Tysk valg: Utenlandsk press og desinformasjon

Søndag er det valg i Tyskland. På meningsmålingene er kristendemokratene (CDU) i front med rundt 29 prosent oppslutning, mens Alternative für Deutschland (AfD) ligger på 21 prosent. De to neste partiene er Scholz' sosialdemokratiske parti SPD med 16 prosent og De Grønne med 13 prosent, ifølge tall fra POLITICOs PollofPolls oppdatert 17. februar.

I dekningen av valget så langt har mye handlet om AfD og deres sannsynlige fremgang. De fikk rett over 10 prosent ved forrige valg i 2021 og nå ligger de altså an til en fordobling.

Denne veksten blir blant annet forklart med at det er i stormaktenes interesse at det ytterliggående høyrepartiet gjør det bra. Som Aftenpostens kommentator Frank Rossavik skrev på tirsdag – AfD fosser fram med USA og Russland i ryggen. Ifølge Rossavik har partiet nære bånd til og støtte fra Russland, og etter maktskiftet i Det hvite hus gjelder det samme for USA.

Når valgkampen nå går inn i aller siste fase, handler det ikke bare om hvem som blir ny kansler og politikken de eventuelt vil føre. Her er fire tema som får minst like mye oppmerksomhet.  

1. Tegn til pro-russisk påvirkning

Tyske myndigheter har lenge uttrykt bekymring for at forbundsdagsvalget blir et mål for påvirkning. Den føderale sikkerhetstjenesten BfV (Bundesamt für Verfassungsschutz) pekte i november først og fremst på Russland som en aktør med ønske om å manipulere informasjonslandskapet.  

22. januar tok den tyske innenriksministeren Nancy Faeser imot tech-plattformene til samtaler om hvordan best beskytte valget mot påvirkning. 

«Løgn og propaganda er blant verktøyene som spesielt Russland bruker for å angriper våre demokratier», var noe av det Faeser sa til representantene for Meta, TikTok, Google, Microsoft og X.

Dagen etter møtet i Berlin publiserte de tyske faktasjekkerne Correctiv en stor graveartikkel der de påviste et nettverk av 102 KI-genererte tyskspråklige nettsteder designet for å spre desinformasjon og å forsterke pro-russiske narrativer.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt nyhetsbrev.

I artikkelen, som er et samarbeid mellom Correctiv, gravenettverket Gnida Project og det amerikanske analyse- og nyhetsovervåkingstjenesten NewsGuard, beskrives de tyske domenene som har dukket opp i det siste. 

Noen har tatt navnene til nedlagte aviser, som Berliner Tageblatt og Hamburger Anzeiger, mens andre navn er tatt i bruk for å få det til å virke som om det er ordentlige medier det er snakk om – som Wochenüberblick aus Berlin og Unabhängiger Nachrichtendienst.

Analysen gjort av NewsGuard viser at noe av innholdet er desinformasjon om kjente politikere, mens andre deler stammer fra pro-russiske blogger som Nachdenkseiten og den tyske grenen av Russlands statskontrollerte nyhetskanal RT. Ifølge NewsGuard er artiklene modifisert ved hjelp av kunstig intelligens.

I Norge er det blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som følger med på påvirkningsoperasjoner. FFI-spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen sier til Faktisk.no at de nylig har ferdigstilt en trendstudie, hvor de har sett på utviklingen av påvirkningsoperasjoner de siste to årene, og da særlig russisk og kinesisk aktivitet i forbindelse med demokratiske valg.

– I studien, som vi publiserer torsdag denne uka, har vi gjennomgått cirka 60 rapporter fra ulike analysebyråer og myndigheter. Funnene er i tråd med det store bildet, hvor Russland bygger infrastruktur gjennom falske nettaviser og nyhetsportaler, sier Sivertsen.

I arbeidet har FFI også kommet over liknende elementer som tyske Correctiv har påvist i sin artikkel.

– Vi ser økt grad av automatisering. Flere av disse nettstedene auto-oversetter artikler fra både kjente russiske «medier» og Telegram-kanaler blandet med legitime nyheter kopiert fra internasjonale nyhetsmedier. Med språkmodeller som ChatGPT har omfanget og hastigheten økt, og språkbarrieren er i stor grad borte.

– Tyske myndigheter har etablert en egen «task force» for å stanse desinformasjon, sabotasje, spionasje og cyber-angrep – hvordan har de klart å demme opp, synes du?

–  Jeg har ikke grunnlag for å vurdere i hvor stor grad denne «task forcen» har lyktes, men vi ser en generell økning på de nevnte områdene. Jeg er også kritisk til fenomenforståelsen og tiltakene når det gjelder påvirkning. Russland har i årevis fyrt opp under reelle strømninger og holdninger i deler av det tyske samfunnet, og bruker mange andre virkemidler i tillegg til løgn for å gjøre det. Du trenger ikke lyve for å forsterke inntrykket av at samfunnet går til helvete, sier Eskil Grendahl Sivertsen.

