Slik kan illegitime aktører påvirke valget

Informasjonpåvirkning er en del av ytringsfriheten og en naturlig del av demokratiet. Politiske partier, interesseorganisasjoner og kommunikasjonsbyråer er blant dem som bruker dette aktivt for å nå gjennom med sitt budskap.

Fram mot årets kommune- og fylkestingsvalg vil partier og politikere landet rundt gjøre sitt ytterste for å få så mange som mulig til å stemme på dem. Dette kan for eksempel skje ved at politikere står på stands, eller at de banker på dørene til folk for å snakke om sitt partiprogram.
Men det kan også foregå en fordekt, illegitim påvirkning som bryter med demokratiske prinsipper.

Andre lands etterretningstjenester kan jobbe i det skjulte for å påvirke våre beslutninger, holdninger eller virkelighetsoppfatninger slik at de oppnår egne strategiske mål.

Hva er egentlig illegitim og uønsket påvirkning? Og hvordan jobber myndighetene for å forhindre dette? Under får du 14 sentrale spørsmål og svar om påvirkning.

Hva er valgpåvirkning?

I tillegg til for eksempel spionasje og cybertrusler, er påvirkningsaktiviteter én av mange teknikker fiendtlige aktører bruker for å ramme andre lands demokratiske systemer. Det skriver forskere ved Universitetet i Lund som har sett nærmere på hvordan man kan identifisere og motvirke informasjonspåvirkningsaktiviteter.

Forskerne definerte påvirkningsaktiviteter som illegitime forsøk fra utenlandske aktører eller deres mellommenn, på å påvirke oppfatninger, adferd og beslutninger hos andre for å oppnå fordeler.

Det er en kamp om å påvirke opinionen og politikere uten at disse nødvendigvis tenker over at det skjer. Og når informasjon i dag spres i større hastighet, i for eksempel sosiale medier der teknologien stadig utvikles, medfører det antageligvis mindre risiko for den som ønsker å påvirke.

Forskerne i Lund peker også på at den uønskede påvirkningen fra utenlandske aktører, både i form og innhold, etterlikner legitime former for politisk kommunikasjon. Dette kan være påvirkningsarbeid som offentlige relasjoner, lobbyisme, reklame og offentlig debatt på sosiale medier. Problemet er at målet er å undergrave og forvrenge personers grunnlag for å danne seg en rasjonell mening.

I forskningen gjort i Lund beskrives påvirkningsaktivitetene som illegitime fordi de bruker løgner til å «forgifte» kommunikasjonsprinsipper som er essensielle funksjoner i sunne demokratier. Det kan være fri meningsutveksling og debatt, faktagrunnlag for påstander og kunnskap, rasjonell opinionsdannelse og gjensidig tillit.

Det er også et problem at dette for det meste foregår i skjul.

Foregår påvirkning kun ved valg?

Påvirkningen er ikke et fenomen som foregår kun ved valg, men noe som skjer over lang tid. Det forklarer Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Den kan handle om å svekke tilliten befolkningen har til myndighetene, politikere og til redaksjonelle medier. Det kan også være å øke allerede eksisterende konfliktnivåer, polarisering i vestlige samfunn og å undergrave Europas og Vestens posisjon i det globale sør, sier han.

Sivertsen forklarer at påvirkningen skjer konstant, men at aktiviteten kan få økt omfang og intensitet i perioder der det foregår valg.

– Er hensikten å svekke et demokrati, kan tiden rundt et valg være en gunstig periode å drive påvirkning på. Det er da gjerne økt engasjement i befolkningen, og det er gjerne større intensitet i den politiske debatten, sier han.

Kan også ikke-statlige aktører stå bak?

FFI publiserte i fjor en rapport som beskrev ulike scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg. Da delte de aktørene inn i fremmedstatlige aktører, og ikke-statlige aktører. De ikke-statlige aktørene kan være alt fra politiske partier, interesseorganisasjoner til terrororganisasjoner.

Sivertsen trekker frem Sørlandsnyhetene som et eksempel på hvordan informasjonspåvirkning kan få effekt, selv når en ikke-statlig aktør står bak. Sørlandsnyhetene er en Facebook-side som i tiden fram mot lokalvalget i 2019 publiserte meningsstoff og anonyme innlegg med feilinformasjon, personangrep og hets. Siden klarte i stor grad å sette agendaen for hvilke politiske spørsmål som ble debattert i Kristiansand før valget.

