Stopper koron­a­vak­sinene smitte­spred­ning?

Over hele verden blir folk vaksinert mot koronaviruset, og blant andre Danmark har innført et såkalt koronasertifikat, eller koronapass. Dette brukes som bevis på at man er vaksinert, har gjennomgått sykdom eller har testet negativt de seneste dagene.

De som har gyldig sertifikat kan leve friere enn andre. Bruken av et slikt sertifikat kan nå være på veii Norge.

Flere har hevdet at vaksinene ikke stopper smittespredning, og at et sertifikat ikke har andre effekter enn å tvinge folk til å ta vaksinen. I kommentarfeltene på Facebook finnes det mange eksempler:

Hva vet vi egentlig om koronavaksinenes evne til å hindre smittespredning? Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

– Reduserer smittespredning på flere måter

Det er to måter en vaksine kan redusere smittespredning på:

En vaksine kan redusere sannsynligheten for at en person blir smittet i utgangspunktet. Da blir sjansen mindre for at smitten bringes videre i samfunnet.

I tillegg kan vaksiner også beskytte mot smittespredning ved at personene som er vaksinerte, men som likevel får en infeksjon, er smittsomme i en kortere periode, eller er mindre smittsomme enn de som får sykdommen uten å være vaksinert.

I Norge er det Folkehelseinstituttet (FHI) som gir myndighetene råd om hvem som skal få vaksine først.

– Vaksinasjon mot koronaviruset SARS-CoV-2 reduserer smittespredning på flere måter, forklarer overlege Sara Sofie Viksmoen Watle i FHI til Faktisk.no.

– Det vi i dag vet med sikkerhet, er at vaksinasjon beskytter mot å bli syk med symptomer, både mild og alvorlig sykdom. De få som er vaksinert og får infeksjon vil også generelt sett ha lavere virusmengde enn andre, og vil være syk kortere tid enn dem som ikke er vaksinert. Dette betyr at sjansen for at de smitter videre er langt mindre enn for dem som ikke er vaksinert.

Watle sier også at man vet at vaksinasjon gir beskyttelse mot å ha viruset i luftveiene, blant annet i nesa, som ellers er et sted man lett smitter videre fra.

– Utnytter mangel på kunnskap

Blant dem som hevder at koronavaksinene ikke stopper smittespredning finner vi Foreningen for Fritt Vaksinevalg. De skriver:

Vaksineforsker Even Fossum mener dette er misvisende. Fossum jobber på Rikshospitalet, og har en doktorgrad i virologi.

Han skriver til Faktisk.no at hovedformålet med fase 3-studiene som ble gjennomført på Pfizer og Modernas koronavaksiner, var å undersøke om vaksinering beskyttet mot symptomatisk smitte – altså om de beskyttet de vaksinerte mot å bli syke.

– Studiene gav dermed ikke et klart svar på om vaksinen også beskyttet mot asymptomatisk smitte og smittespredning, noe både FHI og vaksineprodusentene har vært tydelige på, skriver Fossum.

– Foreningen for Fritt Vaksinevalg gjør sitt ytterste for å utnytte denne mangelen på kunnskap til å hevde at vaksinene ikke hindrer smittespredning. Det har de ikke noe grunnlag for å hevde.

Hva sier forskningen?

Den siste tiden har det kommet studier som viser at covid-19-vaksinene hindrer smittespredning. Fossum nevner en stor studie fra Israel som viser at to doser med Pfizer-vaksinen reduserte risiko for asymptomatisk infeksjon, altså smitte uten symptomer, med 91 prosent. Tallet for risikoen for infeksjon med symptomer, var 97 prosent.

– Studien viser tydelig at vaksinering reduserer smitte og dermed også smittespredning, skriver Fossum til Faktisk.no.

FHI oppsummerer at fase 3-studiene av vaksinene viser god beskyttelse mot mild sykdom, med rundt 95 prosent for mRNA-vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna. Det er få tilfeller av alvorlig sykdom i studiene. Noen av studiene antyder også effekt mot infeksjon uten symptomer, men disse funnene er usikre.

