Artikkel
Slik kobles flomkatastrofen i Libya til klimaendringene
Fersk studie: Klimaendringer økte risikoen for og intensiteten av stormen Daniel, som er den dødeligste i verden siden 2008.
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
Tusenvis er bekreftet omkommet etter at Daniel traff Libyas østkyst med full styrke 10. og 11. september. Stormen er den dødeligste ekstremværhendelsen så langt i 2023.
De fleste døde som følge av at to demninger kollapset ved byen Derna, som til vanlig har rundt 125 000 innbyggere. Bygninger, biler og mennesker var sjanseløse mot vannmassene som utslettet hele nabolag og har etterlatt et krater som noen steder er 100 meter bredt.
Hva førte egentlig til ekstremværet i Middelhavet, og hvorfor ble konsekvensene så katastrofale?
«SWAT-team» analyserer ekstremvær
Det har forskere tilknyttet World Weather Attribution sett nærmere på. Ifølge analysene kan menneskeskapte klimaendringer ha gjort ekstremværet i Libya opptil 50 ganger mer sannsynlig, og nedbøren opptil 50 prosent mer intens.
Dette er estimater med stor usikkerhet. Forskerne mener likevel at de med sikkerhet kan si at klimaendringer økte risikoen for katastrofen.
Men klimaendringer alene førte ikke til katastrofen, understreker forskerne. Kombinasjonen av klimaendring-forsterket nedbør, eksponering og sårbarhet bidro til at Daniel ble den dødeligste stormen verden har sett siden 2008.
Studien er en såkalt rask attribusjonsstudie, og er ikke fagfellevurdert. Men metodene som brukes er kvalitetssikret gjennom tidligere studier. Bloomberg sammenligner det med et «SWAT-team» av klimaforskere som rykker ut for å analysere ekstremvær.
Dødeligste stormen som er registrert i Afrika
Anslagene på antall døde i Libya varierer. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er 4255 dødsfall bekreftet, mens 8540 personer fortsatt er savnet over to uker etter katastrofen. Det gir totalt minst 12 795 savnede og døde.
Andre estimater fra offisielle myndigheter og organisasjoner har variert fra rundt 5500 til minst 11 300, eller så mye som 20 000.
«Lukten av død i deler av byen er nærmest ubeskrivelig», meldte BBCs reporter i Derna noen dager etter flommen.
En mann som mistet fem familiemedlemmer, inkludert sin egen datter, fortalte BBC at de fikk beskjed om å holde seg inne i husene sine, og mener de burde ha blitt advart om den gamle demningen. Myndighetene har fått kritikk for å ha gjort for lite for å forhindre en varslet katastrofe.
Dødstallene i Libya overgår flommen i Algerie i 1927 som den dødeligste stormen som er registrert i Afrika noensinne, ifølge Yale Climate Connections som viser til den internasjonale katastrofe-databasen EM-DAT.
Daniel er med dette den syvende værrelaterte katastrofen som har drept minst 500 mennesker i Afrika de siste to årene. 23 prosent av Afrikas 30 dødeligste værrelaterte katastrofer siden 1900 er registrert i 2022 og 2023, ifølge oversikten.
Stormen Daniel
De to første ukene i september 2023 var det styrtregn i flere land ved Middelhavet. Uværet kan spores tilbake til et værsystem som ble dannet over Nederland.
3. september kom det store mengder styrtregn over noen timer i Spania, etterfulgt av tung nedbør og flommer i Hellas, Bulgaria og Tyrkia fra 4. til 7. september. 5.-6. september ble det målt rekordmye nedbør i Hellas. Landsbyen Zagora fikk 750 millimeter på 24 timer, noe som vanligvis tilsvarer nedbøren over 18 måneder.
Flommene førte til at tusenvis ble hjemløse og drepte minst 4 personer i Bulgaria, 6 i Spania, 7 i Tyrkia og 17 i Hellas.
På ferden over Middelhavet utviklet stormen seg til en «medikan». Dette er en storm med noen av karaktertrekkene til en tropisk syklon. 10. september traff Daniel kysten av Libya med full styrke, og vind på 70-80 kilometer i timen.
I det nordlige Libya kom det mange ganger mer regn enn det som tidligere er målt på én dag. Styrtregnet forårsaket flommer i flere byer, inkludert i Al-Bayda, der det ble målt 414,1 millimeter regn på ett døgn 10.-11. september. Det er ny rekord. I Derna kom det over 100 millimeter regn over tre dager, mens gjennomsnittlig månedsnedbør for hele september vanligvis er 1,5 millimeter.
