Så sikker er Trump-målingen av unge norske menn

«47 prosent av norske menn mellom 18–29 år ville stemt på Trump, hvis de kunne stemme i det amerikanske valget», fikk vi presentert på Debatten 24. oktober. Meningsmålingen er utført av Ipsos.

25. oktober, dagen etter, presiserte NRK i artikkelen hvor mange som hadde svart.

NRK har i ettertid laget flere artikler om disse unge, norske mennene som ville stemt på Trump. Den siste som hev seg inn i debatten var Subjekt-redaktør Danby Choi. Han mener at norske journalister ofte fokuserer på de kontroversielle sidene ved Trump, og er ikke overrasket over oppslutningen. Til NRK sa han dette:

– Så du hvordan han reagerte på å bli skutt, eller? Jeg sliter ikke med å forstå hvorfor unge menn synes at dette er en mann å stole på.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Litt over hundre unge menn

Men det er ikke alle som virkelig tror på at nesten halvparten av de unge mennene i Norge ville stemt på Donald Trump. Faktisk.no har fått henvendelser fra folk som lurer på om det er riktig fremstilling.

I denne saken skal vi forklare hvorfor man kan si at unge menn støtter Trump i langt større grad enn unge kvinner, selv om bare litt over hundre unge menn er med i undersøkelsen.

Hvilke slutninger man kan trekke av en spørreundersøkelse, avhenger blant annet av metodikken, om utvalget er representativt, og hvor stort utvalget er.

Signifikant støtte

Direktør i Ipsos, Eirik Friberg Ekrann, forklarer at Trump-støtten blant unge menn er signifikant, og betydelig høyere blant menn i alderen 18-29 år enn i befolkningen generelt.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i et representativt utvalg av den norske befolkningen på 1123 respondenter (18+) i uke 41 og 42. De ble blant annet spurt om hvem de ville stemt på hvis de kunne stemme i presidentvalget i USA i dag.

Totalt sett svarte 71 prosent at de ville ha stemt på Kamala Harris, mens 15 prosent svarte Donald Trump.

– Studien er designet for å si noe om befolkningen totalt sett. Tusen personer totalt gir et ganske solid grunnlag for å si noe om befolkningen, med en feilmargin på +/- 3 prosentpoeng, sier Friberg Ekrann.

Det betyr at man kan være ganske sikker på at svarene gjenspeiler holdningene til den norske befolkningen. Når man derimot zoomer inn og ser på hva undergrupper har svart, øker også feilmarginen.

Mindre utvalg = større usikkerhet

Hvis man kun ser på svaret til de 110 mennene i alderen 18-29 år, er feilmarginen +/- omtrent 10 prosentpoeng. Det betyr at det er større usikkerhet knyttet til tallet.

I spørreundersøkelser er det vanlig å operere med et konfidensintervall på 95 prosent. Det betyr at resultatene i 19 av 20 tilfeller vil ligge et sted innenfor feilmarginen. I 5 prosent av tilfellene vil resultatene ligge utenfor.

En feilmargin på +/- 10 prosent, åpner altså for at andelen unge menn som sier at de ville ha stemt på Trump, i 95 prosent av tilfellene vil ligge mellom 37 og 57 prosent.

Ipsos-direktøren mener at mange misforstår feilmargin, og leser dette som at det er like sannsynlig at det «virkelige» tallet er 37 prosent som 47. Men feilmarginen er ikke jevnt fordelt over hele konfidensintervallet.

– Feilmarginen betyr at vi ikke kan utelukke at ytterpunktene er det riktige tallet, men det er fortsatt ganske usannsynlig. Selv om det er usikkerhet knyttet til om tallet er eksakt 47 prosent, er dette det klart mest sannsynlige anslaget, sier han.

– Det vi uansett veldig tydelig kan si, er at det er signifikant så det holder, sammenlignet med støtten i befolkningen ellers.

Ipsos så også en sammenheng mellom alder og Trump-støtte hos menn, der støtten var veldig lav blant eldre menn, men steg gradvis med synkende alder.

– Det er altså en tendens i datamaterialet utover hva bare denne aldersgruppen har svart. Vi ser også trender i andre studier vi gjennomfører, at unge menn tar litt mer kontrære synspunkter, sier Friberg Ekrann.

Hvem har svart?

Utvalget som har svart, er trukket fra Ipsos' internettpanel (NorgesPanelet), som igjen er rekruttert til via landsrepresentative telefonundersøkelser der man har tatt uttrekk fra folkeregisteret.

– Vi gjør et tilfeldig utvalg, men passer på at det ikke blir skjevheter, både med tanke på det man kaller bruttoutvalget, som er alle som trekkes ut, og i nettoutvalget, altså de som ender opp med å svare, sier Friberg Ekrann.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført på web.

