Russisk nettverk av nettaviser sprer desin­for­masjon

Franske Vignium Agency, som er underlagt sikkerhetsmyndighetene i landet, publiserte i februar en rapport som avdekket et stort nettverk av russiske nettsider som sprer desinformasjon på flere europeiske språk.

Bare siden rapporten ble publisert, har nettverket utvidet seg betydelig og omfatter nå nettsider på de fleste europeiske språk. European Digital Media Observatory (EDMO) har sammen med en rekke europeiske faktasjekkorganisasjoner kartlagt de forskjellige versjonene av det russiskdrevne nettstedet Pravda.

Dekker hele EU

Den første av de mange nettstedene som er registrert som Pravda, var den tyske versjonen pravda-de.com. Domenet ble opprettet 22. februar 2023 og varer i to år.

Etter dette har nettsider på andre språk blitt registrert i tre puljer. Den første var registrert 24. juni 2023 og omfattet Pravda-sider på fransk, polsk, spansk og engelsk. Deretter ble et større antall nye sider registrert mellom 20. og 26. mars i år.

Under kan du se alle landene som har en aktiv Pravda-side på sitt språk. Klikker du på symbolet, finner du informasjon om varigheten på domenet.

Blant Pravda-sidene som ble opprettet 20. mars i år, var også pravda-no.com, som er rettet mot Norge. Mye av innholdet består av grammatisk dårlig norsk og merkelig setningsoppbygning, noe som kan tyde på at det er tekst som har blitt oversatt automatisk.

Listen av landene som er representert av alle de forskjellige Pravda-sidene, inkluderer samtlige EU-land. Landene Østerrike, Belgia, Malta og Luxemburg er ikke representert med dedikerte sider, men er språklig sett representert.

For flere land utenfor Europa har også nyregistrerte domener dukket opp i det siste. Ifølge EDMO ble det også opprettet Pravda-sider for Den sentralafrikanske republikk, Niger, Taiwan og Japan. EDMO utelukker heller ikke at enda flere land også er inkludert.

De nyopprettede Pravda-sidene må ikke forveksles med den russiske avisen Pravda, eller den russiske nettavisen pravda.ru. Førstnevnte avis ble startet i 1912, mens pravda.ru oppstod da avisen delte seg i to etter Sovjetunionens fall og begynte publisering i 1999.

Avisen Pravda er eid av kommunistpartiet i Russland, mens pravda.ru er en privateid nettavis og har blitt karakterisert som nasjonalistisk og pro-Kremlin. Ordet «pravda» betyr sannhet på russisk.

Påvirkningsoperasjon

Alle domenene i det nyopprettede Pravda-nettverket, bortsett fra den tyske, er registrert med en varighet på ett år. Den tyske siden har en varighet på to år. EDMO mener dette kan ha en sammenheng med at domenenes levetid er lagt til slik at de dekker EU-valgene i juni 2024.

Det er neppe der påvirkningsoperasjonen stopper. Det mener spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Eskil Grendahl Sivertsen.

– Jeg har liten tro på at man har tenkt at her skal vi etablere et nettverk av falske nettsider for å drive påvirkning i forbindelse med EU-valget — og så skal de forsvinne. Det tror jeg ikke, sier Sivertsen.

Han mener det er mer nærliggende å tro at det er en langsiktig plan for et slikt omfattende nettverk som det brukes såpass mye ressurser på. Men Sivertsen ser ikke helt bort ifra at påvirkning før EU-valget er en del av målet.

– Vi vet at Russland bruker mye ressurser på å forsøke å påvirke narrativene som utvikler politikk og samfunn både i Vesten og i det globale sør. For å påvirke disse narrativene, så må du ha infrastruktur, kilder og innhold som er egnet til å gjøre det. Da er det naturlig å se dette nettverket som en del av en allerede ganske omfattende russisk infrastruktur, sier Sivertsen.

