Artikkel
Vindkraft-utbytte på over 300 millioner var tilbakebetaling av lån
Til tross for et negativt årsresultat, tok de tyske eierne ut utbytte på over 300 millioner kroner fra Midtfjellet Vindkraft AS. Utbyttet var imidlertid tilbakebetaling av penger selskapet tidligere hadde fått tilført av eierne.
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
En påstand om et massivt utbytte fra vindkraftselskapet Midtfjellet Vindkraft AS har fått stor spredning i sommer. I et av innleggene som deles står det:
Midtfjellet Vindkraft holder til på Fitjar i Vestland fylke, og driver Midtfjellet Vindkraftverk, som teller 55 vindturbiner. Til tross for at Midtfjellet leverer et underskudd på over 7 millioner kroner for 2019, tar eierne et utbytte på 323,5 millioner.Et tysk selskap eier 97% av vindkraftverket. Utbyttet er overført til skatteparadis. Utbytte er egentlig subsidier fra storsamfunnet. Snakker om å ha sugerør i statskassa. Dette er «grønn» politikk i praksis.
I et annet Facebook-innlegg deles en artikkel fra Nettavisen, og utbyttet knyttes til økt nettleie:
HAR DU FÅTT ØKT NETTLEIE?Til tross for at Midtfjellet leverer et underskudd på over 7 millioner kroner for 2019, tar eierne utbytte på 323,5 millioner kroner fra Midtfjellet Vindkraft.
Sterke reaksjoner
Begge innleggene er delt i flere store Facebook-grupper, hvor de har utløst mange negative og krasse reaksjoner.
Blant kommentarene i gruppen «Stopp ACER» er:
Tåkepraterne unndrar seg alle forklaringer. De har solgt både sjela og den manglende moralen til storkapitalistene fra bla. tyskland. Det nazistene ikke klarte under krigen gir lobotomerte papirskyver vekk uten vederlag idag. Hvor jævla dum går det an å bli???
Faktisk.no har fått mange tips om denne saken. Er det riktig at Midtfjellet Vindkraft AS gikk med underskudd i 2019, og at de tyske eierne likevel tok ut et utbytte på over 300 millioner kroner?
Før vi svarer på dét, skal vi se på hvordan historien om utbyttet på over 300 millioner spredte seg fra lokalmediene til rikspressen og ble en viral vinner på Facebook.
Viralsak ble rettet
Det var lokalavisa Sunnhordland som først omtalte årsregnskapet til Midtfjellet Vindkraft AS 6. mai. Samme dag skrev også Radio Haugaland om regnskapet. Dagen etter publiserte Nettavisen en artikkel som henviste til saken i Sunnhordland.
Nettavisens artikkel var den mest engasjerende saken på Facebook i Norge den dagen den ble publisert, ifølge StoryBoard, et nettsted som måler engasjement i sosiale medier. Så langt har artikkelen fått rundt 38 500 delinger, kommentarer og reaksjoner.
Titlene i Nettavisen og Radio Haugalands artikler dreide seg om det store utbyttet som angivelig ble hentet ut av det tyske selskapet Aquila Capital,som eier størstedelen av vindparken.
18. juni endret Nettavisen sin tittel fra «Tyske eiere tar utbytte på over 300 millioner fra vindpark i Vestland» til «Gigantutbytte fra norsk vindpark var lån».
Avisen har også lagt inn en rettelse øverst i artikkelen:
Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen skrev Nettavisen Økonomi at Aquila Capital tok et utbytte på over 300 millioner kroner fra vindparken.Midtfjellet har opplyst om at det som i regnskapet ble beskrevet som et ekstraordinært utbytte var et lån fra tidligere prosjektfinansiering. Nettavisen beklager.
Sunnhordland og Radio Haugaland har lagt inn lignende rettelser i sine artikler.
Avisen Nationen publiserte også en artikkel om Midtfjellet Vindkraft 9. mai. Der var tittelen «Eierne fikk tilsynelatende 300 millioner i utbytte fra vindpark med negativt resultat – dette er grunnen».
Mens Sunnhordland, Radio Haugaland og Nettavisen først ikke tok med årsaken til det store utbyttet, hadde altså Nationen med en forklaring. I motsetning til Nettavisens artikkel som gikk viralt, oppnådde Nationens sak bare 495 delinger, kommentarer og reaksjoner, ifølge analyseverktøyet CrowdTangle.
