Ukrainas nye våpen påvirker krigens gang

Ukrainas nye våpen, som treffer mål på over sju mils avstand, bidrar til å påvirke krigens gang, sier Tom Røseth, som er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Ifølge Pentagon har USA donert 12 HIMARS-enheter til Ukraina.

Statsminister Jonas Gahr Støre har kunngjort at Norge og Storbritannia donerer langtrekkende rakettartilleri av typen M270 MLRS til Ukraina, og Frankrikes president Emmanuel Macron har på Twitter kunngjort ytterligere leveranser av artillerisystemet Caesar.

I juli kunngjorde Pentagon at USA øker militærstøtten til Ukraina, og donerer blant annet det norskutviklede luftvernrakettsystemet NASAMS og mer ammunisjon til det moderne artillerisystemet HIMARS.

– Det er svært viktig at ukrainsk side får kapable bakke-til-luft-systemer for å beskytte slike langtrekkende våpen, samtidig som det fortsatt er essensielt å hindre Russland i å anvende sin overlegenhet i luften og med missiler, sier Røseth til Faktisk Verifiserbar.

Faktisk Verifiserbar består av reportere, researchere og faktasjekkere fra ulike medier i hele Norge. De jobber sammen for å verifisere visuelt innhold og historier fra den pågående krigen i Ukraina.

Faser inn tunge våpen

– Det er mulig at det franske Caesar-systemet og MLRS-systemet som er levert av Storbritannia/Norge, og har en rekkevidde på over 60 kilometer, nå også fases inn. Opplæring i disse systemene har pågått i flere uker, sier Røseth.

Røseth legger til at selv om Russland vil søke å slå ut vestlige våpensystemer med missiler avfyrt fra luften, bakken og fra fartøy i Svartehavet, er treffsikkerheten til russiske missiler lav, på rundt 50 prosent, ifølge Pentagons etterretningstjeneste Defense Intelligence Agency.

Ifølge den ukrainske forsvarsministeren har åtte HIMARS-enheter allerede skapt endringer ved frontlinjene. HIMARS står for High Mobility Artillery Rocket System, og er et mobilt hjulgående system som er utviklet av den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin.

– Utplassering av HIMARS-systemet til fronten i Ukraina skal ha begynt i slutten av juni. Det er trolig at fire eller flere systemer er utplassert, gitt at den estimerte opplæringen for de første systemene skal være fullført, sier Røseth.

Kan nå mål opp til 85 kilometer

Ukrainas 72. mekaniserte brigade har på meldingstjenesten Telegram postet et kart som viser 14 HIMARS-angrep, og hevder at dette bare er begynnelsen.

– Gitt utplassering av fire systemer er det sannsynlig med 14 angrep som ukrainerne påberoper seg, gitt systemets kapasitet til å utføre presise angrep mot flere mål. Trolig er systemet som er levert ukrainerne utstyrt med seks rør og dermed seks raketter som enten kan nå samme mål eller flere mål på opp til 85 kilometer, sier Røseth.

Han viser til at HIMARS-systemet har blitt applaudert og kommentert av ukrainsk side, og at fragmenter av ammunisjon merket Lockheed Martin synes godt dokumentert av påberopte Luhansk-observatører til det tidligere observatørkorpset LCCC langs kontaktlinjen i Donbas.

Hevder at sikkerheten trues

Ifølge de prorussiske separatistene i Luhansk pågår det omfattende angrep med HIMARS. LCCC skriver 13. juli på Telegram at ukrainske styrker avfyrte 15 HIMARS-raketter mot Kadijivka og Lugansk. Leonid Pasetsjnik, lederen for okkupasjonsmakten i Luhansk, sier til det russiske nyhetsbyrået Tass at HIMARS-systemet truer sikkerheten i den selverklærte utbryterrepublikken.

Røseth sier at russisk side ikke ser ut til å klare å skyte ned HIMARS-rakettene.

– Russisk side har meget kapable bakke-til-luft-systemer som S-400, men denne skal ikke ha klart å skyte ned HIMARS-raketter, om vi skal tro ukrainske uttalelser, men også enkelte prorussiske kilder. Det er mulig at HIMARS-rakettenes bane er for lav og tar fordel av jordens krumning slik at radarvarsling hos S-400 ikke registrerer disse før det er for sent, sier førsteamanuensisen ved Forsvarets høgskole.

Han påpeker at HIMARS samtidig er satellittstyrt og svært presist.

– Det er derfor sannsynlig at HIMARS-systemene når sine mål, men om russiske styrker likevel klarer å skyte ned rakettene må følges fremover. Ukrainerne vil søke å beskytte disse langtrekkende systemene i bakre rekker, samtidig som de skal nå mål godt inne på russisk okkupert område. Prioritet vil være ammunisjonslagre, kommando- og kontrollsentre, logistikklinjer og avanserte våpenplattformer, noe ukrainske uttalelser så langt synes å underbygge, sier Røseth.

Kan hindre russisk fremdrift

Vestlige våpenleveranser kan gjøre ukrainerne i stand til å hindre russisk fremdrift, og på sikt om mulig ta tilbake territorium. Å ta tilbake landområder vil trolig være mulig i Kherson, der russiske styrker er svakere. I øst i Donbas vil dette være mer utfordrende, gitt russisk overlegent artilleri og kraftsamlingen der, mener han.

– Levering, opptrening og utplassering av langtrekkende våpensystemer sammen med godt luftvern vil klart styrke ukrainsk side i å bremse og til og med stoppe russisk erobring av territorium. Dersom russisk side mister ammunisjonslagre, får forstyrret logistikktilførsel, og taper fremskutte kommandoposter vil dette gi en klar militær effekt, sier Røseth til Faktisk Verifiserbar.

Han mener at russiske styrker har fordel av en militarisering av sin industri og økonomi, med krigsproduksjon av militært materiell og ammunisjon.

– Det er derfor viktig å slå ut mest mulig av denne fordelen om mulig i bakre rekker av frontlinjen før den kommer til bruk. Ukrainsk side vil med presise langtrekkende våpen ha denne fordelen, imidlertid vil de over tid være avhengig av fortsatte leveranser av slike systemer og store mengder ammunisjon. Vesten har ikke krigsproduksjon av ammunisjon og materiell slik Russland har, samt at forsyningslinjene fra vestlige land er lang, sier Røseth.