– Det man ser er jo at særlig når det gjelder sensitive tema, så har folk litt lettere for å tilkjennegi det de mener når det er en anonym studie over nett, enn når det gjennomføres på telefon, sier Ipsos-direktøren.

Spørsmålet som ble stilt var: Hvis du kunne stemme i presidentvalget i USA i dag, hvem ville du stemt på? Og svaralternativene var Kamala Harris, Donald Trump, ingen av disse og vet ikke.

– Så ingen ble tvunget til å velge en kandidat, poengterer Ipsos-direktøren.

– Det er jo et hypotetisk spørsmål. En lignende måling utført av Verian for TV2, viste noe lavere støtte til Trump. Men der ble spørsmålet stilt litt annerledes.

I Verian sin undersøkelse kunne respondentene velge mellom Harris, Trump eller «andre kandidater». Da svarte 84,1 prosent at de ville stemt på Harris, mens 10,6 prosent ville stemt på Trump.

– Hvordan alternativene til å svare enten Trump eller Harris er utformet vil til en viss grad påvirke svarfordelingen, sier Friberg Ekrann.

Enig i konklusjonen

Faktisk.no har spurt en rekke eksperter og forskere om de er enige i konklusjonen. De fleste svarer at det beste hadde vært om utvalget unge menn hadde vært større, men at det er helt innenfor å konkludere på denne måten.

Yvette Peters, professor ved Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, sier at dette avhenger av metodikken som er brukt.

– 110 er ikke et stort utvalg å trekke bastante konklusjoner utifra. Men hvis dette utvalget er en god refleksjon av relevante karakteristikker for denne gruppen, kan det gi et fornuftig estimat.

Hennes tolkning av tallene ville ha vært:

– Av de relativt få som indikerer at de ville stemt på Trump (15 prosent), er et uforholdsmessig antall mennesker menn og unge.

Jørgen Bølstad, professor ved Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo, svarer dette:

– At utvalget man ser på er 110 menn øker usikkerheten sammenlignet med et større utvalg, men det er fortsatt veldig trygt å konkludere med at unge menn støtter Trump i langt større grad enn unge kvinner.

Han sier også at disse resultatene er i tråd med hva de vet om politiske synspunkter blant unge kvinner og menn både i Norge og USA.

Stor feilmargin

Peter Egge Langsæter, postdoktor ved Institutt for Statsvitenskap, UiO, er enig i at undersøkelsen gir god grunn til å tro at unge menn i Norge er mer positive til Trump, enn andre grupper. Han påpeker derimot at man må ta det nøyaktige tallet på 47 prosent med en klype salt, fordi det er en stor feilmargin på +/- 10 prosentpoeng.

– Det er kanskje ikke så viktig, for så vidt, nøyaktig hva det korrekte tallet for støtten er. Det mest interessante er vel at den er høy, og høyere enn hos andre.

Også han peker på at funnet samsvarer med en del andre funn, noe som styrker troverdigheten.

– Blant annet at unge menn i Norge ser ut til å bevege seg mot høyre politisk, og at unge nordmenn i mindre grad enn andre straffer udemokratisk adferd hos politiske kandidater, sier han.

Også Ragnhild Louise Muriaas, professor i statsvitenskap ved UiB, påpeker at feilmarginen er stor, og at man normalt er forsiktig med å tolke data med så høy feilmargin og store konfidensintervall.

– Ut fra det datamaterialet vi har, kan vi si at det er sannsynlig at oppslutningen om Trump er høyere blant menn 18-29 år enn i den øvrige befolkningen. Resultatet skyldes neppe kun tilfeldigheter og skjevheter i datagrunnlaget, sier hun.

– Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor mye denne gruppen faktisk skiller seg fra kvinner og menn i andre aldersgrupper.

Utfordringer med hypotetiske spørsmål

Ina Lyftingsmo Kristiansen, stipendiat hos Institutt for Statsvitenskap, UiO, sier at det alltid er grunn til å være skeptisk til resultatet av hypotetiske spørreundersøkelser.

– Jeg er generelt ganske skeptisk til resultatet av hypotetiske spørreundersøkelser som dette, da respondentene hverken skal stemme i det amerikanske valget, og hvor utfallet av valget kommer til å få begrenset direkte påvirkning på respondentene.

Hun forklarer at det er ofte mye lettere å si at man skal stemme på Trump i en anonym undersøkelse, enn det hadde vært å tatt et aktivt valg å stemme på en kandidat som Trump i et valg i Norge.

Det samme påpeker Muriaas.

– Respondentene har mindre kunnskap og er kanskje også mindre motivert til å svare «sant». Det er kanskje gøyere å sjokkere litt og være litt morsom når det handler om noe en ikke er en del av selv.