Slik har desin­for­ma­sjonen om krigen endret seg

Ett år har gått siden Russland trappet opp krigen mot Ukraina. Om morgenen 24. februar 2022 våknet vi opp til nyheten om at det foregikk et stort russisk angrep mot en rekke ukrainske storbyer.

Krigen blir også omtalt som en «informasjonskrig». Sosiale medier har fått en helt spesiell rolle.

Russland kommer med falske historier om hvorfor denne krigen er nødvendig, og om hvorfor sivile blir drept i Ukraina. Metodene for å spre budskapet er blitt mer avanserte.

Hvordan har egentlig desinformasjonen endret seg det siste året?

Mer desinformasjon

Etter fullskala-invasjonen i fjor har Russland trappet opp innsatsen med å spre desinformasjon, falske rykter og konspirasjonsteorier. Det sier Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Lenge før invasjonen 24. februar har Russland spredt det russiske narrativet. Målet er ikke bare å få folk til å tro på løgnene, men også å gjøre folk usikre på hva som egentlig er sant, sier han.

Gjennom flere år har Russland bygget et nettverk, eller økosystem, for å kunne spre desinformasjon. Økosystemet består av Russlands egne offisielle kanaler, statskontrollerte medier, ulike sosiale medier og proxyaktører.

Sistnevnte er nettsider som fremstår som uavhengige, men som direkte eller indirekte er kontrollert av russiske myndigheter. De kan også fungere som forsterkere av russisk propaganda på en rekke ulike språk. Det finnes hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av slike sider, forklarer Sivertsen.

Oppdaget 100 tilfeller av utenlandsk innblanding

Bilder og videoer kan være billig og enkelt å distribuere. Det er de mest brukte virkemidlene som brukes for å påvirke folks holdninger. Det viser en rapport fra EUs diplomatiske tjeneste (EEAS), som gjennomfører EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Rapporten handler om utenlandsk informasjonsmanipulasjon og innblanding. Den ble offentliggjort i starten av februar.

Både Russland og Kina bruker mye video- og bildemateriale i sin propaganda og desinformasjon. Svært mye er anti-vestlig. Eksempler er bilder, tegneseriestriper og memes som anklager USA, Nato og EU, opplyser spesialrådgiveren.

– Hvis bildene skaper sterke emosjoner hos dem som ser dette, eller bekrefter det de allerede mener, er potensialet for at det går viralt, stort, sier han.

I rapporten fra EEAS kommer det frem at Russlands invasjon av Ukraina dominerer såkalte FIMI-aktiviteter. FIMI er en forkortelse for «foreign information manipulation and interference». Det er aktiviteter som truer, eller har potensial til å påvirke verdier, prosedyrer og politiske prosesser negativt. Informasjonsmanipuleringen kan skje bevisst og koordinert av statlige eller ikke-statlige aktører.

Mellom oktober og desember 2022 oppdaget EEAS 100 tilfeller av utenlandsk informasjonsmanipulasjon og innblanding.

Ukraina og deres representanter var direkte mål for 33 av hendelsene. I 60 av 100 tilfeller var støtte til invasjonen hovedmotivasjonen bak angrepet.

Undersøkelsen viste også at russiske aktører var involvert i 88 av hendelsene, mens Kina sto bak 17. Det ble oppdaget manipulasjon på 30 ulike språk, 16 av dem var språk som brukes i EU.

Målene for informasjonsangrepene viste seg å være 6 ulike land, 23 enkeltpersoner og 48 organisasjoner. Grafikken under viser hvilke mål som ble mest angrepet:

Diplomatiske nettverk har fått en større rolle

Noe annet som peker seg ut, er at diplomatiet har blitt en større del av det store, russiske propaganda-maskineriet.

– Vi ser for eksempel at russiske diplomater og ambassader er blitt mer aktive på Twitter. Der sprer de blant annet lenker til proxyaktører. Russisk propaganda, villedning og løgner blir også spredt i møter, i korrespondanser, og i det diplomatiske miljøet, sier han.

Med andre ord brukes det diplomatiske arbeidet mer aktivt for å spre det russiske budskapet, og dette er nå i større grad samkjørt med det øvrige propagandasystemet, ifølge Sivertsen.

