Slik fungerer ferge­pri­sene

«Feriefakta» er en serie artikler og videoer om vær, mygg, bading og annet som hører sommeren til.

Norgesferie betyr bilferie for mange. Og bilferie kan igjen bety fergeferie, i hvert fall hvis du ferierer langs kysten. I Norge har vi nemlig mer enn 100 fergesamband. De regnes som en del av veien vi kjører på.

Akkurat som veiene våre er fergene inndelt etter hvem som har ansvaret for dem: Staten har ansvaret for fergene på riksveiene, mens fylkeskommunen har ansvaret for fergene på fylkesveiene. Ifølge Statens vegvesen er 94 av fergesambandene fylkeskommunale, mens 16 fergesamband er riksveiferger.

Mens vi ofte må betale bompenger for å bruke veien, må vi betale fergebillett for å bli med ferga. Mange har protestert mot høyere fergepriser, og ved årsskiftet kom det såkalte fergeopprøret.

Men hvorfor har fergeprisene økt? Og hvordan kan du unngå å betale mer enn du må på ferie i sommer?

Ulike priser

Det er ulike priser og betalingsmåter på norske ferger. Dette kan gjøre det vanskelig å finne ut hva man egentlig skal betale, og hvordan man kan få rabatter på turen.

– Dette gjør det kompliserende for folk som skal ta ferge i sommer. Jeg vil anbefale alle å sjekke på forhånd hva som gjelder for fergesambandet du skal reise med, slik at du kan sikre deg eventuelle rabatter du har krav på, sier Dag Hole, som er prosjektleder for Autopass for ferge i Statens vegvesen.

Før koronapandemien hadde nesten alle riksveifergene innført Autopass-takster, samt en god del av fergene på fylkesveiene. Der Autopass-takstene er innført betaler man bare for kjøretøyet, og ikke passasjerene. Det vil si at passasjerer og gående kjører gratis.

Der Autopass-takstene ikke er innført brukes det såkalte riksregulativet. Her må man fremdeles betale for passasjerer.

Korona-endringer

Dette endret seg noe da koronapandemien traff Norge, forklarer Hole:

– Som følge av koronakrisen ble det behov for å legge om billetteringen fordi man fryktet at dette skulle bli en kilde til spredning av smitte mellom trafikanter og mannskap på ferjene.

Det førte til at fergene først ikke kunne ta seg manuelt betalt av de reisende, og mange kjørte gratis. Det ga tapte inntekter. Deretter ble det hasteinnført en ordning som blant annet gjorde at Autopass eller skiltgjenkjenning ble innført på omtrent alle fergesamband.

På denne måten slipper billettøren å ha kontakt de som reiste med ferga. Det innebærer også her at det bare er kjøretøy som betaler, mens passasjerer kjører gratis.

Krever forhåndsbetaling

I dag er det slik at flertallet av fergene gir 50 prosent rabatt til privatkunder, men da må du ha innbetalt et forskudd på Autopass fergekontoen din på forhånd. Dette forskuddet er på 3600 kroner for en personbil. For større biler, som bobiler, er prisen høyere. For en bil inntil 17,5 meter koster det 14 300 kroner i forskudd. I en periode ble summen satt ned på grunn av koronasituasjonen, men fra 1. juli er satsene tilbake til det de var tidligere.

Det har ført til reaksjoner fra turister som mener forskuddsbetalingen er for høy. Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) skrev nylig til VG at han vil se nærmere på saken og vurdere om det bør gjøres endringer.

Dag Hole i Vegvesenet opplyser at man må sette inn hele beløpet som forskudd, men at man når som helst kan si opp avtalen og få igjen beløpet man ikke har brukt opp.

– For de som reiser mest er det ikke en fordel at forskuddet er for lavt. Da må det bare fylles på oftere. Man har ikke rett på rabatt når forskuddet er brukt opp, forklarer Hole.

Han forteller at en pendler i personbil kunne bruke opp forskuddet på mindre enn syv dager da forskuddet var på 1200 kroner.

Har du ikke forhåndsbetalt fergekort eller rabattavtale for Autopass, får du ti prosent rabatt av selskapet du har Autopass-avtale med. Har du ikke autopassbrikke blir regningen sendt i posten til den personen som bilen er registrert på. Da gis det ikke rabatt.

Her finner du en oversikt over hvilke ferger som har tatt i bruk betaling med Autopass-brikke, og hvilke som har tatt i bruk Autopass fergekort med rabattavtale.

Dyrere ferger

Fergeprisene har steget de seneste årene. Tidligere i år undersøkte VG prisøkningen for personbiler fra 2015 til januar 2020, langs kysten fra Nordland til Rogaland.

De fant ut at prisøkningen var størst i Nordland, som først hadde doblet sine fergepriser på fem år. Etter protester gikk fylket tilbake på dette, og endte med en 44 prosent økning på fem år i VGs oversikt. Etter planen skulle Nordland øke prisene denne sommeren, men dette er nå avblåst på grunn av koronasituasjonen.