2. Fra Silicon Valley til tysk politikk

Techmilliardæren Elon Musk har i økende grad engasjert seg i tysk politikk, spesielt gjennom sin støtte til det høyreorienterte partiet AfD.

Siden desember 2024 har Musk gjentatte ganger brukt sin egen plattform, X, til å uttrykke støtte til AfD, blant annet med påstander om at «bare AfD kan redde Tyskland».

Han har også gått til angrep på tyske politikere. Musk har kalt forbundspresident Frank-Walter Steinmeier en «antidemokratisk tyrann» og forbundskansler Olaf Scholz for «Schitz».

Musks engasjement har ikke bare begrenset seg til innlegg på sosiale medier. I januar deltok han i en direktesendt samtale på X med AfD-leder Alice Weidel, hvor de diskuterte innvandring, energipolitikk og Tysklands historie.

I samme samtale oppfordret Elon Musk igjen tyske velgere til å støtte AfD og beskrev partiets politikk som «fornuftig». 

Samtalen, som ble strømmet gjennom Musks egen X-konto med over 210 millioner følgere, skapte stor debatt – både på grunn av påstandene som dukket opp og Musks rolle i å gi AfD økt synlighet.

Senere samme måned deltok Musk også via videolink på AfDs landsmøte, der han hyllet partiet og kritiserte tyske myndigheter. Han oppfordret tyskerne til å være stolte av sin kultur og advarte mot at den kunne bli «utvannet» av multikulturalisme.

– Det er bra å være stolt av tysk kultur og tyske verdier, og ikke miste det i en form for multikulturalisme som utvanner alt, sa Musk.

Han mente også at Tyskland burde «gå videre» fra fortiden.

– Barn skal ikke føle skyld for sine foreldres synder, langt mindre sine oldeforeldres, uttalte han.

Kommentaren ble tolket som kritikk av hvordan landet forholder seg til sin nazistiske historie.

Flere tyske politikere har ikke bare kritisert Musk, men også antydet at hans engasjement kan få konsekvenser.

– Det som har skjedd i denne valgkampen kan ikke stå uimotsagt, sa CDU-leder Friedrich Merz.

Merz har signalisert at ulike tiltak kan vurderes etter valget.

– Det kan være en politisk respons, og det kan være en juridisk respons. Jeg har lyst til å analysere dette rolig etter denne valgkampen, sa han til Wall Street Journal.

Regjeringens talsperson Christiane Hoffmann kommenterte også Musks engasjement og mente han forsøkte å påvirke valget. Ifølge Reuters understreket hun samtidig at ytringsfriheten gir rom for ulike meninger, og la til:

– Ytringsfrihet dekker tross alt også det største tøvet.

Forbundskansler Olaf Scholz har også reagert kraftig på Musks støtte til AfD. Under en pressekonferanse 17. januar, uttalte han at Musk «støtter ytre høyre overalt i Europa» og at dette «truer den demokratiske utviklingen av kontinentet».

Musks engasjement i tysk politikk er en del av et større mønster. Også i Storbritannia og Italia har han gitt sin støtte til høyreorienterte partier, blant annet til Reform UK og Italias statsminister Giorgia Meloni.

3. Rykter og falsk informasjon

I tiden før valget har flere misvisende påstander spredt seg på sosiale medier. GADMO, et samarbeid mellom faktasjekkere, akademikere og teknologiselskaper i Tyskland og Østerrike, har samlet en oversikt over de nyeste faktasjekkene om tysk politikk.

Dette er noe av det som har dukket opp den siste tiden:

Påstand om annullering av valget

En tale av forbundspresident Frank-Walter Steinmeier (SPD) har blitt feiltolket og brukt til å spre en falsk påstand om at han vurderer å annullere valget i Tyskland dersom «feil» parti vinner.

Flere på sosiale medier har hevdet at Steinmeier truet med å oppheve valgresultatet, og noen har trukket paralleller til Romania, der valget faktisk ble annullert på grunn av mistanke om utenlandsk påvirkning. 

I talen det vises til, holdt 27. desember 2024, advarte Steinmeier mot ytre innflytelser på valgprosessen og trakk fram eksempler fra andre land, deriblant Romania. Han understreket viktigheten av en rettferdig og transparent valgkamp, men sa aldri noe om å annullere valget i Tyskland.

I tillegg har ikke forbundspresidenten myndighet til å oppheve valgresultatet, ifølge den tyske grunnloven. Påstanden som sirkulerer i sosiale medier er derfor feil.

Konsert eller støttedemonstrasjon?

På sosiale medier har det spredt seg videoer som angivelig viser store folkemengder samlet til støtte for AfD. Opptakene, som viser tusenvis av mennesker med lysarmbånd på et stadion, stammer imidlertid fra Coldplay-konserter i Athen og Mumbai. 