Undersøkelsen fra EEA viser det samme. De skriver at offisielle sosiale mediekontoer for Russlands diplomatiske representasjoner fungerer som et koordinert forsterkningsnettverk for desinformasjonsfortellinger.

Desinformasjon via Telegram har økt

Meldingstjenesten Telegram har fått en større og viktigere rolle i propaganda-økosystemet til Russland det siste året, ifølge spesialrådgiveren. Særlig tre forhold har trigget det.

– For det første brukes Telegram til å redusere effekten av EUs sensur av de russiske mediene Russia Today og Sputnik. For det andre er Telegram lite regulert og derfor godt egnet til å spre desinformasjon. Og for det tredje er appen svært utbredt både i Russland og i Ukraina, sier han.

Mange ukrainere bruker Telegram, og ting som blir plantet der, kan senere bli spredt på andre plattformer som blant annet Twitter, Facebook og TikTok.

Mer kloning av kjente nyhetssider

En annen ting man har sett mer av underveis i krigen, er kloning av troverdige nyhetssider. Disse er også blitt mer avanserte.

– Russland lager kloner av nettsidene til internasjonale og troverdige organisasjoner og nyhetsplattformer for å spre desinformasjon og propaganda. Også falske forsider av kjente magasiner lages og spres.

I september i fjor ble det avslørt en stor, russisk påvirkningsoperasjon mot europeiske land, spesielt Tyskland.

– Russiske aktører klonet nettsidene til 60 kjente, europeiske nettaviser som blant annet Der Spiegel, Bild og The Guardian. Disse ble foret med desinformasjon på lokalt språk fra andre nettsider i det russiske propagandanettverket, sier Sivertsen.

De falske nyhetsartiklene ble spredd gjennom falske profiler på Facebook, Twitter og Instagram og målrettet gjennom Facebook-annonsering.

Mindre desinformasjon fra Ukraina

Desinformasjon har alltid vært en del av krigføring, og kommer alltid til å være det, poengterer Sivertsen. Desinformasjon kan brukes på alle militære nivå, taktisk, operasjonelt og strategisk.

– Man kan for eksempel bruke desinformasjon til å villede motparten for å oppnå militære fordeler, eller for å svekke eller styrke kampmoralen blant soldatene.

Et eksempel på hvordan desinformasjon kan brukes til å få opp kampmoral, så man tidlig i krigen.

– Ganske tidlig i krigen oppsto myten om «The Ghost of Kyiv», den anonyme kampflypiloten som skjøt ned alle russiske fly. Ukrainske myndigheter bidro en liten stund til å opprettholde myten på sosiale medier. Dette fikk de en del kritikk for i ettertid, og jeg har ikke sett at de har gjort tilsvarende siden, sier Sivertsen.

Selv om det er Russland som i størst grad bruker desinformasjon, skjedde det også fra ukrainsk side i begynnelsen av invasjonen. Men de har mer å tape på det.

– Russland lyver konsekvent hele tiden. Hvis Ukraina gjør det samme på strategisk nivå, overfor et internasjonalt publikum, vil de tape troverdighet og legitimitet. De trenger all støtte de kan få. Men når det er sagt, driver de selvsagt med desinformasjon på taktisk nivå for å oppnå taktiske og strategiske militære fordeler overfor fiendene, det er åpenbart, sier spesialrådgiveren.

Flere påvirkningskampanjer i andre land

Det er ikke bare i Ukraina at Russland holder på med påvirkningskampanjer, ifølge Sivertsen.

– Jeg tror det er viktig for å forstå Russlands ambisjoner, og hva Russland holder på med, at vi løfter blikket og ser på hva de gjør i resten av verden. Særlig i Afrika, Latin-Amerika og deler av Sørøst-Asia, holder Russland på med pågående store påvirkningskampanjer, sier han.

Målet er å undergrave Vestens troverdighet og styrke Russlands posisjon som en verdensmakt man må støtte. Vesten og USA blir fremstilt som onde imperiemakter og Russland som en god, anti-imperalistisk venn og alliert. Sivertsen opplyser at Russland driver både med aktiv historieforfalskning og forsterkning av de negative erfaringene og assosiasjonene tidligere kolonier og stater i det globale sør har for Europa og USA.

– I tillegg har vi sett eksempler på at Kina forsterker russisk propaganda både i Kina og deler av Asia, all den tid begge statene har en felles interesse av å svekke Vestens posisjon og utfordre dagens rettsbaserte verdensorden, sier han.

