Samles rundt mistillit til systemet

Utfordringene knyttet til feil- og desinformasjon i samfunnsdebatten øker. Derfor jobber vi i Faktisk.no med å videreutvikle journalistikken vår for å kunne avdekke og forklare større sammenhenger, fenomener og utfordringer. Fremover vil vi søke å avdekke og undersøke hvem, hvordan og hvorfor noen sprer feil- og desinformasjon i offentligheten. Denne artikkelen er del av dette arbeidet.

– Hipp hurra! Den planlagte epidemien har vært over siden mai, sier den pensjonerte legen Heiko Santelmann til en forsamling foran Stortinget. Noen hundre menn og kvinner følger med.

Santelmann bruker resten av taletiden sin på å gå gjennom en smørbrødliste av konspirasjonsteorier om koronaviruset. Han hevder at pandemien var planlagt, at viruset er et biologisk våpen, og at Norge kjøpte covid-19-utstyr i 2018. Sistnevnte er en feilaktig påstand som forsterker inntrykket av at pandemien var «planlagt».

De siste månedene har Santelmann spredd lignende påstander om pandemien i sosiale medier. Nå fremfører han dem for et fysisk publikum.

Faktisk.no har tidligere bedt Santelmann kommentere en rekke av disse påstandene, noe han ikke har gjort. På sin åpne Facebook-profil ga han imidlertid uttrykk for at Faktisk.no og andre faktasjekkere ikke er til å stole på.

Grunnlovsmarsjen

Det er søndag 13. september, og et par hundre mennesker har møtt opp for å delta i det arrangørene kaller Grunnlovsmarsjen.

Marsjen har samlet et bredt spekter av grupper. Alt fra dem som frykter stråling fra mobilteknologi til motstandere mot barnevernet, høyreradikale og innvandringsfiendtlige småpartier, EU-motstandere og folk som vil avskaffe det norske demokratiet i dets nåværende form til fordel for «direkte» folkestyre. En organisasjon som vil bevare kontanter som betalingsmiddel er blant arrangørene.

– Det dør så få i Norge nå at begravelsesbyråene måtte få krisehjelp, bemerker Santelmann, og antyder at koronaviruset egentlig ikke er farlig.

Den omstridte, islamfiendtlige organisasjonen SIAN har møtt opp, men er ikke blant arrangørene. I forkant har de som organiserer Grunnlovsmarsjen følt seg kallet til å understreke at demonstrasjonen ikke handler om innvandring.

Men selv om ikke alle som står på Eidsvolls plass nødvendigvis deler syn på alt, er det noe som forener dem. Hva er det? Og hvem er de egentlig?

Konspirasjonsteoretiske grupper

I forkant ble informasjon om arrangementet delt i en rekke Facebook-grupper. De inkluderer blant annet:

• Nei til EØS og Schengen. Ja til norsk suverenitet.
• Vi som har fått nok av diktaturet på Stortinget!
• Smartfri Norge, Nei til smartmeter med mer, 5G-fritt Norge og andre grupper for folk som mener mobilstråling er helsefarlig.

Over tid har Faktisk.no sett hvordan disse gruppene har bidratt til å spre store mengder feilinformasjon og konspirasjonsteorier. Flere av dem spilte en nøkkelrolle i å fremme konspirasjonsteorier om Microsoft-gründer Bill Gates' rolle i koronaviruspandemien.

De har også bidratt til å spre en falsk historie om at barn døde av en koronavaksine i Senegal, feilinformasjon om at Norge allerede er medlem av EU – og konspirasjonsteorier om at koronaviruspandemien er planlagt.

Under sesonginfluensaen i år spredte gruppene som er bekymret for mobilstråling feilinformasjon som knyttet 5G-teknologi til influensautbrudd i Trøndelag og på Østlandet.

Forskere og eksperter avviser at 5G eller annen mobilstråling har noen som helst kobling til influensa eller koronaviruset.

