Skjulte lydopptak som bevis i rettssak

I rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen blir to private og skjulte lydopptak brukt som sentrale bevis mot ham. Opptakene er gjort av sønnen Henrik, og inneholder samtaler mellom ham og foreldrene, Tone og Gjert Ingebrigtsen. 

Det mest omtalte lydopptaket, ble tatt opp litt over tre uker etter at Ingebrigsten, ifølge tiltalen, skal ha slått datteren sin med en håndkle. 

Samtalen i lydopptaket foregår i hjemmet til Gjert og Tone Ingebrigsten. Her får trenerpappaen beskjed om at Henrik Ingebrigsten ikke lenger ønsker å ha ham som trener. Det utvikler seg til å bli en opphetet diskusjon og opptaket varer i over halvannen time, ifølge Nettavisen. 

Gjert Ingebrigsten var tydelig preget etter at opptakene ble spilt av, ifølge VG. 

– Jeg har aldri sett eller hørt dette før. Det er tøft å høre på. Det er delvis fyllerør og delvis mye følelser. Jeg har problemer med å fordøye det, sa han, ifølge avisen. 

Fri bevistilførsel

Hva sier egentlig regelverket når det kommer til lydopptak gjort av privatpersoner? 

Ellen Hovlid, professor i medierett ved Høgskulen i Volda forklarer at man i utgangspunktet kan føre de bevisene man ønsker i norske rettsaler: 

– Utgangspunktet er at slike bevis kan føres, men prinsippet om fri bevisføring gjelder ikke helt uten unntak. Retten kan i visse tilfeller bestemme at et bevis ikke kan bli brukt. Det gjelder blant annet når beviset er fremskaffet på en ulovlig måte, sier Hovlid. 

Hemmelig avlytting eller opptak av samtaler mellom andre er forbudt etter straffeloven paragraf 205 første ledd. Det forklarer Janne Stang Dahl, kommunikasjonsdirektør og samfunnskontakt i Datatilsynet, som håndhever personopplysningsloven/GDPR: 

– For å ikke rammes av straffeloven, må du selv være til stede når du skal ta lydopptak. Hvis det er i strid med straffeloven å ta lydopptak, vil det som regel heller ikke være lovlig etter personvernregelverket, sier hun. 

Gjelder ikke familiemessige aktiviteter

Men når vil et slikt lydopptak stride med personvernregelverket? 

I utgangspunktet gjelder ikke regelverket i rent personlige eller familiemessige aktiviteter, sier Stang Dahl: 

– Bakgrunnen for dette unntaket er at loven ikke skal regulere alle sider av et menneskes liv. Dette betyr at dersom det blir tatt lydopptak i en situasjon som faller inn under unntaket, så reguleres ikke dette av personopplysningsloven. Når loven ikke gjelder er det derfor heller ikke krav om at man må informere den man gjør opptak av, sier  hun. 

Hvis situasjonen ikke er en del av unntaket, må man forholde seg til reglene om personvern. Her er det blant annet krav om at du må hente inn samtykke fra personen du gjør opptak av. 

Ulovlig eller utilbørlig beviserverv

Verken i straffeprosessloven (straffesaker) eller tvisteloven (sivile saker) er det en egen bestemmelse om bruk av hemmelige private opptak som bevis. Det sier Ørnulf Øyen, professor på juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

– I begge sakstyper er hovedregelen at en part kan føre de bevis parten ønsker. Men det er en rekke unntak, blant annet bevisforbud ved ulovlig etter utilbørlig beviserverv, forklarer han.

I tvistelovens paragraf 22-7 er denne regelen formulert slik: Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte.

Retten kan altså i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte – bevis som er skaffet på urimelig vis. 

Retten vurderer innhentingen av beviset

Når retten vurderer om beviset skal nektes ført, legges det ifølge Øyen vekt på grovheten av den krenkelsen som eventuelt ble begått ved innhentingen av beviset. Og om den som sitter med beviset, var pliktet til å utlevere det. 

Etter omstendighetene vil det også kunne ha betydning om innhentingen blir møtt med sanksjoner fra myndighetene. Andre relevante momenter er hvor viktig saken er, og hvor sentralt beviset er for oppklaringen av saken.

En sak der retten vurderte beviset som gyldig eller ei, gjaldt et hemmelig privat filmopptak med en utplassert mobiltelefon i et garasjeanlegg, for å avdekke hvem som begikk skadeverk. Selv om opptaket var gjort i strid med personopplysningsloven, kom Høyesterett likevel til at det ikke kunne oppstilles et bevisforbud. 

Heller ikke i en annen sak, som gjaldt et hemmelig privat opptak av en forsoningssamtale i et fengsel, kom Høyesterett til at det gjaldt et bevisforbud, sier Øyen.

Øyens inntrykk er at et bevisforbud knyttet til hemmelige private opptak av samtaler en deltar i særlig er aktuelt i sivile saker som omhandler barn, typisk der en av foreldrene gjør opptak av en samtale med barnet eller den andre forelder. Men mer allment er spørsmålet om rettssikkerhetshensyn eller personvernhensyn med en tilstrekkelig tyngde tilsier at et bevisforbud bør oppstilles.