Etter valget gikk det nasjonalistiske partiet Demokratene fra to til ti representanter i bystyret, og sammen med Tverrpolitisk Folkeliste, stiftet bare noen måneder i forkant, fikk de nesten hver femte stemme. I Kristiansand er det flere som mener at denne valgbomben må ses i sammenheng med etableringen av Sørlandsnyhetene.

– På Sørlandet for fire år siden var det ikke store, utenlandske, ondsinnede aktører som prøvde å påvirke. Men virkemidlene som ble brukt, er mange av de samme som Russland bruker, sier Eskil Grendahl Sivertsen ved FFI.

– Det å spre usannheter, halvsannheter eller å bare stille spørsmål i sosiale medier som «dette ser jo litt mistenkelig ut, eller er ikke dette påfallende?». Det er en metode for å konstruere, eller plante en tanke i hodet til folk og utnytte frustrasjon og usikkerhet, forklarer han.

Les artikkelen og hør podkasten vår om Sørlandsnyhetene her:

Hvilke metoder kan brukes for å påvirke valg?

Informasjonspåvirkningsaktivitetene utnytter gjerne trender i det digitale mediesystemet, ifølge rapporten fra Lund. For eksempel kan aktørene etterligne redaksjonelle medier og lage «nyheter» som blander falsk informasjon med ekte nyheter, og slik fremprovosere et sinne hos dem som leser.

Det kan også være utenlandske aktører som utgir seg for å være borgere involvert i en demokratisk debatt. Aktørene bruker gjerne personopplysninger som folk selv har delt i sosiale medier til å målrettet gå etter spesifikke grupper for å skape en ønsket effekt.

Mange tenker nok at målet med valgpåvirkning er å vinne et valg, altså påvirke hvem som blir valgt. Men hensikten kan også være å undergrave tilliten til valget, eller å bruke valget til å oppnå andre mål. Det kan være å undergrave demokratiet og intern samhørighet eller å påvirke hvordan et land oppfattes eksternt, ifølge en rapport fra NATOs strategiske kommunikasjonssenter.

Dette kan oppnås på ulike måter:

1. Påvirke valget som en administrativ prosess
2. Påvirke velgernes vilje og evne til å delta i valget
3. Påvirke valget som en politisk prosess

Disse tre bør sees som sammenhengende prosesser som kan påvirkes via ulike aktiviteter. Det kan være alt fra hacking av valgsystem og spredning av falsk valginformasjon, til å true folk fra å delta og forstyrre konstruktiv debatt. Det siste kan foregå ved hjelp av cyberangrep rettet mot politiske partier, publisering av stjålet og manipulert informasjon, målrettede mikroannonser mot sårbare målgrupper, betalt og automatisert manipulasjon gjennom sosiale medier.

Hvis folk ikke har tiltro til at valget gjennomføres på en demokratisk måte, vil mange bestemme seg for å ikke delta. Å ikke delta i et valg, kan også påvirke et resultat.

Kan hets mot politikere også være påvirkning?

Valgpåvirkning kan foregå på uendelig mange måter ved hjelp og ofte tas det i bruk ulike metoder som koordineres med hverandre. Det sier Tanja Ellingsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Nord Universitet.

– Det kan være falske kontoer i sosiale medier som sprer feilinformasjon, trusler, bestikkelser, å nøre opp under motsetninger, bruk av kommersielle aktører eller kjendiser. Metodene er mange, og de utvikles stadig vekk, sier hun.

En annen metode kan være hets rettet mot enkeltpolitikere.

– Man har ikke begynt å snakke om dette som direkte valgpåvirkning. Men man kan tenke seg at hets mot politikere, kanskje det vi har sett mot kvinnelige politikere, kan være en metode. Hets kan svekke det demokratiske systemet ved at flere kanskje vegrer seg mot å både uttale seg offentlig, men også for å gå inn i politikken, sier førsteamanuensisen.

Hvilke land har blitt forsøkt påvirket?