Felles mistillitskultur

Seniorforsker Terje Emberland ved Holocaustsenteret har forsket på konspirasjonsteorier og spredning av slikt tankegods. Han er ikke overrasket over at gruppene som deltok i Grunnlovsmarsjen har samlet seg til en fysisk markering:

– De tilhører et løst knyttet nettverk der de skriver på hverandres Facebook-sider og deler sine teorier med hverandre. Det blir en subkulturell konspirasjonskultur. Da er det på en måte naturlig at de finner sammen i et form for fellesskap knyttet til mistillit.

Han fortsetter:

– Mange slike sider har tusenvis av følgere, hvor man deltar i former for konspirasjonssnakk. Det er veldig forskjellig hvor forpliktet den enkelte føler seg på de ulike konspirasjonsteoriene som sirkulerer der. Det viktigste er en felles følelse av mistillit mot myndighetene, mot samfunnets informasjonskanaler og mot ulike grupper som de opplever som trussel mot tradisjonelle verdier og mot Norge som nasjon. I denne konspirasjonskulturen kommer folk sammen som tror at de systematisk blir løyet for av myndigheter og media, og som tror at de har forstått hvordan ting «egentlig» henger sammen.

Engasjerte mer enn statsministeren

Men hvor omfattende er denne mistillitskulturen? Svaret er at den ikke er så stor, men de som deltar i den, er til gjengjeld svært engasjerte.

Faktisk.no har analysert historiske data om disse gruppene ved hjelp av verktøyet CrowdTangle. Analysen viser at medlemmene er i stand til å skape mer engasjement enn følgerne til noen av Norges aller mest fremtredende politikere.

CrowdTangle henter blant annet inn informasjon om hvor mange reaksjoner, kommentarer og delinger innlegg fra offentlige grupper og sider på Facebook mottar.

Siden oppstarten i november 2017 har medlemmene i «Nei til EØS og Schengen...» generert nesten halvannen million reaksjoner, kommentarer og delinger.

Det er mer enn innleggene på Facebook-siden til statsminister Erna Solberg har gjort i samme tidsrom, selv om statsministeren i dag har 285 000 følgere, mens «Nei til EØS og Schengen...» bare har rundt 8300.

Mener Stortinget er udemokratisk

«Vi som har fått nok av diktaturet på Stortinget!» er en samlingsplass for personer som er sterkt kritiske til det politiske systemet, media og andre institusjoner. I beskrivelsen av gruppen står det:

I en meningsmåling som nylig ble lagt ut i gruppen, svarte et klart flertall av dem som stemte at koronaviruset er et verktøy regjeringen bruker for å få kontroll over befolkningen. Mange av dem som svarte, mente også at viruset er menneskeskapt, noe det ikke er grunnlag for å hevde.

Gruppen, som har rundt 10 700 medlemmer, har siden oppstarten i juni 2015 generert 2,2 millioner reaksjoner, kommentarer og delinger. I samme periode har Ap-leder Jonas Gahr Støre fått 2,38 millioner reaksjoner, kommentarer og delinger fra sine 189 000 Facebook-følgere.

Selv om Støre har atten ganger så mange følgere som «Vi som har fått nok av diktaturet...», skapte innlegg på hans Facebook-side altså bare marginalt mer engasjement. Det skjedde til tross for at perioden datamaterialet vårt dekker, inkluderer hele tre valgkamper.

Tror mektige krefter styrer i det skjulte

– Disse gruppene bindes sammen av den underliggende tanken om at mektige krefter styrer verden i skjul, til deres egen ulempe. Så kan man fylle inn med alle ting som gjør livet litt vanskeligere akkurat nå, sier Asbjørn Dyrendal til Faktisk.no.

Han er professor i religionsvitenskap ved NTNU og har forsket på konspirasjonsteorier og konspirasjonskultur i mange år.