Spesialrådgiveren mener dette er noe som må følges med på, for ingen er tjent med at majoriteten av verdens befolkning tror på de russiske og kinesiske fortellingene.

Utvider gamle historier og fortellinger

De ulike fortellingene og forestillingene som Russland har skapt underveis, også før krigen, lever videre. Noen består og plukkes opp når det passer, andre utvides og tilføres nye momenter, mens andre igjen endres i takt med hvordan Russland gjør det på bakken. Det sier Karen-Anna Eggen, som er forsker ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole. Hun forsker på russisk sikkerhetspolitikk og informasjonsoperasjoner.

Eggen sier at fortellingen om en ytre fiende har lang historisk fartstid, og handler ofte om Storbritannia, Tyskland eller nå i det siste, USA og Vesten.

Det viser en artikkel fra 2020 publisert i Journal of Strategic Studies. Forskere gikk gjennom 500 tekster fra russiske akademiske tidsskrifter og én avis som var publisert i løpet av en tiårsperiode. Tekstene hadde et tydelig konspiratorisk verdenssyn som var anti-vestlig og med et budskap om at Russland er truet.

I likhet med spesialrådgiveren i FFI, mener Eggen det er viktig å poengtere at Russland i lang tid også har spredt desinformasjon i ulike land for å svekke ryktet til Vesten.

– Et av de mest vellykkede russiske desinformasjons-operasjonene skjedde på 80-tallet. Det var fortellingen om at USA hadde laget HIV- og AIDS-viruset i et laboratorium i Maryland i USA, og ble kalt for «operation infektion». Og den dag i dag, er det mange som tror på dette, forklarer hun.

Ulike fortellinger utvides eller forvrenges, det er mange eksempler på dette siden invasjonen 24. februar. Fra at Kyiv har et ny-nazistisk regime, til folkemord i Donbass-regionen, at Ukraina (og europeiske land forøvrig) styres av USA, ukrainsk korrupsjon og hemmelige amerikanske biokjemiske laboratorium i Ukraina.

– Russland har fokusert ekstra på informasjonskontroll på hjemmebane, og her må en si at Russland har sterk kontroll på informasjonsflyten. I Ukraina jobbes det aktivt med å spre desinformasjon, blant annet på plattformen Telegram, sier hun.

Men i Ukraina, som i Vesten forøvrig, er bevisstheten større knyttet til hvordan Russland opererer. Russiske fortellinger og ren løgn imøtegås av ulike vestlige ledere og nå i stor grad av vestlig media, ifølge Eggen.

Fikk forklaringsproblem da soldater kom hjem i kister

En av tingene som Russland har gjort, er å kneble alt av uavhengig fri, presse.

– Russland fikk for eksempel et forklaringsproblem da «spesialoperasjonen i Ukraina» tok mer enn tre dager. Og de har jo også måttet forklare hvorfor så mange russiske soldater kommer hjem i kister, og hvorfor økonomien går dårligere, sier hun.

Og nettopp på grunn av disse tingene har Russland måtte spinne videre på historiene sine. Utgangspunktet er at Russland står i en vedvarende konfrontasjon med Vesten, og Vesten er ute etter å ta og svekke Russland.

– Basert på dette utvikler de fortellingen til at Russland nå egentlig kjemper mot NATO i Ukraina, og det er derfor ting går dårlig på slagmarken, forklarer Eggen.

Sprer flere fortellinger samtidig

At målet til Ukraina og Vesten er å ta kontroll over Donbass, ble gjentatt i talen som Putin holdt 21. februar. Han sa også at Ukraina planla å ta over Krim og marinebasen Sevastopol som Russland annekterte i 2014.

Putin har brukt våpenstøtten fra Vesten som et bevis for dette stemmer.

– Det har Putin gjentatt flere ganger. Han sier at Vesten med sin våpenstøtte har vært med på å eskalere konflikten. Det er å snu ting på hodet, sier hun.

Eggen sier at et annet typisk trekk ved den russiske desinformasjonen, er at mange fortellinger spres eller eksisterer samtidig.