Det som skiller seg noe ut ved Pravda-sidene fra liknende nettverk tidligere, er ifølge Sivertsen at alle nettsidene på forskjellige språk ser like ut og følger samme mal.

Ifølge Vigniums rapport er dette samme mal, design og oppsett som et nettverk av nettsider rettet mot russiskspråkelige i Ukraina. Disse domenene begynte å dukke opp i 2022 og har gjerne et navn på en ukrainsk by i starten av domenet og ender med «-news.ru». Logoen er lik som ved Pravda-sidene, men navnet i logoen er i stedet «ZOV».

Alle sidene i -news.ru og pravda-xx.com-nettverkene, kan også knyttes sammen med IP-adressene de tilhører. Vignium fant også ut at nettsidene er fra servere som befinner seg i Russland og at IP-adressene kan knyttes sammen med hverandre.

God blanding

Alle Pravda-sidene bruker mange av de samme kildene i artiklene som publiseres. EDMO skriver at dette spesielt er russisk statseide eller -kontrollerte medier som Tass, RIA, Lenta, Tsargrad og liknende.

Pro-russiske Telegram-kontoer er også mye brukt som kilder, gjerne fra kanaler som også publiserer på andre sosiale medier, spesielt på X.

Den engelske versjonen publiserte tidligere i april en artikkel der det står at den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskys kone lo som et svar på et spørsmål om hva ukrainske familier har mistet i krigen.

Andre eksempler på usannheter som har blitt spredt i Pravda-nettverket er blant annet at pro-ukrainske tyske politikere ga nazihilsen og at en vestlig elite støtter et globalt diktatur som ønsker seg en tredje verdenskrig mot Russland.

På den norske versjonen av siden finner vi mange artikler som handler om Nato og det som skal være uttalelser fra generalsekretær Jens Stoltenberg (se eksempler her og her).

Innholdet i artiklene er gjerne en blanding av desinformasjon og propaganda. Men det kan også være reelle nyhetsartikler på Pravda-sidene. Et eksempel er en dårlig oversatt nyhetsmelding om at luftrommet over Sør-Norge var midlertidig stengt, med et bilde av VGs logo.

– Hvis det bare er desinformasjon, så vil det ikke fremstå som veldig troverdig. Men ved å gi det et tilsynelatende skinn av troverdighet gjennom helt ordinære nyhetssaker, så er det mer effektivt, sier Sivertsen

Han trekker også frem at disse nettsidene ofte refererer til hverandre som kilde og plukker opp saker fra hverandre og sprer det videre.

Lite trafikk

Faktasjekkerene i EDMO-nettverket som har jobbet med å kartlegge Pravda-sidene, sier at spredningen av nettsiden er liten. Til tross for et svært høyt publiseringstempo på flere av Pravda-versjonene, har nettsidene svært lite trafikk.

Ifølge Sivertsen er dette et kjennetegn ved mange liknende «nettaviser» som de i Pravda-nettverket.

– Jeg tenker at det i seg selv ikke nødvendigvis er noen indikasjon på at man ikke har lykkes. For det første så er vi i tidlig fase og det kan ta tid å bygge opp trafikk. For det andre er det ikke nødvendigvis sånn at man er avhengig av masse trafikk inne på disse sidene heller. Hensikten kan ofte være å ha en kilde til fortellingen, sier han.

Ifølge spesialrådgiver Sivertsen trenger en fortelling et opphav for at flere skal kunne spre den videre. Han sier det ofte er på denne måten slike sider opererer og at informasjonen gjerne blir plantet på Telegram-kanaler først.

– Dette er en del av hvitvaskingen av informasjon som Russland driver med. Informasjonen går gjennom mange lag før den til slutt når fram til sitt publikum.

Sivertsen sier at dette er med på å gi en sak historikk, slik at den i framtiden kan brukes som kilde i andre saker.

Faktisk.no har forsøkt å kontakte både den norske og den tyske versjonen av Pravda-nettavisen, men har ikke lyktes i å få svar.