– Ideene henger ikke nødvendigvis sammen filosofisk, men de er ikke løsrevet fra hverandre heller. Det er et sett med «anti-holdninger» som munner ut i ulike former for maktkritikk, sier Dyrendal.

Denne typen holdninger kan for eksempel kobles sammen med 5G-frykt, vaksinekonspirasjoner og andre forestillinger. Dyrendal knytter dem til en følelse av å ikke ha makt og innflytelse nok over eget eller andres liv.

Forskjellene mellom deltakerne er synlig. Et par i 30-årene som deltok i marsjen gikk med en plakat der det sto «End the Convid-1984 shitshow», mens en eldre kvinne holdt opp et skilt med påskriften «Ja, til knusing av globalismen».

Dyrendal mener de som organiserte Grunnlovsmarsjen er inspirert av demonstrasjonene mot koronatiltak i blant annet Tyskland og England. De samlet titusener av mennesker.

– Det virker som at de forsøker å organisere aksjoner etter samme modell, at de prøver å «mime» et internasjonalt fenomen.

Samtidig understreker Dyrendal at de utenlandske demonstrasjonene i langt større grad tiltrakk seg radikale og noe mer voldelige krefter.

– Fjern Erna, fjern Erna!

Ifølge Terje Emberland, som er seniorforsker ved Holocaustsenteret og tilknyttet C-REX: Senter for ekstremismeforskning, er det mistillit som forener de forskjellige gruppene som har møtt opp til Grunnlovsmarsjen.

– Det avgjørende for dem er troen på at den offisielle sannheten ikke er sann. Det som driver disse folkene er ikke så mye troen på en enkelt konspirasjonsteori, som en generell mistillit til etablerte sannheter, mistillit til myndighetene og mistillit til mainstream media, sier han til Faktisk.no.

Ideen om at regjeringen og Stortinget ikke er til å stole på, og at politikerne bedrar og begår urett mot den norske befolkningen, gjennomsyrer hele demonstrasjonen.

– Folk må ikke være så klønete at de stemmer på dem bak her, sier Solveig Koss Gundersen fra Smartfri Norge, etter å ha beskrevet påståtte endringer i grunnloven og andre samfunnsendringer som «skadelige for folket» og en «rasende utvikling i feil retning».

Koss Gundersen, som har rollen som konferansier, følger opp med å si at hvis folk stemmer på politikerne som sitter på Stortinget, får overgrepene fortsette. Det får en rekke deltakere til å rope:

– Fjern Erna, fjern Erna!

Koss Gundersen er et levende eksempel på at mange forskjellige grupper er samlet på Eidsvolls plass. Etter å ha fortalt hvilke grupper som arrangerer demonstrasjonen, sier hun:

– Jeg er selv aktiv i mange av disse gruppene. Men i dag er jeg her for Smartfri Norge.

Felles verdier

Både unge og gamle, kvinner og menn, er samlet på Eidsvolls plass. Klesstilene er varierte, fra dressjakker og skjorter til shorts og t-trøyer. Hvor bred appell har egentlig tankegodset som kommer til uttrykk her?

– Disse holdningene finnes overalt, men de er sterkere i noen deler av befolkningen. Når tilstrekkelig mange mennesker møter opp, da blir det også observerbar variasjon, sier Dyrendal.

Han sammenligner demonstrasjonen foran Stortinget med koronademonstrasjonene i utlandet, hvor det var stor variasjon i hvem som møtte opp – og hvilke grunner de hadde til å delta.

– Det er et sprik av en annen verden. Noen sa de var der for å «uttrykke kjærlighet», andre fordi de er misfornøyde med koronatiltakene, eller fordi de er redde for mobilstråling, sier Dyrendal.

Når deltakerne i Grunnlovsmarsjen marsjerer fra Slottsplassen til Stortinget stemmer de i «Ja vi elsker» og roper slagord til støtte for ytringsfriheten og grunnloven.