En kartlegging av 97 valg og 31 avstemninger i perioden 2016–2019, viste at 20 land ble utsatt for informasjonspåvirkning og/eller cyberbasert innblanding, ifølge en rapport fra den uavhengige tenketanken The Australia Strategic Policy Institute (ASPI).

Oversikten under viser landene de mente var utsatt for påvirkningsforsøk – i parentes er aktøren de mente sto bak:

Norge er også med i denne oversikten. Hendelsen som forskerne viser til i rapporten er da Arbeiderpartiets stortingsgruppe ble utsatt for målrettet dataangrep via e-poster i 2017. Ifølge Dagbladet var angrepet utført av Fancy Bear, den samme gruppen som hacket Demokratene i USA i forkant av presidentvalget i 2016.

Hvilke fremmede makter kan stå bak et angrep?

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kommer hvert år med en ugradert vurdering av trusselbildet. I den siste rapporten skriver PST at de så langt ikke har sett omfattende påvirknings- eller desinformasjonskampanjer mot politiske prosesser i Norge. Men de påpeker likevel at man må være forberedt på at fremmede etterretningstjenester, spesielt russiske og kinesiske, vil forsøke å påvirke beslutningstakere og den norske befolkningen.

Ifølge PST vil russiske myndigheter for eksempel ha mye å vinne på å splitte vestlig samhold om videre militær støtte til Ukraina og økonomiske tiltak mot Russland.

PST skriver også at det er forventet at Kina driver påvirkningsaktivtivitet mot personer i Norge som åpent kritiserer det Kina anser som sine kjerneinteresser.

Geir Hågen Karlsen, offiser i Hæren og lærer på Stabsskolen ved Forsvarets høgskole, gjorde i 2019 en analyse av omtrent 40 årsrapporter fra 15 hemmelige tjenester i 11 vestlige land for årene 2014–2018. Analysen viste at Russland er den utenlandske staten som prøver å påvirke europeisk politikk og beslutningstaking mest. Han skriver at det langsiktige målet med russisk påvirkningsvirksomhet er å svekke NATO og EU.

Ifølge oberstløytnant Karlsen er det gjennom en splitt og hersk-tilnærming at Russland retter seg mot Vesten. I tillegg til allerede nevnte metoder, skriver Karlsen at Russland også bruker energisektoren, næringslivet og korrupsjon som arenaer for innflytelse. De rekonstruerer virkeligheten og omskriver historien for å legitimere seg selv og undergrave andre. Og ifølge amerikansk etterretning skal Russland siden 2014 ha brukt rundt 3 milliarder kroner på skjult påvirkning av politikere og tjenestemenn i over 20 land.

Geir Hågen Karlsens analyse viser også at noen av de hemmelige tjenestene beskriver Kina som en annen stor trussel. Iran blir også trukket frem.

Men selv om det i de siste årene har vært stor oppmerksomhet rundt mulig påvirkning fra spesielt russiske og kinesiske myndigheter, er det ikke sånn at vestlige makter aldri har holdt på med (eller kan tenkes å kunne holde på med) liknende aktiviteter. Opp gjennom historien har blant annet USA en rekke ganger vært i involvert i forsøk på å påvirke valg i andre land. I en bok skrevet av forskeren Dov Levin ved Carnegie Mellon-universitetet i Pittsburgh, vises det til at amerikanske myndigheter i perioden 1946-2000 ved 81 tilfeller stod bak slike påvirkningsforsøk.

Hvilke grenser setter loven i arbeidet mot påvirkning?

De siste tiårene har det vært mange diskusjoner om rekkevidden for PSTs forebygging og etterforskning opp mot andre stater og påvirkning.

Tidligere var visse former for påvirkningsvirksomhet forbudt, men disse bestemmelsene ble opphevet da den reviderte straffeloven trådte i kraft i 2015. Siden da har påvirkningsvirksomhet ikke vært direkte omfattet av loven. PST har derfor hatt begrenset mandat til å avdekke og etterforske påvirkning fra fremmede stater i Norge.

Våren 2021 sendte daværende regjering et forslag ut på høring som innebar å gjøre det straffbart å samarbeide med fremmede staters etterretningstjenester i påvirkningsøyemed, men dette har foreløpig ikke ført til et formelt lovforslag. Justisdepartementet opplyser til Faktisk.no at «forslaget om å kriminalisere uønsket påvirkningsvirksomhet i Norge er til behandling i departementet».