– Da ser de hva som funker, og ikke. Putin har jo sagt at et mål med offensiven i Ukraina er å denazifisere Ukraina. Så ble denne fortellingen dempet noe, og i en periode erstattet med at målet er å bekjempe satanismen i Ukraina, sier hun.

I talen 21. februar var retorikken tilbake på å bekjempe de USA-styrte nazist-lederne i Ukraina.

– Flere slike forklaringer eksisterer samtidig og er med på å forsøple informasjonsøkosystemet, slik at det blir vanskeligere for folk å vite hva som er sant, og ikke, sier hun.

Bruker oftere vestlige kilder for å virke troverdig

Russland bruker også oftere vestlige eksperter når de omtaler saker på statlige TV-kanaler.

– Et eksempel er at de bruker den høyreorienterte TV-programlederen Tucker Carlson som jobber i Fox News i USA. Han er kritisk til Biden-regimet, og også veldig konspiratorisk, forklarer Eggen.

Bruk av utenlandske journalister kan øke troverdigheten, og vise at flere er enige i det Russland mener, forklarer hun.

Russland har også jobbet hardt for å rekruttere vestlige politikere til å fremme pro-russisk politikk siden 2014. Det kommer frem i en artikkel publisert på occrp.org. Lekkede e-poster viste at en hemmelig lobbyist-gruppe med forbindelse til Kreml, har tilbudt penger og fordeler til europeiske politikere. Målet var å legitimere Russlands okkupasjon av Krim, og fremme pro-russisk politikk i EU-land. Nettverket organiserte blant annet turer til Krim, og reiser og opphold ble dekket av russisk statlige finansierte organisasjoner.

Tar over private kontoer for å spre desinformasjon

En annen som følger nøye med på det som skjer i Ukraina, er journalisten Yuliia Presniakova. Hun er opprinnelig fra Krim, men de siste 12 årene har hun bodd og jobbet i Odesa. Det er Ukrainas tredje største by.

Presniakova jobbet for det amerikanske nyhetsselskapet CNN fra mars til august.

En av hennes saker handlet nettopp om russisk propaganda. Sammen med en kollega avdekket de at russiske soldater misbrukte sosialemedier-kontoer til folk som ble tatt til fange for å kunne spre falsk informasjon.

– Det ble også opprettet nye TikTok-kontoer i deres navn. Der dukket det også opp merkelige videoer hvor budskapet var at folk måtte overgi seg, det var ikke noe poeng i å kjempe, sier hun.

Presniakova beskriver også hvordan hackere tok over noen av mediekontoene til regjeringsrepresentanter, ukrainske soldater og sivile for å spre falske meldinger om at ukrainske tropper overga seg.

– Noen mennesker trodde selvfølgelig på det, sier hun.

Prøver å rydde opp i korrupsjon

En ting som Russland spiller på, er at det er mye korrupsjon i Ukraina. En oversikt på transparancy.org viser at Ukraina lå på 116. plass i fjor (av 180 land) på korrupsjonsindeksen. I 2021 lå de enda høyere, på 122. plass.

Presniakova forklarer at det er svært vanskelig å ettergå korrupsjonen i landet, så lenge det er krig.

– Kritiske artikler mot myndigheter i Ukraina brukes av Russland. Derfor er det vanskelig for journalister å jobbe med dette nå. Men selv under krigen har vi sett artikler i vestlige land som handler om bistandsstøtte som blir stjålet, og om ikke-gjennomsiktig pengebruk til militære formål, sier hun.

President Volodymyr Zelenskyj har i nyere tid avsatt flere tjenestemenn.

– Men disse har ikke tatt ansvar for det de er avsatt for, sier Presniakova.

Vanskelig å overbevise egen familie

Presniakova har nå flyttet fra Ukraina til Norge, hvor hun lærer seg norsk. Hun er medlem i forskningsplattformen Ukrainanett som er organisert av OsloMet og NIBR.

Hun har jevnlig kontakt med sine foreldre som bor på Krim-halvøya som er okkupert av Russland. Der får de kun inn russisk TV.

– Derfor er det vanskelig for dem å skille hva som er sant og ikke sant. De har fått med seg saken om at det var USA og Norge som sprengte Nord Stream-rørledningen. Jeg prøver å forklare at det ikke finnes holdepunkter for at det stemmer. Det er vanskelig, spesielt siden saken er skrevet av en prisbelønt amerikansk journalist, sier hun.