– Det vi ser her, er at det har vært et svært hissig lavtrykk over Middelhavet som har fått med seg mye fuktighet. Det førte til ekstreme nedbørsmengder, og som vi så fikk det store konsekvenser i Libya, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Enkle fysiske koblinger
Det kan være komplisert å si nøyaktig i hvor stor grad klimaendringer har medført et konkret ekstremvær. Men det man vet, er at klima og vær henger sammen.
Klimaforsker Asgeir Sorteberg beskriver den veldig enkle linken mellom ekstremnedbør og klimaendringer: Når det blir varmere, kan lufta holde på mer vanndamp.
– Dette har man visst i noen hundre år nå. Hvis du først får nedbør, er det mer vann tilgjengelig når atmosfæren er varmere. Og dermed får du kraftigere nedbør enn du ville ha gjort hvis atmosfæren var kaldere.
Så er det andre forhold som gjør bildet mer komplisert, understreker Sorteberg, som er professor i meteorologi ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen.
De siste årene har det vært varmt i Middelhavet. I år har det vært veldig varmt, med mange hendelser, blant annet skogbranner, påpeker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt:
– På grunn av at det har vært varmt, har Daniel hatt tilgang til mye mer fuktighet og energi. Det er mye som tyder på at det har bidratt til styrken og omfanget ekstremværet fikk, sier Hygen.
Flere andre klimaforskere har påpekt det samme. Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) skriver at havoverflatetemperaturer på over 26 grader kan forsterke stormer som Daniel. Nær kysten av Libya var havoverflatetemperaturen over 27,5 grader.
Ny vitenskap
Hver gang et ekstremvær rammer, kommer spørsmålet: Er det klimaendringer, eller vær? For noen tiår siden kunne ikke forskere si sikkert om enkeltstående hendelser skyldtes klimaendringer.
Nå har dette endret seg. Et nytt felt innenfor klimavitenskap har vokst frem, der forskere ser etter menneskenes avtrykk i konkrete ekstremværhendelser som hetebølger, tørke, stormer og flommer.
– Det er svært vanskelig å si med veldig stor sikkerhet at et enkelt værsystem skyldes klimaendringer, sier Sorteberg.
– Det slike studier gjerne sier noe om, er hva sannsynligheten for at noe sånt ville ha oppstått, ville ha vært hvis vi ikke hadde menneskeskapte klimaendringer. Og om klimaendringer har ført til større eller mindre sannsynlighet, forklarer han.
Libya: Økt sannsynlighet og intensitet
Et av forskningsmiljøene som jobber med slike studier er World Weather Attribution, som står bak analysen av ekstremværet i Libya. Forskere fra Hellas, USA, Nederland, Tyskland og Storbritannia har samarbeidet om studien.
De skriver at flommene ble forårsaket av ekstrem nedbør som falt i løpet av fire dager i Hellas, Tyrkia og Bulgaria, og på ett døgn i Libya. I Libya kom det så mye nedbør på én dag, at man anslår at en slik hendelse kun vil inntreffe hvert 300.-600. år med dagens klima.
Det WWA gjør, ganske forenklet, er å ta for seg «alt» som finnes av tilgjengelig data (observasjoner, klimamodeller og statistiske analyser) om klimaet i regionen. Observasjoner og modeller deles så i to grupper: Med og uten menneskelige bidrag.
Basert på analyser, er forskernes beste estimater at:
- Menneskeskapte klimaendringer gjorde hendelsen i Libya opptil 50 ganger mer sannsynlig, og opptil 50 prosent mer intens, enn i et klima som er 1,2 grader kaldere.
- I Hellas og deler av Bulgaria og Tyrkia fant man også en sammenheng med klimaendringer, men ikke like sterk: hendelsen var opptil 10 ganger mer sannsynlig og opptil 40 prosent mer intens.
– Med andre ord ville disse hendelsene ikke hatt i nærheten av de samme effektene uten oppvarmingen, sier Hygen om studien.
Usikre estimater
Usikkerheten i estimatene er høy, står det i studien. Forskerne mener likevel det er flere årsaker til at de med sikkerhet kan si at klimaendringer har økt risikoen for hendelsen, og viser til tidligere studier om sammenhengen mellom klimaendringer og ekstrem nedbør.