I tillegg har det kommet data fra observasjonstudier i flere land, skriver FHI. Disse er ikke nødvendigvis kvalitetssikret gjennom fagfellevurdering ennå. Funnene varierer, men viser at vaksinene gir opp mot 74 prosent beskyttelse mot infeksjon blant eldre over 65 år etter første dose, og opp mot 91 prosent beskyttelse etter andre dose. I denne oversikten er det ikke skilt mellom infeksjon og asymptomatisk infeksjon, altså infeksjon uten symptomer.

Andre studier har sett på helsepersonell, som er en yngre gruppe. Resultatene varierer her også, men viser opp mot 80 prosent beskyttelse mot asymptomatisk infeksjon etter første dose, og noe høyere for infeksjon med symptomer. Beskyttelsen blir høyere etter andre dose.

I Storbritannia har helsemyndighetene nylig gjort en tilsvarende gjennomgang. De skriver at det nå er flere studier som viser at koronavaksinene har effekt mot smittespredning. De nevner blant annet skotske data som viser at personer som bor sammen med helsepersonell som er vaksinert, har redusert risiko for å bli syke. Det har også nylig kommet en studie fra de samme helsemyndighetene som viser at vaksinerte personer som fikk infeksjon, hadde mindre sjanse enn uvaksinerte for å smitte husstandsmedlemmer.

Også amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC) skriver at det er økende bevis for at vaksinene fra Pfizer og Moderna hindrer smittespredning.

Trenger fremdeles tiltak mot smitte

Blogginnlegget fra Foreningen for Fritt Vaksinevalg siterer blant annet en artikkel FHI publiserte i januar:

Artikkelen er merket med at den er over 30 dager gammel, og kan være utdatert. Vi spør Watle i FHI om de har endret oppfatning.

– I begynnelsen av året visste vi ikke i hvor stor grad vaksinene ville kunne hindre smittespredning. Nå vet vi betydelig mer, svarer Watle.

Foreningen siterer også en brosjyre fra FHI, der det står:

Watle sier at selv om man vet at vaksinen hindrer spredning av smitte, er det riktig at man ikke kan si sikkert hvor mye. Hun understreker at man inntil videre ikke kan kutte ut alle smittevernråd, selv om man er vaksinert.

– Vi kan ikke utelukke at enkelte kan bli smittet på tross av at de har fått vaksinen, selv om sjansen er mye mindre. Derfor tror vi at vi fremdeles må beholde smittevernrådene en god stund til fremover, spesielt dem som handler om håndhygiene og å bli hjemme ved sykdom.

Personer som er vaksinerte har allerede fått lettelser fra råd om andre smitteverntiltak, men bare i det private rom. Her finner du en oversikt.

Tar tid å undersøke

Men hvorfor tar det så lang tid å finne ut av hvor mye vaksinene hjelper mot smittespredning?

Vaksineforsker Even Fossum forklarer at gode data på hvorvidt en vaksine hindrer smittespredning, gjerne krever at vaksinen er tatt i bruk i en større befolkning. Da er det nemlig mulig å følge antall smittetilfeller, med eller uten symptomer, over tid. På den måten kan man sammenligne smitteforekomst mellom vaksinerte og uvaksinerte over en gitt periode.

– Studier som ser på beskyttende effekt av vaksinene i den virkelige verden tar tid å gjennomføre. Siden omfattende vaksinering bare har foregått siden jul, så vil jeg hevde at vi har fått svar forholdsvis raskt, sier Fossum.

Foreningen for Fritt Vaksinevalg svarer

Faktisk.no har spurt Foreningen for Fritt Vaksinevalg om de vil kommentere Even Fossums uttalelse om at foreningen utnytter mangelen på kunnskap til å hevde at vaksinene ikke hindrer smittespredning.

Styreleder Sigurd Nes svarer at de mener dette er en «spekulativ påstand som får stå for Fossums egen regning», og at faggruppen i foreningen ikke ønsker å gå inn på slike spekulasjoner.

Nes mener ellers at deres påstander er godt kildebelagte:

– Det blir i vår artikkel redegjort for våre påstander med sitater fra pakningsvedleggene fra produsentene og flere medisinske faginstanser som bl.a. WHO, FDA, RKI, EMA og FHI som alle uttaler at man per i dag ikke kan hevde at vaksinene stopper smittespredningen, skriver han i en e-post.

– Dette er et faktum som vi mener det er viktig å formidle.