Fortsatte å spre seg
Til tross for avisenes tydelige rettelser har den opprinnelige påstanden fortsatt å spre seg i en rekke kanaler. Nettstedene Documentog Resett, som ofte blir omtalt som alternative medier, har begge sitert Nettavisen og Sunnhordlands artikkel.
Disse to artiklene har til sammen fått over 5600 delinger, kommentarer og reaksjoner på Facebook. I motsetning til Nettavisen, Radio Haugaland og Sunnhordland, hadde verken Document eller Resett lagt inn rettelser i sine artikler da denne artikkelen ble publisert. Resett har nå rettet og beklaget sin opprinnelige artikkel.
Nettavisens artikkel ble publisert 7. mai og endret 18. juni. Endringen skjedde ifølge daglig leder i Midtfjellet Vindkraft AS, Erik Mortensen, etter at selskapet selv tok kontakt.
– Vanligvis orker vi ikke å ta tak i alle feilene om oss i mediene, men da en stortingsrepresentant skulle stille spørsmål til olje- og energiministeren, måtte vi gjøre noe, sier han til Faktisk.no.
Det var stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) som sa til Radio Haugaland at han ville spørre statsråden om utbyttepolitikken i enkelte vindkraftselskap. Ifølge Stortingets oversikt over skriftlige spørsmål til regjeringen ble ikke spørsmålet sendt.
Svekket krone ga minus
Hva er så tilfelle med utbyttet fra Midtfjellet Vindkraft AS? Ifølge årsregnskapet for 2019 hadde selskapet et negativt årsresultat på rundt 7,2 millioner kroner. Daglig leder Erik Mortensen forklarer underskuddet slik:
– Vi har både inntekter, lån og driftskostnader i euro. Siden vi avlegger regnskapet i norske kroner, blir vi sårbare for valutasvingninger. Det negative årsresultatet skyldes derfor en svekket krone.
Mens årsresultatet er påvirket av valutasvingninger, sier driftsresultatet mer om lønnsomheten i driften av selskapet.
Midtfjellet Vindkraft hadde et positivt driftsresultat på 13,5 millioner kroner i 2019. Det var mer enn en halvering fra året før, og skyldtes ifølge Mortensen at det nærmest var vindstille i fem uker i oktober–november.
Det er altså riktig at Midtfjellet Vindkraft hadde et underskudd på rundt sju millioner kroner i 2019, men hva med det påståtte utbyttet på 323,5 millioner?
Ekstra utbytte var tilbakebetaling
Årsregnskapet for 2019 bekrefter at utbyttet var på over 323,5 millioner. Av dette var 15 millioner ordinært utbytte, mens 308,5 millioner omtales som «tilleggsutbytte». De 15 millionene i ordinært utbytte ble først holdt tilbake på grunn av koronautbruddet, men er nå betalt ut, ifølge Mortensen.
Han forklarer bakgrunnen for utbetalingen av tilleggsutbyttet slik:
– Da vi bygde ut tredje og siste fase av Midtfjellet, fikk vi tilført rundt 340 millioner kroner i egenkapital fra eierne. Når prosjektet var ferdig, og de 11 vindturbinene var i gang, refinansierte vi hele selskapet med penger lånt i Swedbank Norge, sier han til Faktisk.no.
– Det gjorde det mulig å betale tilbake deler av den tilførte egenkapitalen til eierne.
Midtfjellet Vindkraft fikk altså tilført rundt 340 millioner kroner i egenkapital fra eierne, og betalte tilbake 308,5 millioner i utbytte i 2019.
– Hvorfor ble det gjort på denne måten?
– Lån på 340 millioner tilført av våre eiere i 2017 for utbygging av fase 3, ble konvertert til egenkapital høsten 2018. Tilbakebetaling etter endt refinansiering i 2019 måtte selskapsrettslig skje i form av utbytte, forklarer Mortensen.
– Grunnen til at det fremstår som et utbytte er at det på veien har endret status fra gjeld til egenkapital.
Endringslogg
-
La inn opplysning om at Resett nå har rettet og beklaget sin artikkel.