Dyrendal beskriver fokuset på Norge og grunnloven som størrelser som knytter vidt forskjellige grupper sammen, selv om de legger vidt forskjellige ting i hva de egentlig er:

– Norge og grunnloven er felles verdier, og det føles helhjertet og godt i brystet å forholde seg til dem. Men hvis du spør dem hva de tenker på spesifikt, kommer uenighetene frem. Grupper som bruker slike symboler har ofte vidt forskjellige ideer om hvordan et rettferdig samfunn skal se ut.

«Et nytt, rettferdig Norge»

Mannen som søkte om – og fikk – tillatelse til å holde demonstrasjonen, er tilknyttet organisasjonen «Et nytt rettferdig Norge». 10. september la han ut et innlegg på sin egen Facebook-vegg, der han oppfordret andre til å delta i Grunnlovsmarsjen, og beskrev det norske politiske systemet med et autoritært diktatur.

Flere av partiene som kretser rundt Eidsvolls plass vil bytte ut det parlamentariske demokratiet med folkeavstemninger. De ser ut til å mene at grunnloven egentlig krever folkeavstemninger i alle viktige politiske spørsmål, og at EØS-avtalen er ulovlig.

På nettsidene til Et nytt rettferdig Norge finner man en beskrivelse av organisasjonens «fremtidige arbeid», og en skildring av bakgrunnen for at organisasjonen har blitt stiftet:

Organisasjonen skriver også at de ikke støtter «FNs ideologi», selv om de følger barnerettighetskonvensjonen og menneskerettighetene, og at de kun vil fokusere på å hjelpe Norge og norske innbyggere, siden det er nytteløst «å hjelpe hele verden på 1 gang».

Seniorforsker Emberland forklarer at det er mange forestillinger som kan brukes til å underbygge ideen om at det politiske systemet i Norge ikke er legitimt.

Ifølge Emberland er flere av disse forestillingene inspirert av strømminger fra USA, der den ytre høyresiden har hatt en kultur for å ikke anerkjenne de føderale myndighetene:

– De mener at den eneste autoriteten er lokal, for eksempel den lokale sheriffen. De mener også at hver statsborger har rett til å ta saken i egne hender.

«Et tog som fører ut av landet»

En fellesnevner for de gruppene som deltar i demonstrasjonen, er en oppfatning om at Norge blir «gitt bort» til utenlandske interesser.

– Visste du at landet vårt blir gitt bort, stykkevis og delt, spør Solveig Koss Gundersen i Smartfri Norge i en promovideo for Grunnlovsmarsjen. Den har blitt sett 44 000 ganger.

Flere av appellantene gir uttrykk for at dette skjer bak ryggen på den norske befolkningen. De er særlig kritiske til EØS-avtalen og andre internasjonale avtaler, som de mener er i strid med grunnloven.

– Midt i vår tid blir urovekkende og tragiske beslutninger tatt. Lover blir vedtatt og avtaler inngått – enten over hodet på folk eller bak en lukket dør - lydtett og i stillhet for oss, sier Maren Anne Krüger, fylkesleder for Partiet De Kristne i Telemark og Vestfold.

Nå er det nødvendig å trekke i nødbremsen, mener hun:

– Norsk selvstyre og beslutningsmyndighet er satt på et tog som fører ut av landet.

Seniorforsker Emberland knytter disse ideene til en følelse av oppløsning og maktesløshet:

– De har en følelse av at de tradisjonelle trygghetsstrukturene i samfunnet går i oppløsning. Det er raske samfunnsendringer som de føler seg veldig utrygge på. Kanskje føler man seg akterutseilt eller marginalisert i en utviklingsprosess. Da vil man gjerne gi skylden til andre enn seg selv.

Fisker i opprørt vann

– Jeg synes det er fantastisk at dere har kommet hit. Det viser oss at vi har det fellesskapet som skal til for å gjøre endring, sier Solveig Koss Gundersen fra Smartfri Norge fra talerstolen foran Stortinget.