Lyden i videoene har blitt manipulert, slik at det høres ut som om publikum roper slagord knyttet til AfD. En av videoene bruker lyd som er hentet fra TikTok-kontoen «Ultras Dynamo» og stammer fra fotballsupportere i Dynamo Dresden. 

Slagordet, som også brukes av fans fra andre fotballklubber, har flere ganger blitt delt i feil kontekst, ifølge faktasjekkredaksjonen i tyske Correctiv.

Tvilsomme valgprognoser

En konto på X kalt Prognos Umfragen har i flere år publisert valgprognoser uten dokumentasjon på metode eller datagrunnlag. 

I starten av februar hevdet kontoen at AfD ville bli det største partiet med 24 prosent, etterfulgt av CDU med 22 prosent. Offisielle målinger viste derimot at CDU lå fremst.

Til tross for manglende transparens, har målingene fra X-kontoen fått stor spredning på sosiale medier.

Stemmesedler der AfD mangler

En video som hevder at AfD mangler på stemmesedler i Leipzig har spredt seg på X. I videoen påstår en mann at han og hans kone har mottatt ugyldige stemmesedler fra kommunen. 

Lokale myndigheter i Leipzig avviser dette og omtaler videoene som en «målrettet kampanje» for å påvirke valget. De påpeker at alle stemmesedler ble trykt i én samlet produksjon, og at det ikke har vært noen meldinger om feil blant de over 140.000 utsendte stemmesedlene.

Hvem som står bak videoene er foreløpig uklart. Ifølge GADMO har flere av kontoene som har delt videoene, spredd innhold fra den russiske påvirkningskampanjen «Storm-1516».

Kommunen vurderer nå rettslige skritt mot spredningen av videoene.

4. Tysk ytringsfrihet under press?

Det amerikanske tv-programmet 60 Minutes lagde nylig en reportasje som handlet om tysk politis innsats mot hatefulle ytringer på nettet. I programmet viser de flere klipp av politistyrker som konfiskerer elektronikk og pågriper personer som skal ha postet hatefulle ytringer. 

Klippene har skapt diskusjon og fått sterke reaksjoner på sosiale medier, der enkelte mener de tyske lovene går altfor langt. Den amerikanske visepresidenten J.D. Vance skrev på X at å krenke noen ikke er ulovlig, og at forbud mot ytringer kommer til å skape utfordringer i et samarbeid mellom USA og Europa. Videre skrev han at lovene er «orwellianske», og at alle i Europa og USA må stå imot galskapen.

Vance har fått en del støtte for sine tanker om ytringsfrihetens kår i Europa. Vance og hans tale var også blant temaene som ble diskutert da NRKs Debatten tirsdag kveld prøvde å gjøre opp status om krigen i Ukraina etter siste ukers amerikanske utspill. Samtidig er det dem som hevder at Vance misforstår europeiske forhold og drar det hele altfor langt. 

Tirsdag skrev Aftenpostens kommentator Christina Pletten at Vance og den amerikanske administrasjonen er «ytringsfrihetens hyklere». Dagen før trykket det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek en artikkel der de listet opp argumenter fra sosiale medier-brukere om hvordan Vance overdriver innskrenkingene i tysk lov.

Ytringsfrihet blir slått fast i artikkel 5 av den tyske grunnloven. Likevel er det noen begrensninger. I andre punkt i artikkel 5 står det: «Disse rettighetene skal begrenses av alminnelige lovbestemmelser, lovbestemte bestemmelser om beskyttelse av ungdom og retten til personlig ære.» Dette likner på begrensningene som også finnes i Norge. Ytringsfriheten er grunnlovsfestet, men blant annet straffeloven setter opp begrensninger i form av forbud mot trusler og hatefulle ytringer. 

Tyskland har også endret blant annet disiplinærloven for offentlig ansatte, for å håndtere uttalelser fra ansatte i statlige sikkerhetstjenester. For å fjerne noen fra stillingen sin som offentlig tjenesteperson må de ha gjort noe som gjør at de ikke lenger har tillit. Eksempler på dette er ifølge nettsidene til det tyske innenriksdepartementet blant annet deling av høyreekstremistisk innhold og glorifisering av nazismen. 

I 60 Minutes-programmet blir begrensingene i ytringsfriheten forklart av tre tyske statsadvokater. Både deling av trusler og hatefulle ytringer er ulovlig, men også deling av falskt innhold som for eksempel falske sitater kan være ulovlig, ifølge advokatene.

I Norge er FFI-spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen usikker på hvor heldig den tyske praktiseringen av loven er. Han mener vi bør følge nøye med på tyske myndigheters arrestasjoner av folk på grunn av deres ytringer.

– Det går en grense for ytringsfriheten, det gjør det også i Norge. Men hvis håndhevelsen bryter for mye med den allmenne rettsoppfatningen kan det svekke tilliten til myndighetene og rettsstaten, og forsterke den høyre-radikale utviklingen de forsøker å bremse. Det spiller rett inn i Russlands hender, mener Sivertsen.