Undersøkelse: Høyreradikal symbolbruk i «pedojeger»-nettverk

Faktisk.no har undersøkt det digitale miljøet rundt borgerverngruppen «pedojegerne», og sett nærmere på om det finnes tegn til høyreekstremisme. Norsk politi har tidligere uttrykt bekymring for slike forbindelser.

Undersøkelsen omfatter rundt 40 TikTok-profiler som på ulike måter er knyttet til gruppen. I løpet av et halvt år har disse profilene publisert omtrent 370 videoer.

Dette er hovedfunnene:

• Nesten halvparten av de 40 profilene deler høyreekstreme symboler.

• Over 200 av de 370 videoene deler klart høyreekstreme budskap eller symboler.

Se faktaboksen «Slik har vi kartlagt» for nærmere beskrivelse av metodikk og hvordan vi har klassifisert budskap og symbol-bruk.

Symbolene

Noen av TikTok-profilene vi har undersøkt, oppgir selv å være såkalte støttekontoer, mens andre profiler oppgir å være lokalgrupper i ulike fylker. Faktisk.no har ikke kunnet verifisere hvem som er aktive medlemmer og ikke.

At gruppen er aktiv på TikTok er særlig relevant, ettersom plattformen er blant de mest brukte sosiale mediene blant barn og unge. Ifølge en rapport fra Medietilsynet i november 2024, bruker nesten 60 prosent av de spurte i alderen 9–18 år TikTok.

Flere av videoene og bildene som deles viser ikke bare hakekors og «Sieg Heil»-hilsener, men også andre symboler som fagmiljøer knytter til høyreekstrem propaganda. Noen av disse symbolene er omtalt i en rapport fra Tysklands føderale etterretningstjeneste for innenrikssikkerhet, som tilsvarer PST i Norge. Mange symboler finner vi også igjen i databasen til Anti-Defamation League, en amerikansk ideell organisasjon som arbeider mot antisemittisme og hatideologi.

Dette er noen av symbolene som går igjen i videoene vi har sett på:

• Keltiske kors. Det har blant annet blitt brukt i logoen til den amerikanske høyreekstremistiske organisasjonen Ku Klux Klan. I Danmark ble symbolet nylig brukt av en nynazistisk kampsportklubb. I Tyskland er bruken av det keltiske korset forbudt når det brukes som symbol for grunnlovsstridige organisasjoner.
• Nazistiske lydklipp. Flere videoer inneholder lydklipp der stemmen til Adolf Hitler eller andre kjente nazisympatisører kan høres.
• Bøyd tommel. En rekke forskjellige håndbevegelser brukes som symbolikk, blant annet er det i det analyserte materialet en rekke eksempler på bruk av bøyd tommel. Dette er en referanse til den kjente russiske aktivisten Maxim «Tesak» Martsinkevich, som ledet flere nynazistiske og anti-homofili-grupper, og som poserte med bøyd tommel i videoer hvor han aggressivt konfronterte påståtte overgripere. Flere videoer i det analyserte materialet inneholder også andre referanser til «Tesak».

• Hodeskaller og hodeskallmasker. Disse symbolene brukes i mange sammenhenger, fra motekultur og gaming til taktisk utstyr og subkulturer, som for eksempel i enkelte ytre høyre-miljøer.
• Skinheads. Skinhead-subkulturen var opprinnelig knyttet til arbeideklassekultur og multikulturelle strømninger, men er senere forbundet med rasisme, nynazisme og vold. Flere har delt innhold som viser menn uten hår. En har lagt ut et bilde av tre skallede menn med teksten «how I want to look like». 

• Memefigurer. Figurer som Pepe the Frog og Yes Chad, som oppsto på 4chan, et anonymt nettforum kjent for sin kaotiske og frie ytringskultur, ble i utgangspunktet delt i harmløse kontekster, men har senere blitt tatt i bruk i ytre høyre-miljøer som en del av deres visuelle kultur. Pepe the Frog har for eksempel blitt brukt i nasjonalistisk propaganda.

Det er viktig å merke seg at ikke all bruk av disse symbolene nødvendigvis indikerer en tilknytning til ytre høyre eller  bevisst spredning av høyreekstreme tankegods. Mye avhenger av konteksten de brukes i. 

 

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt nyhetsbrev.