Tidligere har hun gitt uttrykk for begeistring over at så mange forskjellige grupper har samlet seg på Eidsvolls plass, og sagt at hun selv er aktiv i de fleste av dem.

Koss Gundersen er ikke alene om å være oppglødd over forsamlingen. En kvinne som gir inntrykk av å representere vindkraftmotstanderne i Motvind oppfordrer alle som har møtt opp til å stemme på små partier.

I en e-post til Faktisk.no avviser Motvind at kvinnen har noen tillitsverv i eller offisiell tilknytning til organisasjonen.

— Det er nytteløst å sitte hver for seg. Vi må heller bruke all vår kraft for å samles til ett og få med oss den store velgermassen for å endre Norge. Det er viktig med et sterkt samarbeid i tiden framover, sier André Henriksen fra Grunnlovspartiet til forsamlingen.

Samtidig går medlemmer av de høyreradikale partiene Alliansen og Selvstendighetspartiet rundt for å samle underskriftene de trenger for å stille til valg neste høst.

Dyrendal antar at en del av de grupperingene som møtte opp, særlig de politiske partiene, forsøker å rekruttere nye sympatisører:

– Alle ting som tiltrekker seg oppmerksomhet fra mange, tiltrekker seg også ideologiske aktører som fisker i opprørt vann. De har ikke nødvendigvis en genuin allianse med de andre som deltar, men ser på det som en mulighet for å rekruttere til sin egen sak.

Arrangørene: – Kun synsing og påstander fra forskerne

Faktisk.no har forelagt uttalelsene fra forskerne Emberland og Dyrendal for arrangørene av Grunnlovsmarsjen.

De reagerer på det som presenteres:

– Det er kun synsing og påstander fra to forskere, som ingen av oss som sto for arrangementet noen gang har truffet, eller kjenner noen som har truffet. To forskere som kommer med påstander om det de mener er våre miljøer, skriver konferansier Solveig Koss Gundersen til Faktisk.no på vegne av SmartFri, Et nytt rettferdig Norge, Grunnlovspartiet, JA til kontanter og Ja til en Grunnlovsdomstol.

Arrangørene mener det ikke er grunnlag for karakteristikker av det de selv omtaler som «fredelig folkelig støtte til Norges Grunnlov og (...) ytringsfriheten».

– På hvilket grunnlag kjenner de våre miljøer? På hvilket grunnlag kan de også bruke ordet konspirasjonsteori om oss, spesielt når det jo er nettopp det samme de driver med i svaret til dere? Antagelser, synsing og karakterdrap, skriver Gundersen.

På spørsmål om omfattende spredning av feilinformasjon og konspirasjonsteorier fra de involverte Facebook-gruppene, svarer Solveig Koss Gundersen:

– Dere peker på en del saker som skal ha blitt publisert i våre grupper på Facebook. For det første navngir dere hverken gruppene eller sakene. Med andre ord legger dere alle gruppene i samme kurv. I tillegg bruker dere konspirasjonsteori-betegnelsen temmelig gjennomført, som om Faktisk.no har fasit på alt som skjer i verden, skriver hun.

Opprør mot onde makter

Før Santelmann går av scenen forsøker han å få tilskuerne til å stemme i «You can stick your poison vaccines up your arse», en britisk sang av ukjent opphav.

Videoer på Youtube viser at den har blitt sunget på demonstrasjoner mot koronatiltak i Storbritannia – av «engelske patrioter», som en Twitter-bruker beskriver det.

Lyden fra anlegget bærer ikke, og allsangen tar aldri helt av. Demonstrasjonen er snart over. De oppmøtte vender hjem – og tilbake til tastaturet.

I dagene etter demonstrasjonen legger flere av deltakerne ut videoer fra demonstrasjonen på Facebook. Under en av videoene skriver en Facebook-bruker:

– Vi er i 2020, og må kjempe for vår frihet igjen. Verden er i opprør mot de samme onde makter igjen. Håper folk forstår hva som skjer og våkner.