Nåværende regjering har imidlertid gjort noe med PSTs etterretningsoppdrag og tjenestens bruk av åpent tilgjengelig informasjon. På veien mot lovendringer ble det anført at mandatet til PST og E-tjenesten ikke har utfylt hverandre tilstrekkelig, men at det heller har oppstått et gap. I vår vedtok Stortinget endringer i politiloven og politiregisterloven som vil innebære at PST blant annet får hjemmel til å lagre, systematisere og analysere store mengder informasjon som er hentet fra åpne kilder på nettet.

Det er enda ikke bestemt når sistnevnte endringer skal tre i kraft, men fra 1. september vil PSTs oppgaver som innenlands etterretningstjeneste lovfestes og tydeliggjøres.

At PST skal få lagre store mengder data, er omstridt. Datatilsynet har blant annet pekt på at dette vil være negativt for ytringsfriheten og personvern. Blant annet fordi informasjonen som kan lagres vil kunne omfatte alle typer opplysninger om en person, som politisk oppfatning, medlemskap i grupper, seksuelle preferanser, helse, venner og annet nettverk. De mener at dette kan føre til at folk ikke tør å ytre meninger på nett.

Forventer PST illegitim påvirkning knyttet til valget?

Påvirkning er en del av normalbildet, og er ikke spesielt knyttet til valg, sier seksjonsleder Hanne Blomberg i PST.

– Vi forventer i utgangspunktet ingen store endringer i forbindelse med det kommende valget. En av årsakene til det, er at dette ikke er et stortingsvalg, men et kommune- og fylkestingsvalg, sier hun.

En annen grunn til at PST ikke forventer en stor valgpåvirkningsoperasjon i år, er fordi det ikke nødvendigvis er så interessant for andre statlige aktører å påvirke utfallet av valget.

– I Norge er partiene i utgangspunktet enige om de store linjene i politiske spørsmål. Da spiller det ikke så stor rolle for utenlandske aktører hvilke partier som blir valgt. Men når det er sagt, kan det være de ser muligheter som vi ikke nødvendigvis har forutsett, sier hun.

I midten av juli ble tolv departementer rammet av et hackerangrep. Angriperne hadde funnet en sårbarhet i programvaren til IKT-plattformen. Aktøren er foreløpig ukjent, og saken etterforskes av politiet.

I samme måned ble også mediekonsernet Schibsted utsatt for et dataangrep. Det viste seg å være et såkalt DDoS-angrep, et angrep som skjer fra mange datamaskiner for å overbelaste serveren. Amedia, som eier flere aviser, ble også angrepet.

På samme tid ble også politiet og PST utsatt for et dataangrep. Da PSTs nettside var nede, dukket det opp en logo av en rosa stjerne på svart bakgrunn. PSTs interne nettverk og datasystemer ble ikke rammet. En ukes tid etterpå mottok flere norske og danske telefonnumre en SMS der det ble oppfordret til hevnaksjoner etter siste tids koranbranner. Hos PST etterforskes dette ut fra en tese om at russiske hackere står bak.

Som nevnt tidligere i artikkelen, har ikke PST sett det de anser som store, langvarige påvirkningsoperasjoner i Norge. Det samme konkluderte FFI med i sin analyse av hvorvidt utenlandske aktører forsøkte å påvirke stortingsvalget i 2021. Deres funn viste imidlertid at utenlandske, ikke-statlige aktører aktivt forsøkte å spre desinformasjon til et norsk publikum.

Men at det ikke har vært store påvirkningsoperasjoner i Norge til nå, betyr ikke at det aldri vil skje.

– Vi har jo sett slike store, massive operasjoner i flere andre vestlige land, så Norge må også påregne at det kommer til å skje på ett eller annet tidspunkt, sier Blomberg i PST.

Hvilke metoder har PST lagt merke til i Norge?

Enkelttilfeller av påvirkning er noe som foregår hele tiden, ifølge seksjonslederen i PST. Hun sier at de har sett mange ulike metoder for å prøve å påvirke, både digitalt og fysisk.

En velkjent metode man har sett i Europa, er at personer blir tilbudt ferdigskrevne artikler eller rapporter.

