnlovsnivå. Vi kan ikke etablere den utøvende makt i Norge på grunnlag av lovbestemmelser Stortinget raskt kan endre med alminnelig flertall.

I praksis betyr SVs forslag til ny paragraf 3 at et flertall på på Stortinget kan bestemme hva den eventuelle presidenten skal ha makt over. Det holder altså med over halvparten av forsamlingen, og ikke to tredelers flertall slik som det må være når man skal endre på Grunnloven.

– Hvis man seriøst tenker på å endre styreformen i et allerede ganske velfungerende demokrati, er det svært viktig at dette skjer etter en langvarig og god prosess, der også folket tas med på råd og får debattert hvordan ny styreform skal være. Den makten som i dag ligger til Kongen, bør ikke flyttes, heller ikke til politikernes forgodtbefinnende, uten en grundig offentlig debatt, avslutter jusprofessor Høgberg.

Unneland i SV er enig i at man må se nærmere på detaljene:

– Jeg har forståelse for kritikken, og det er ingen som skal ta lett på å endre styreform i et land selv om dagens monarki for alle praktiske formål er en ren symbolsk konstruksjon. Det er viktig å understreke at forslaget forutsetter en utredning av alternativer til monarki som vil gå nærmere inn på detaljene om hvilke styresett vi skal ha.

– Grunnlovsforslagene som er fremmet, bereder veien for et nytt system, men det er klart at dersom vi skal avskaffe monarkiet trengs det et mer utførlig arbeid. Det fremgår av forslaget vi fremmer hvordan en slik prosess kan se ut, sier han.

Hva ville skjedd med kongefamilien?

Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen, kongehusekspert i TV 2, sier at det hadde gått kaldt nedover ryggen hans hvis Norge ble en republikk. Han tror heller ikke det er så lett å endre på rollene.

– Kongen har jo for eksempel en veldig symbolsk rolle innenfor Forsvaret, og det vil han kanskje uansett alltid ha, sier han

Kong Harald har, ifølge Schulsrud-Hansen, selv sagt at hvis han ikke var konge ville han vært offiser i Forsvaret:

– Jeg tror ikke det hadde vært mulig i avskaffelsen, og jeg tror ikke det hadde vært ønskelig heller fra republikken Norges side at det tidligere øverste krigsherren for Norge plutselig hadde gått inn i Forsvaret som en vanlig offiser. Jeg tror det hadde fått litt vanskeligheter med hvilken vei troskapsretten gikk for de som da var i Forsvaret, sier han.

De kongelige eiendommene som tilhører staten, for eksempel Slottet, ville kanskje blitt et museum, sier Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Skaugum er en privat eiendom og benyttes tradisjonelt sett som residens for kronprinsparet.

Schulsrud-Hansen forklarer at andre avsatte kongehus lever i en slags parallell virkelighet:

– De legitimerer seg selv ved å være med andre avsatte kongehus, som igjen legitiimerer hverandre. Så det blir en evig sirkel, sier han.

Økonomisk tror han at den norske kongefamilien uansett vil klare seg:

– Det er jo eiendommer og sånn som tillegger kongefamilien privat, og som ikke er en del av det offentlige. Samtidig er det mye penger via arv og sånt både fra det danske og engelske kongehuset, sier han.