Trusler, ydmykelser og vold

Borgerverngruppen «pedojegere» har vært aktiv siden tidlig i 2024. Medlemmene utgir seg for å være mindreårige på nettet, lokker voksne menn som ønsker seksuell kontakt og avtaler treff. Når mennene møter opp, møtes de av borgerverngruppen som konfronterer mennene med anklager om at de forsøker å treffe et barn. Konfrontasjonene innebærer ofte trusler, ydmykelser og i noen tilfeller vold.

Disse konfrontasjonene filmes og deles deretter på gruppens egne kontoer i sosiale medier. I videoene vises ofte både ansikt og personalia til mennene som blir konfrontert.

I november 2024 person- og geoverifiserte Faktisk.no et tjuetalls slike videoer. Undersøkelsen viste at «pedojegere» hadde vært aktive i åtte av landets elleve fylker. Kartleggingen ble gjort i samarbeid med Tidens Krav og Amedia, som blant annet intervjuet en person som selv identifiserer seg som «pedojeger».

PST undersøkte forbindelse

– Det finnes overalt, både på åpne plattformer som TikTok og Instagram, men også i lukkede nettfora. Omfanget er stort, sier Caroline Iwarsson, analytiker i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

PST har ansvar for å forebygge og etterforske politisk motivert vold i Norge. Iwarsson jobber i kontraterroravdelingen og følger utviklingen tett. Hun forteller at tjenesten er godt kjent med symbolbruken som sirkulerer på plattformer som TikTok og andre sosiale medier.

– For et utrent øye kan det være vanskelig å se sammenhengen mellom enkelte memes eller symboler og høyreradikale eller høyreekstreme budskap. Men når slike uttrykk kombineres med tekst i ulike nettfora – som ofte har ulike rammer for diskusjon og innhold – kan de få stadig mer ekstreme betydninger, sier hun.

I fjor sommer skrev VG at PST undersøkte mulige forbindelser mellom såkalte «pedojegere» og høyreekstreme miljøer. I dag ønsker PST ikke å uttale seg konkret om denne gruppen, men heller si noe om det høyreekstreme landskapet generelt. 

Videoen under er et eksempel på det Faktisk.no har klassifisert som klar symbolbruk. Blant annet kan man høre «Sieg Heil»:

Kan være starten på en radikaliseringsprosess

Iwarsson understreker at det er stor takhøyde for ytringsfrihet i Norge, og at det er fullt lovlig å ha radikale meninger. Men i noen tilfeller kan slike holdninger utvikle seg til ekstreme handlinger. PST definerer radikalisering som en prosess der en person gradvis aksepterer – og i ytterste konsekvens ønsker å bruke – vold.

– Noe av symbolbruken og referansene vi ser, knyttes ofte til høyreradikale miljøer. Det kan være en slags flørt med ideer om hvit overlegenhet, uten at det nødvendigvis glir over i et landskap der vold oppfordres til, sier hun.

Hun påpeker at dette kan være starten på en radikaliseringsprosess, som ofte begynner i det små – særlig på sosiale medier.

– Det kan starte med en aksept for visse holdninger, og utvikle seg til en tanke om at vold er både nødvendig og legitimt, sier Iwarsson.

PST har tidligere sett eksempler de anser som alvorlige, og vurderte i fjor sommer situasjonen som så kritisk at det krevde en aksjon. I en landsomfattende operasjon aksjonerte de mot et nettverk av unge høyreekstreme som hadde oppfordret til terror og drap. Nettverket besto av mellom 15 og 20 personer, hovedsakelig ungdommer i alderen 12 til 17 år. De delte grove voldsvideoer, bilder av våpen, videoer av terrorhandlinger og hyllest av kjente terrorister.

Intern politirapport om «pedojegere»

I VG-artikkelen fra juni 2024 uttalte Guro Skjerve, leder for etterretningsseksjonen i Kripos, at de så alvorlig på voldshendelsene utført av «pedojegere».

– Alvorlig vold er noe politiet ser svært alvorlig på uavhengig av hvem som utsettes for det. Det er politi og påtalemyndighet som skal etterforske og straffeforfølge lovbrudd i Norge, mens det er domstolene som dømmer, uttalte hun.

Til Faktisk.no svarer Kripos i dag at de «ikke har noe mer å si enn det vi har sagt».

Kripos utarbeidet i fjor en intern etterretningsrapport om borgerverngruppen, som ble delt med alle politidistriktene. I rapporten ble det pekt på at enkeltaktører i gruppen har knytninger til høyreekstreme miljøer og at høyreekstreme tankegods kunne spre seg i borgerverngruppen. Det ble også pekt på at homofile eller andre deler av LHBT-miljøet kunne bli et mål.