– Disse er opprinnelig skrevet av et fremmed lands etterretningstjeneste. Så prøver de å få forskere eller enkeltpersoner til å publisere den i sitt navn for å gi artikkelen kredibilitet og få teksten til å fremstå som at det er noen andre som mener det, sier PSTs seksjonsleder.

For at PST skal kalle noe for operasjon eller kampanje, må påvirkningen være av en viss grad. Blomberg forklarer at forsøkene må være rettet mot noe som har stor nasjonal betydning, at den utenlandske etterretningen bruker store ressurser på det, eller at påvirkningsoperasjonen varer over lang tid.

Hun trekker frem en ganske fersk hendelse fra Litauen som eksempel på en stor påvirkningsoperasjon, nemlig da Litauen tillot at Taiwan fikk åpne et representasjonskontor i Vilnius. Det likte ikke Kina, som mener Taiwan er en del av kinesisk territorium.

Det startet med at Kina begrenset de diplomatiske forbindelsene med Litauen.

– Så ble Litauen utsatt for flere cyberoperasjoner. Det ble også vanskelig for selskaper som kjøpte varer fra litauiske leverandører å få solgt varene sine på det kinesiske markedet. De fikk heller ikke forsyninger derfra. Det var også uformelle sanksjoner. Da begynner man å snakke om større operasjoner, sier seksjonslederen.

Finnes det andre eksempler på valgpåvirkning?

Under det amerikanske presidentvalget i 2016 prøvde Russland å påvirke valget. Amerikansk etterretning har slått fast at russiske myndigheter jobbet for å svekke Hillary Clinton og få Donald Trump valgt.

Én av metodene som ble brukt var å hacke e-postkontoene til Clintons valgkampmedarbeidere og serverne til Det demokratiske partiet. Hackerne gikk etter Clintons indre krets, og mer enn 130 partiansatte, støttespillere og kontraktører.

Det ble sendt ut en rekke falske e-poster som inneholdt såkalte phishing-lenker. Lenkene ledet til falske sider som krevde passord. På den måten klarte hackere å få tilgang til e-poster.

Over 150 000 e-poster fra mer enn et dusin demokrater ble til slutt lekket via falske profiler. Telefonnummeret til Clinton ble blant annet gjort offentlig.

Den samme hacker-metoden skal ha vært brukt mot franske Emmanuel Macron under presidentvalget i 2017. Også der ble det sendt ut falske e-poster til folk som jobbet for Macron.

Et japansk sikkerhetsfirma gikk raskt ut og mente at det var den russiske etterretningstjenesten GRU som sto bak. Sikkerhetsfirmaet hadde funnet spor som ledet til den samme gruppen av hackere, også kjent som Fancy Bear, APT 28 og Sednit, som stjal e-postene til Clintons medarbeidere.

Marine Le Pen, som var motkandidat til Macron, støttet Russlands anneksjon av Krim og ønsket et tettere samarbeid med landet. Det kan ha vært en motivasjon for at Russland ønsket at hun vant valget. Russland benektet å stå bak angrepet.

Frankrikes nasjonale cybersikkerhetsbyrå etterforsket saken i ukene etter valget, men det ga ingen klare resultater over hvem som sto bak.

I Canada har det vært påstander om kinesisk innblanding i de to siste føderale valgene i 2019 og 2021, noe Kina selv har benektet. Innblandingen skal heller ikke ha endret utfallet av valgene.

I lekkede etterretningsrapporter uttrykkes en bekymring for om Kina kan ha lagt press på konsulatene i Canada for å støtte visse kandidater. Påstandene gikk blant annet ut på at kinesiske diplomater og fullmektiger ga pengedonasjoner til politiske kampanjer og hyret inn internasjonale kinesiske studenter til å stille frivillig for utvalgte kandidater på heltid. Politikere har uttalt at de var klar over innblandingen i 2021, og mener det kostet dem seter. Men det endret ikke valgresultatet, som de liberale vant.

Hvordan hindrer myndighetene at valgpåvirkning skjer?

I forkant av valget i 2019 opprettet den norske regjeringen en arbeidsgruppe som jobbet med tiltak for å hindre uønsket valgpåvirkning. Arbeidet skal pågå fram til stortingsvalget i 2025, og tidligere i år lanserte regjeringen 16 tiltak som skal forebygge og hindre uønsket påvirkning ved valget.

