Russiske påvirk­nings­forsøk etter Stoltenberg-tale

De siste månedene har et russisk nettverk spredt propaganda i økende omfang. Dette har vært rettet mot flere europeiske land og nettverket har operert på flere europeiske språk, også norsk.

I oppkjøringen til NATOs årlige toppmøte i Washington D.C. 9.-11. juli, har Faktisk.no kartlagt påvirkning og propaganda rettet mot Norge. Kartleggingen viser at det er blitt generert og publisert flere hundre «nyhetsartikler» om NATO og generalsekretær Jens Stoltenberg, i tillegg til poster på meldingsappen Telegram.

To datoer peker seg ut

Faktisk.no har tidligere skrevet om hvordan et russisk nettverk av nettaviser sprer desinformasjon på flere språk, blant annet på en «norsk» nettside. Nå har vi analysert artikler på denne og tilsvarende nettsider, samt innlegg på plattformen Telegram.

Vi har konsentrert analysen til innhold publisert på to datoer, 17. juni og 1. juli. De to datoene peker seg ut ved at det har vært en særlig høy frekvens i publiseringer om Jens Stoltenberg på disse datoene, og som knytter seg til Stoltenbergs uttalelser om Kinas rolle i krigen i Ukraina.

Publiseringene 17. juni handler om en tale Jens Stoltenberg holdt ved den amerikanske tenketanken The Wilson Center, men også om uttalelser Stoltenberg kom med i et intervju med den britiske avisen The Daily Telegraph dagen i forveien. Både i talen og avisintervjuet pekte Stoltenberg på Kinas rolle i Ukraina-krigen.

I talen sier Stoltenberg blant annet at:

Det russiske narrativet

Publiseringene 1. juli handlet også om Stoltenbergs uttalelser om Kina, denne gangen etter et intervju i den japanske avisen Yomiuri Shimbun. I intervjuet gjentok han deler av innholdet fra 17. juni-talen.

I de russiskstyrte «nyhetsartiklene» og Telegram-postene om Stoltenberg og Kina 17. juni og 1. juli er det både artikler med titler som «Stoltenberg mener Kina utfordrer NATO», men også titler som «Stoltenberg beskylder Kina for å stå bak storkrig i Europa» og «Stoltenberg beskylder Kina for å ha startet Europas største konflikt».

Det russiske nettverket har operert over tid og sentralt står opprettelsen av en rekke forskjellige versjoner av nettstedet Pravda. En tysk versjon av nettstedet ble opprettet i februar 2023, siden er det blitt opprettet nettsteder på forskjellige språk.

Opprettet «norsk» nettside

Domenene er blitt opprettet i tre puljer, og i den siste puljen som ble registrert mellom 20. og 26. mars i år dukket også en norsk versjon av nettstedet opp, Pravda-no.com.

Dette kom frem i en stor kartlegging som Faktisk.no omtalte i april. Kartleggingen ble gjennomført av European Digital Media Observatory (EDMO) og flere europeiske faktasjekk-organisasjoner i april i år, etter at franske Viginum Agency, som er underlagt sikkerhetsmyndighetene i landet, avdekket nettverket i februar i år.

Også norske forskere har pekt på omfanget av påvirkningsnettverk. I desember i fjor avdekket en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) et globalt nettverk med 443 falske nettaviser på 32 språk. 14 av de falske nettavisene utga seg for å være norske.

Nettverk til Telegram-kanaler

Den norske Pravda-siden publiserte 17. juni tolv artikler der ordene «Stoltenberg» og «Kina» var nevnt i tittel eller ingress. Av disse ble det kildehenvist til ulike Telegram-kanaler i ti av artiklene. To av artiklene kildehenviste til russiskeide medier.

1. juli ble det publisert 22 artikler der ordene «Stoltenberg» og «Kina» var nevnt i tittel eller ingress. Av disse ble det kildehenvist til ulike Telegram-kanaler i ni av artiklene. 13 av artiklene kildehenviste til russiskeide medier.

Plattformen Telegram er internasjonalt brukt av millioner, men norske myndigheter har advart mot bruken og fagfolk har omtalt plattformen som en arena for spredning av ekstremistisk propaganda og trusselaktører, ifølge NRK.

Faktisk.no har ikke funnet i nærheten samme omfang av artikler om Stoltenberg og Kina på andre Pravda-sider, men noen er det. For eksempel så ble syv av artiklene som ble publisert om Stoltenberg og Kina 17. juni også funnet på den engelskspråklige Pravda-siden. På den franske Pravda-siden ble det funnet tre artikler om Stoltenberg og Kina 1. juli.

Økt omfang

Ved hjelp av analyseverktøy har Faktisk.no kartlagt poster om Stoltenberg og Kina på plattformen Telegram. Analysen viser at det var flere poster om Stoltenberg og Kina 17. juni og 1. juli (og de påfølgende dagene) enn noen andre datoer i første halvdel av 2024 – postene disse to dagene utgjør over halvparten av alle poster om Stoltenberg og Kina i hele første halvdel av 2024 (210 poster av til sammen 386 poster).

Dette til tross for at Stoltenberg en rekke ganger har blitt sitert på tilsvarende konfronterende uttalelser om Kinas rolle i krigen i Ukraina (se eksempler her og her).

De fleste Telegram-postene stammer fra kanaler med færre enn 1000 abonnenter. 53 av postene stammer fra russiske kontoer, mens 28 stammer fra ukrainske kontoer og 18 fra amerikanske kontoer.

Grafen under viser det økte omfanget av Telegram-innlegg 17. juni og 1. juli.

Stoltenberg ser østover

På den «norske» Pravda-nettsiden er «nyhetsartiklene» i all hovedsak omtale av reelle hendelser. Studerer man Telegram-poster om Stoltenberg over tid, ser man at det ikke i vesentlig grad postes flere innlegg om Stoltenberg fra russiske kanaler nå enn før:

• I første halvdel av 2024 ble det postet minst 1541 poster om Stoltenberg fra russiske kanaler.
• I første halvdel av 2023 ble det postet 1540 poster om Stoltenberg fra russiske kanaler.
• I første halvdel av 2022 ble det postet 1189 innlegg om Stoltenberg fra russiske kanaler.

Faktisk.no har brukt analyseverktøyet TGStat for å analysere innlegg på Telegram som inneholder ordene «Stoltenberg» og «Kina» på ulike språk.