Spylte og tvang mann til å spise vannmelon

I tillegg til at det digitale miljøet rundt borgerverngruppen sprer høyreradikalt innhold, har Faktisk.no verifisert at også videoer av selve «pedojakt»-hendelsene – delt av gruppen selv – inneholder høyreekstrem propaganda.

Tydeligst kommer symbolbruken til uttrykk i en video der en mann med ikke-etnisk norsk bakgrunn filmes. Han sitter avkledd i en dusj mens «pedojegere» spyler vann på ham og tvinger ham til å spise en vannmelon.

Frukten har i over hundre år blitt brukt i rasistisk propaganda, særlig rettet mot svarte amerikanere i USA. Stereotypien oppsto på 1800-tallet, da frigjorte svarte amerikanere begynte å dyrke og selge vannmelon som en kilde til økonomisk selvstendighet. Som motreaksjon ble det spredt karikaturer som framstilte dem som late og primitive – ofte med vannmelon som et sentralt symbol.

Etterforsker fortsatt «vannmelon-hendelse»

Hendelsen der en mann blir spylt med vann og tvunget til å spise vannmelon, har vært under etterforskning hos Innlandet politidistrikt siden august i fjor. Politiet etterforsker totalt to voldstilfeller knyttet til borgerverngruppen, og fem personer er så langt siktet i sakene.

Ifølge politifaglig etterforskningsleder, Siv Beate Slettebråten, har et mulig rasistisk motiv ikke vært et sentralt tema i etterforskningen.

– Det er en liten hypotese vi har hatt, men per nå har det vært underordnet.

Hun forteller at advarslene fra PST og Kripos om mulige koblinger til høyreradikale miljøer, ikke har vært sentrale.

– Vi har visst om rapporten fra Kripos og hatt kjennskap til den i distriktet, men den ble ikke gjennomgått ytterligere i forbindelse med denne saken.

I tillegg til videoen som viser hendelsen, har Faktisk.no også verifisert at det er blitt spredt et bilde fra samme situasjon. Bildet viser en «pedojeger» posere sammen med mannen. «Pedojegeren» poserer med bøyd tommel, hodeskallemaske, boots med hvite lisser (ofte brukt for å identifisere seg som white power skinheads), og et norsk flagg, mens offeret står foran ham og viser Sieg Heil-hilsen.

To «særlige» bekymringer

Hendelsen illustrerer hvordan symbolbruk og handlinger knyttet til høyreekstrem ideologi dukker opp i nye kontekster. Dette skjer samtidig som myndighetene peker på en framvekst av nye former for ekstremisme i Norge.

I midten av mars i år la regjeringen frem en stortingsmelding om forebygging av ekstremisme. Der påpekes mangelen på kunnskap og viktigheten av at alle som jobber med det gjenkjenner bekymringsfulle tegn, slik at de eventuelt kan gå videre med saken.

I stortingsmeldingen pekes det på det som beskrives som to «særlige» bekymringer:

«Mindreåriges deltakelse i transnasjonale digitale nettverk» og at unge i sosiale medier «møter ekstremt tankegods og voldsforherligende ideologier, kombinert med grovt videomateriale».

Hevder å ha kastet ut medlemmer

Faktisk.no har vært i kontakt med flere personer som omtaler seg selv som «pedojegere». På grunn av deres unge alder – noen under og noen rett over myndighetsalder – har vi valgt å ikke intervjue dem åpent.

Personene vi har snakket med avviser at motivasjonen deres har vært å gå etter menn med mørk hudfarge eller en bestemt etnisk bakgrunn. Én av dem sier at han deltok i såkalte «pedojakter» mest for spenning, og at han oppfatter det som en drivkraft for flere i miljøet.

Via en av de offisielle kontoene til «pedojegerne» kommer vi i kontakt med en person som oppgir å være leder for borgerverngruppen. Vedkommende skriver i en melding at de ikke diskriminerer eller spør om politiske overbevisninger når de rekrutterer nye medlemmer. Videre skriver hen at de som er med i borgerverngruppen kan være høyreekstreme, «så lenge det ikke går utover arbeidet». Hen sier at den bøyde tommelen for dem representerer «pedofiles brukne bein».

Vedkommende opplyser at de har kastet ut medlemmer som ikke ville samarbeide med muslimer og at «der går grensen». Faktisk.no kjenner ikke identiteten til denne personen. Hen ønsker ikke å oppgi antall medlemmer, men hevder at gruppen er aktiv i alle landets fylker. 