Målet med arbeidet er å forhindre at noen påvirker, forstyrrer eller sår tvil om de demokratiske prosessene i Norge, opplyser Andreas Skjøld-Lorange som er fagdirektør ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

– Det innebærer at man har sett på alle aspekter ved valggjennomføringen, enten det gjelder den praktiske gjennomføringen av valget, frivillige, fysiske installasjoner eller digitale løsninger knyttet til valget, sier han.

Skjøld-Lorange opplyser at det er NSM som sammen med PST gir sikkerhetsfaglige råd til politiske partier og myndighetspersoner. NSM gir for eksempel råd til kandidatene om hvordan de på best mulig måte kan sørge for at de er digitalt sikret.

Skjøld-Lorange mener at NSM er godt forberedt forut for valget, men sier at man aldri kan si sikkert at ikke noe skjer.

– NSM ble selv utsatt for et tjenesteanggrep i mars. Det gikk ikke utover vår evne til å gjøre jobben vår, og ingen opplysninger kom på avveie. Men noen ønsket jo helt klart å svekke tilliten til NSM, sier fagdirektøren.

Blir folk egentlig påvirket?

Det er vanskelig å slå fast hvor stor effekt påvirkningsoperasjoner har. Det sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Lars Gjesvik.

– Selv om det for eksempel er godt dokumentert at det var omfattende påvirkning knyttet til det amerikanske valget i 2016, tyder mye på at det ikke hadde noe særlig effekt, sier han.

En studie som ble publisert i januar viste at bare én prosent av brukerne på Twitter sto for 70 prosent av eksponeringene fra russiske desinformasjonskontoer. Eksponeringen var konsentrert blant brukere som identifiserte seg sterkt som republikanere.

Forskerne fant heller ingen bevis for at det var en sammenheng mellom det å bli eksponert for russisk påvirkning og endringer i holdninger eller stemmeatferd. Forskerne brukte longitudinelle undersøkelsesdata fra amerikanske respondenter knyttet til deres Twitter-strøm for å studere om amerikanerne ble påvirket.

Gjesvik sier at det kan tyde på at utenlandsk påvirkning generelt har begrenset innvirkning på folk. Han viser blant annet til en studie om metodologiske utfordringer i studier av desinformasjon. Artikkelen, som ble publisert i år, konkluderte med at det er en tendens til å overestimere utbredelsen av feiloppfatninger. På den måten kan man få inntrykk av feilinformasjon som et større problem enn det egentlig er.

Forskerne fant seks misoppfatninger om utbredelsen og påvirkningen av desinformasjon:

Ifølge Lars Gjesvik ved NUPI er det langt fra bevist at falske nyheter og falsk informasjon endrer politiske holdninger i betydelig grad.

– Det er for eksempel ofte bare en liten minoritet som blir eksponert for desinformasjon i alternative medier, sier han.

Er Norge godt nok forberedt?

Ved årets kommune- og fylkestingsvalg, og fram mot stortingsvalget 2025, skal FFI kartlegge hvorvidt forsøk på påvirkning finner sted. Oppdraget inkluderer også å se på polarisering i samfunnet, svekking av tillit mellom befolkningen og myndighetene, undergraving av tillit og troverdigheten til politikere, opplyser Eskil Grendahl Sivertsen ved FFI.

Dette er analyser som gjøres etter valget.

– Det kan gi oss verdifull kunnskap som kan brukes til å styrke beredskapen mot uønsket påvirkning. Men hva hvis vi i ettertid finner ut at noen faktisk hadde forsøkt å påvirke nordmenn i forbindelse med valget? Da er det for sent å gjøre noe med det, sier han.

Sivertsen mener at per i dag er ikke Norge så godt rustet mot påvirkningsoperasjoner som vi burde være. Riktignok har PST fått et utvidet mandat til å følge med på det som skjer som ikke er strafferettslig ulovlig, men spesialrådgiveren mener at dette ikke er nok.

– Påvirkningsoperasjoner rettes mot hele sivilsamfunnet. Derfor må motstandsdyktighet bygges i hele samfunnet gjennom forebygging og kunnskap, sier Sivertsen.