I tidligere Hordaland fylke hadde prisene økt 64 prosent på fem år. I Møre og Romsdal var økningen på 37 prosent, med noe variasjon mellom fergene.

Trøndelag, Sogn og Fjordane og Rogaland hadde lavest prisvekst i perioden, med 23 prosent og 25 prosent, ifølge VG.

Staten og fylkene bestemmer

Det er staten og fylkeskommunene som bestemmer hva det skal koste å kjøre ferge. Statens vegvesen har ansvaret for riksveifergene, og lager hvert år et fergetakstregulativ der prisene økes noe hvert år.

Samtidig er det fylkeskommunene som har ansvaret for fergene på fylkesveiene, og som bestemmer hva billettene skal koste på disse fergene. Dette har ført til store prisforskjeller, ifølge transportforsker Gisle Solvoll ved Nord universitet.

– I mange år fulgte de aller fleste fergesambandene riksregulativet for ferger. Det fulgte omtrent prisutviklingen, og ga ingen stor prisøkning fra år til år. Dette endret seg etter 2010, da mange riksveiferger ble overført til fylkeskommunene og ble fylkesveisamband, forteller Solvoll.

Nå kunne fylkene selv bestemme prisen på fergene, og noen av fylkene begynte å øke satsene mer enn riksregulativet.

– Noen fylker mener de får for lite penger til ferger i overføringer fra staten. Da må de hente inn pengene de mangler andre steder fra, for eksempel fra billettinntekter, sier Solvoll.

I statens regulativ for fergetakster er takstene fastsatt med utgangspunkt i soner. Sonene settes etter hvor lang fergereisen er. Men dette regulativet er bare bindende for riksveifergene. Fylkene kan dermed legge på et sonepåslag. Da vedtar fylkene at et fergesamband skal flyttes over i en dyrere sone enn det reiseavstanden skulle tilsi.

El-ferger gir økte kostnader

Det er flere grunner til at fergene har blitt dyrere. Solvoll ved Nord universitet nevner overgangen til nullutslippsferger som en av årsakene. Han peker på salderingen av statsbudsjettet for 2015, der det sto:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette».

Dette har startet en elektrifisering av fergeparken som koster penger. Statsminister Erna Solberg har sagt at staten skal være med på å ta kostnaden for elektrifisering av fergene. Fylkeskommunene mener på sin side at staten ikke bevilger nok penger. På bakgrunn av blant annet en rapport laget på oppdrag fra kommuneorganisasjonen KS, hevdes det at fylkeskommunenes merkostnader ved å innføre elferger er flere ganger større enn det regjeringen har regnet med. I januar skrev KS ved områdedirektør Helge Eide i et innlegg i Dagens Næringsliv at merkostnadene for allerede vedtatte prosjekter er på 500 millioner kroner i året.

For å bøte på kostnadene til lav- og nullutslippsferger ble rammetilskuddet fra staten til fylkeskommunene foreslått økt med 150 millioner kroner i det reviderte nasjonalbudsjettet for i år.

Faktisk.no har tidligere skrevet denne artikkelen om en ny ferge som må gå på diesel frem til ladestasjonen er klar:

Flere årsaker til dyr ferge

Innfasingen av null- eller lavutslippsferger er ikke den eneste grunnen til at fergeprisene stiger. Noen opplevde en stor prisøkning da innføringen av Autopass for ferger startet i 2019. I AutoPASS-regulativet tar man bare betalt for kjøretøy med fører, mens passasjerer og gående reiser gratis. Det betyr at de nye takstene må ta høyde for tapt passasjerbetaling for å at ikke inntektene skal reduseres.

For dem som kjører alene i personbil har dette gitt en økning på over 30 prosent, ifølge transportselskapet Kringom.

Gisle Solvoll ved Nord Universitet har vært med på å utforme regelverket for Autopass på ferger. Han forteller at det ikke er meningen at det skal bli dyrere totalt sett. Samtidig kan det bli dyrere for noen, men billigere for andre – spesielt de som har mange passasjerer i bilen.

– Ordningen skal være såkalt provenynøytral. Det betyr at fergebrukerne samlet sett ikke skal betale mer enn før. Samtidig gjør endringen at det nå bare er kjøretøy som skal betale, mens passasjerer slipper. Det gjør at prisene for noen må øke, forklarer Solvoll.

Det er også andre ting som gjør fergeturene dyrere. Jørgen Aarhaug er forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Han peker på at fergeanbudene også koster mer enn før fordi kravene til sikkerhet er blitt høyere enn tidligere. I tillegg kan kontraktene bli dyrere hvis man legger inn flere avganger enn det man har hatt før.

– De aller fleste fergesamband i Norge er minusprosjekter. Nesten ingen av dem er lønnsomme. Det er fryktelig dyrt å drive fergetransport i Norge, og noen må betale for det, sier Aarhaug til Faktisk.no.

Aarhaug har tidligere regnet ut at en gjennomsnittlig båtpassasjer betaler kun 30 prosent av kostnaden for fergeturen i billettpenger.

– Likevel oppleves billetten som dyr for dem som skal løse billett, sier Aarhaug.