Meteorologiprofessor Sorteberg sier til Faktisk.no at studien er interessant, men at den også illustrerer noen av problemene med å si om en konkret hendelse er knyttet til klimaendringer eller ikke.
Den norske klimaforskeren peker på flere forhold som gjør estimatene usikre:
- Fordi det ikke finnes gode direkte målinger langt nok tilbake i tid, har de brukt observasjonsbaserte data. Det øker usikkerheten.
- Studien ser på daglig nedbør over store regioner, og har ikke analysert mer lokale, ekstreme hendelser, som for eksempel at det ble målt 700 millimeter i løpet av en dag i Hellas.
- Observasjonsbaserte estimater viser en klar økning i sannsynlighet og intensitet, men de samme beregningene med klimamodeller viste ikke noen klar forandring. Dette skyldes nok delvis at klimamodellene er i grov skala, og ikke fanger opp alle de fysiske prosessene som er viktig for å simulere denne typen regionale hendelser.
Sårbarhet
Det er viktig å huske på at det ikke bare er den ekstreme værhendelsen i seg selv som fører til en katastrofe. I tillegg trekkes det gjerne frem to andre faktorer. Det ene er sårbarheten i samfunnet som blir rammet. Den andre faktoren er eksponering, altså hvor været treffer og hvor mange mennesker som bor der.
I Hellas har avskoging, skogbranner og urbanisering endret landskapet, poengterer studien. I Libya har pågående konflikter og et sårbart samfunn forsterket effektene av Daniel.
Demningene i Derna fra 70-tallet er trolig ikke designet for å tåle en 600-årsflom. De har heller ikke blitt vedlikeholdt, til tross for flere advarsler. Tiltak som bedre varsling og evakuering kunne ha reddet mange liv. Til sammenligning ble over 5000 innbyggere evakuert i Hellas i forkant av ekstremværet.
Libya er et av få land i verden som ikke har noen klimaplan for å tilpasse seg klimaendringer eller redusere utslipp. Katastrofen illustrerer utfordringene med å bygge og vedlikeholde ikke bare etter dagens klima – men også for fremtiden.
I Libya betyr det at man på den ene siden må forberede seg på mindre gjennomsnittlig nedbør – og samtidig være forberedt på en økning i ekstremvær, konkluderer studien.
Over 400 studier
De siste årene er det publisert over 400 fagfellevurderte attribusjonsstudier som har sett på sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremværhendelser.
Noen studier konkluderer med at enkelthendelser ville ha vært helt usannsynlig i en verden uten global oppvarming. Andre ganger har man ikke funnet noen sammenheng mellom klimaendringer og ekstremværet.
For eksempel har slike studier vist at de rekordhøye sommertemperaturene i Europa i 2021 ville ha vært helt usannsynlig uten menneskeskapte klimaendriger, og at klimaendringene økte sannsynligheten og intensiteten for ekstremnedbøren som førte til flommer i Vest-Europa i 2021.
Mens en studie av sultkatastrofen i Madagaskar i forbindelse med tørken i 2019-21 ikke viste noen økt sannsynlighet som følge av menneskenes klimagassutslipp
Også i 2023 har WWA rukket å analysere flere hendelser. For eksempel en analyse som viser at klimaendringer mer enn doblet sannsynligheten for de ekstreme skogbrannene i Canada i mai og juni 2023.
Analysene av flommene i Nord-Italia i mai 2023 viste derimot ikke at klimaendringer økte sannsynligheten for slike regnskyll på denne tiden av året.
Vær og klima
Man sier ofte at man ikke kan knytte enkelthendelser til klimaendringer. At klima er utviklingen vi ser i været over tid, men ikke været vi ser utenfor vinduet vårt akkurat nå.
– Jeg er nok en av dem som har sagt at man må skille mellom langsiktige klimaendringer, og vær og enkelthendelser, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.
– En av de store endringene i vitenskapen bare de siste få årene, er at vi har klart å komme oss forbi der man kan si at det bare er det generelle som endrer seg. Nå går man inn i spesifikke hendelser, og ser på dynamikken bak.
Han understreker likevel at det fortsatt er mye sannhet i utsagnet om at man skal være forsiktig med å konkludere om enkelthendelser skyldes klimaendringer. Han påpeker at attribusjonsstudier er lettere å gjennomføre på de største og mest ekstreme hendelsene, mens det er vanskeligere å gjøre presise studier på mindre, mer lokale hendelser.
Det er for eksempel gjort lite slik forskning på konkrete ekstremværhendelser i Norge.