Etterforsket i minst åtte distrikter

I videoene som viser «pedojakter» og som Faktisk.no verifiserte i november i fjor, er det ikke funn som gjør det mulig å identifisere «pedojegerne» uten ytterligere informasjon om dem. Borgerverngruppen skjuler identiteten til de som angriper, blant annet ved å sladde ansikter og forvrenge stemmer.

Faktisk.no har vært i kontakt med samtlige politidistrikt for å få oversikt over antall saker knyttet til «pedojakt». Fordi sakene ikke registreres med en egen kode, har ikke politiet en fullstendig oversikt. Men flere politidistrikt opplyser at de etterforsker «pedojakt»-hendelser:

• Politidistriktene Sør-Øst, Øst, Agder, Sør-Vest, Vest, Trøndelag, Troms og Innlandet opplyser at de i løpet av det siste året har etterforsket «pedojakt»-hendelser.

• Politidistriktene Finnmark og Møre og Romsdal svarer at de ikke kjenner til saker i sine distrikter.

• Politidistrikene Nordland og Oslo har svart at de ikke har kapasitet til å undersøke hvor mange saker de har knyttet til fenomenet.

Samtidig begynner enkeltsaker å komme opp i rettssystemet. I Trondheim ble nylig to mindreårige gutter dømt for blant annet å ha banket opp en mann i 40-årene i forbindelse med en «pedojakt». Den ene gutten ble dømt til ungdomsstraff, mens den andre fikk samfunnsstraff. Mannen i 40-årene ble senere siktet for å avtale å møte et barn for å begå seksuelt overgrep. Siktelsen er ikke påtaleavgjort, ifølge dommen.

Fenomenet er ikke unikt for Norge. I sosiale medier finner man profiler og kontoer som viser «pedojakt» i flere europeiske land, blant annet i Sverige. Faktisk.no har fått innsyn i flere svenske dommer og etterforskningsdokumenter, men finner ikke tegn til at koblinger til høyreekstreme tankegods har vært en del av politiets etterforskning eller rettsbehandling. I 2024 ble til sammen et titalls personer dømt i saker knyttet til «pedojakt».

Glorifisering av Hitler

Institutt for Strategisk Dialog (ISD), en uavhengig internasjonal organisasjon dedikert til å beskytte menneskerettigheter og bekjempe polarisering, ekstremisme og desinformasjon, publiserte i juli 2024 en analyse av et organisert nynazistisk TikTok-nettverk med rundt 200 kontoer. De dokumenterte hvordan nazister åpent sprer hatytringer og rekrutterer på plattformen. 

Et av hovedfunnene var at pro-nazistisk innhold fikk millioner av visninger på TikTok. ISD avdekket videoer som støttet hvite masseskyttere, glorifiserte Hitler og nazitidens Tyskland, og presenterte nazismen som en løsning på samtidens problemer.

– Åpenbart at dette hører hjemme i ytre høyre

Faktisk.no har presentert deler av kartleggingen vår for to forskere med ekspertise på høyreekstremisme: Katherine Ann Kondor, seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og Øyvind Bugge Solheim, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Begge mener at nettverket rundt «pedojegerne», slik det fremstår gjennom symbolbruken, viser klare koblinger til ytre høyre.

– Bare ved å se på det visuelle er det åpenbart at dette hører hjemme i ytre høyre, mener Kondor.

Bugge Solheim mener at de tydeligste referansene ikke kan misforstås, men peker også på at det kan være vanskelig å vurdere hvilken betydning symboler og estetikk har i «pedojegermiljøet».

– Det er vanskeligere å si sikkert hva som er en bevisst ideologisk referanse, og hva som er brukt fordi det ser «kult» ut.

Inspirert av russisk nynazist

Blant innholdet som er kartlagt er det også flere videoer som viser støtte til voldelige aktivister som den russiske nynazisten Maxim «Tesak» Martsinkevich, kjent for å overfalle antatte pedofile og homofile, og spre videoer av det på nettet.

Bugge Solheim mener dette kan handle like mye om en fascinasjon for vold som om ideologi.

– Det er vanskelig å si om de ser opp til ham fordi han var nynazist, eller fordi han banket opp folk. De to tingene trenger ikke å henge sammen, men veien mellom dem er ikke nødvendigvis så lang, sier han.

Mange av symbolene og uttrykkene borgerverngruppen bruker, finnes også i andre digitale subkulturer. Ifølge Bugge Solheim er dette en del av en bevisst strategi fra ytre høyre, hvor de forsøker å gjøre sin estetikk mer etablert.

