Vil unngå klareringskaos

Tidligere i år kunne man i VG lese om Endrinn og Gunde som opplevde at innkallingen til førstegangstjenesten ble annulert grunnet manglende sikkerhetsklarering. 

Nå snur Forsvaret og de to får likevel gjennomføre tjenesten – med oppstart i januar.

Opplevelsene til Endrinn og Gunde kunne leses i artikler som VG publiserte, men historiene deres er ikke unike. 

Hva er egentlig en sikkerhetsklarering? Og hvor strengt er det å komme gjennom nåløyet? 

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

– Vi lever i en usikker tid

For å bli sikkerhetsklarert i militæret, må Forsvarets sikkerhetsavdeling vurdere deg som skikket til å behandle sikkerhetsgradert informasjon.

Da henter de inn ulike opplysninger om deg, blant annet om eventuelle tidligere straffbare handlinger, rusmisbruk, økonomiske forhold, og medisinske forhold.

Med disse opplysningene vurderer de om du er til å stole på og om du har sårbarheter som gjør at du har økt risiko for å kunne bli utsatt for press når det gjelder tilgang til informasjon om Norges viktigste verdier. I 2023 behandlet klareringsmyndighetene cirka 30 400 forespørsler om sikkerhetsklarering. I overkant av 440 personer ble nektet sikkerhetsklarering.

Det forklarer fagdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Andreas Skjøld-Lorange til Faktisk.no. Han sier at usikkerheten i verden i dag gjør sikkerhetsklarering enda viktigere enn tidligere: 

– Vi lever i en mer usikker tid enn bare for noen år siden. For nesten 40 år siden så verden annerledes ut og vi trengte ikke så mange vernepliktige. Den situasjonen er annerledes nå, sier Skjøld-Lorange. 

Han peker på at krig i Europa er noe som påvirker Norges sikkerhetssituasjon. 

– Vi har ikke bare vår egen sikkerhet å tenke på, vi har også de andre landene i NATO-samarbeidet. Det betyr at Norge har en plikt til å følge det regelverket og de kravene NATO setter for å beskytte viktig informasjon, sier Skjøld-Lorange. 

Tilfeller der klarering er tidkrevende

Ifølge klareringsforskriften, kan klareringsmyndighetene også bruke opplysninger om din familie i personkontrollen. Slik erfaringene til Endrinn og Gunde viser, kan det å ha utenlandske foreldre påvirke behandlingen. Men personkontroll av nærstående, for eksempel foreldre, skal bare skje ved særlige tilfeller eller ved klarering på nivå hemmelig eller høyere jf. lovens § 8-5. 

Norge må ha et sikkerhetssamarbeid med de aktuelle statene som gjør det mulig for Nasjonal sikkerhetsmyndighet å innhente registeropplysninger tilsvarende de som er angitt i klareringsforskriftens paragraf 8 og 9. Og hvis Norge ikke har det, kan det være at behandlingstiden tar veldig lang tid eller at du ikke får sikkerhetsklarering. 

At det tar lang tid å sikkerhetsklarere bekrefter også Forsvaret overfor Faktisk.no. Gjennomsnittlig saksbehandling hos Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), som er  klareringsmyndighet, ligger nå på rundt åtte uker på de over 20 000 sikkerhetsklareringene de gjennomfører årlig. Men ifølge Aleksander Engborg Hage, pressetalsperson i Forsvaret, kan enkeltsaker fremdeles ta lengre tid.

– Vi vet at det tar lengre tid å få sikkerhetsklarert personer med tilknytning til fremmede stater enn de som ikke har det, sier Engborg Hage.

Han forklarer at i mange av tilfellene skyldes dette mangel på etterspurt informasjon, eller usikkerhet knyttet til informasjon det er behov for å undersøke nærmere.

– Derfor starter vi sikkerhetsklareringsprosessen med disse i god tid før de er planlagt å møte til førstegangstjeneste, sier Engborg Hage.

Ønsker å forbedre prosessen

I Forsvaret jobber de nå med å forbedre sikkerhetsklareringsprosessene. 

– Vi er helt avhengig av å ha et mangfoldig forsvar som gjenspeiler det samfunnet vi er satt til å forsvare, sier Aleksander Engborg Hage.

Forsvaret har derfor satt i gang interne prosesser for å forbedre rutinene.

– Det er for tidlig å gå i detalj på hvordan dette vil se ut i fremtiden på nåværende tidspunkt, annet enn at vi skal forberede oss. Samtidig vet vi at Forsvaret, som andre statlige etater, må følge sikkerhetslovens bestemmelser for å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet, sier Engborg Hage.