– Mye av dette har blitt såpass vanlig at folk knapt reagerer på det lenger. Det er en normaliseringsprosess hvor grensene stadig flyttes, utdyper han.

Bugge Solheim forklarer også hvordan humor brukes aktivt og hvordan grensene mellom spøk og alvor ofte er uklare. Han mener at den samme dynamikken kan gjøre det vanskelig å tolke hva ungdom i «pedojeger»-miljøet mener når de bruker symbolikk, memes eller referanser knyttet til ytre høyre.

I videoen under kan man blant annet se den bøyde tommelen, og et hakekors (markert med rød sirkel):

«Save Europe»-musikk

Et av de seneste eksemplene på en slik normalisering, er den relativt nye musikksjangeren «Save Europe». Musikken består ofte av remikser av eurodance-låter fra 1990- og 2000-tallet.

ISD påpekte i sin analyse at lyd og musikk kan brukes som kodede referanser for å unngå TikToks innholdsmoderering. ISD fant at «Save Europe»-musikk ofte ble kombinert med memer og bilder som promoterte nazisme, fascisme og hvit overlegenhet.

Forskerne ved ISD mente at musikken fungerte som en «inngangsport» til ekstremistisk innhold, der søk på bestemte sanger ledet til videoer med nazistisk propaganda. Blant annet fant de 1200 TikTok-videoer ved å søke på en sang spilt av Christchurch-angriperen da han forlot åstedet etter å ha drept 51 muslimer. Sangen er ikke en del av «Save Europe»-sjangeren.

I materialet Faktisk.no har analysert, finnes det også eksempler på denne typen bruk av musikk – både gjennom låtvalg, musikk i starten av videoer, og utdrag fra taler av Mussolini og Hitler.

Mange av låtene innenfor «Save Europe»-sjangeren brukes også i tilsynelatende uskyldige TikTok-videoer om trening, biler og skjønnhet.

– Det gjør at den blir mer normalisert og løsrevet fra koblingen til ytre høyre, mener Kondor.

Personen som oppgir å være leder for borgerverngruppen skriver til Faktisk.no at musikken ikke er valgt for å fremme bestemte holdninger. Ifølge hen har gruppen i stor grad «kopiert svenskene», særlig når det gjelder musikkbruk, og «Save Europe»-låtene er brukt fordi de «trender» og «spilles på alle fester i landet».

I videoen under kommuniseres et fremmedfiendtlig budskap gjennom bilder, tekst og lyd. I den tyske låten kan man blant annet høre ordene «Ausländer rein» (oversatt til norsk: Utledninger inn»): 

Bruker «hundefløyter»

Kondor peker på at normalisering av ytre høyre-symboler ofte skjer gradvis og subtilt, noe som kan gjøre det vanskelig å fange opp før det har blitt utbredt.

– Hvis de gradvis får inn denne typen symbolikk, farger, bilder og tall, blir det mindre og mindre rart. Og når folk ser det andre steder, vil de ikke reagere på det. Så på en måte er dette en metode for å normalisere slike ting.

I tillegg spres symboler gjennom såkalte «hundefløyter», som betyr at budskap formidles i kodespråk. I det kartlagte materialet finner Faktisk.no en rekke eksempler på bruk av kjente høyreekstreme «hundefløyter» som «14 ord» og «88». «14 ord» er en referanse til den amerikanske nynazisten David Lanes utsagn «we must secure the existence of our people and a future for white children», mens «88» refererer til HH for «Heil Hitler» og at H er den åttende bokstaven i alfabetet. 

I videoen under ser man et eksempel på dette: 

Flere unge radikaliseres

I den nasjonale trusselvurderingen som PST publiserte i februar, kommer det fram at stadig flere mindreårige og unge nå radikaliseres sammenlignet med tidligere.

– Vi tror det henger sammen med hvor lett tilgjengelig ekstremistisk innhold er på nettet. Unge lever et svært digitalt liv og blir dermed eksponert for dette i langt større grad enn før, sier Iwarsson.

Hun forklarer at sosiale medier har gjort det enklere å rekruttere unge til ekstreme miljøer.

– Vi omtaler ofte disse plattformene som digitale motorveier for radikalisering. Når man kan nå ut til et stort antall mennesker, øker også potensialet for rekruttering. Mange unge blir en del av nettverk og grupper der de deler symboler og referanser – uten nødvendigvis å forstå hva de faktisk betyr.