Jo, unge mener det er viktig å bo i et demokrati

Både politikere, lobbyister og næringslivstopper var godt representert på Arendalsuka i midten av august for å diskutere samfunnets realiteter og fremtidsutsikter. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) var ikke noe unntak.

Torsdag 16. august kunne fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid fortelle den oppsiktsvekkende nyheten om at unge ikke mener det er viktig å bo i et demokrati.

Sjokkerende, men er det sant?

Almlid fikk god plass på VG.nos forside, med saken «Bekymret etter sjokkrapport: – Unge mener det ikke er viktig å bo i et demokrati». I ingressen heter det:

Varsellampene blinker når et flertall blant unge i Europa og verden ikke lenger synes det er essensielt å bo i et demokrati. Det minner om tiden før 2. verdenskrig, advarer fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Artikkelen omhandler Næringslivets perspektivmelding 2018, som NHO presenterte under Arendalsuka. Ifølge VG er «de oppsiktsvekkende tallene» omtalt i perspektivmeldingen, og hentet fra den internasjonale spørreundersøkelsen World Values Survey (WVS), som omfatter 60 land og totalt 85 000 spurte i siste gjennomførte undersøkelse som pågikk fra 2010 til 2014.

Laget egen undersøkelse

Norge var ikke med i den siste undersøkelsen som ble gjennomført. NHO har laget sin egen spørreundersøkelse, hvor de har spurt nordmenn om hvor viktig de mener det er å bo i et land som er demokratisk styrt. Ifølge NHO viser deres undersøkelse samme trend som resultatene fra WVS. VG skriver:

Blant de eldre er det et stort flertall som svarer at det er viktig, men bare 50 prosent av de mellom 30 og 39 år, mener det er viktig og 55 prosent blant de yngste.

Dette høres unektelig sjokkerende ut, men kan det stemme?

I denne faktasjekken skal vi se nærmere på påstanden i VGs tittel om at unge mener det ikke er viktig å bo i et demokrati.

Det er i utgangspunktet NHO som står bak budskapet, men VG videreformidlet det som et faktum uten å ta forbehold.

Riktig sitert, men VGs tittel

Faktisk.no kontakter NHO og spør om Almlid er riktig sitert i VGs artikkel, og om NHO i så fall kan dokumentere påstandene om at «unge mener det ikke er viktig å bo i et demokrati», og at «et flertall blant unge i Europa og verden ikke lenger synes det er essensielt å bo i et demokrati».

Peter Markovski, kommunikasjonsdirektør i NHO, bekrefter raskt at Almlid er riktig sitert i saken. Imidlertid er Markovski tydelig på at tittelen og ingressen er VGs egen ordlyd:

– Vi står inne for sitatene i VG, og overskriften er i våre øyne journalistisk innenfor, som en sammenstilling av meningsinnholdet. Selv om vi altså ikke er direkte sitert på for eksempel «sjokkrapport» eller ordet «viktig», skriver Markovski i en e-post til Faktisk.no.

Viser til flere kilder

Som dokumentasjon viser Markovski til flere ting:

• Nettsiden til World Values Survey (WVS). WVS er også oppgitt som kilde i VGs artikkel og i NHOs perspektivmelding. Nettsiden inneholder rapporter og rådata fra resultatene i undersøkelsene som er gjennomført, men har ingen ferdige sammenstillinger som viser at unge mener det ikke er viktig å bo i et demokrati, eller at et flertall blant unge i Europa og verden ikke lenger synes det er essensielt å bo i et demokrati. Påstandene er altså tolkninger av resultatene.
• NHOs egen spørreundersøkelse.
• En artikkel i New York Times fra 2016. Artikkelen handler om to forskere, Yascha Mounk fra Harvard og Roberto Stefan Foa fra University of Melbourne (nå tilknyttet Harvard), som mener at demokratier ikke nødvendigvis er så bestandige som folk kan tro. I artikkelen presenteres blant annet data fra WVS.
• To forskningsartikler publisert i «Journal of Democracy» i juli 2016 og januar 2017, skrevet av Mounk og Foa.

Det er i utgangspunktet NHO som står bak påstanden, men VG har i artikkelen sin videreformidlet påstanden som et faktum uten å ta forbehold. Faktisk.no tar derfor også kontakt med VG for å etterspørre dokumentasjon.

VG viser til NHO som kilde for uttalelsen om at unge mener det ikke er viktig å bo i et demokrati. Journalist Bjørn Haugan skriver i en e-post til Faktisk.no at tittelen er basert på meningsmålingen som NHO laget for Norge.

NHO-undersøkelsen

NHOs norske tall stammer fra en undersøkelse Ipsos nylig gjennomførte for NHO. Tallene presenteres av VG, og er ikke en del av NHOs perspektivmelding. Ipsos gjennomførte undersøkelsen i form av webintervjuer i uke 27 og 28. 1262 personer fra et landsrepresentativt utvalg av Norges befolkning på 18 år og over deltok.

Deltagerne fikk spørsmålet «Hvor viktig er det for deg å bo i et land som er demokratisk styrt?», og ble bedt om å svare på en skala fra 1-10, der bare verdiene 10 og 1 var navngitt. Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi.

Slik er resultatet fremstilt i VGs sak:

Det er disse tallene som gjør at VG trekker følgende konklusjon:

NHO har selv foretatt en måling i Norge, hvor de har spurt nordmenn hvor viktig det er å bo i et demokratisk land. Blant de eldre er det et stort flertall som svarer at det er viktig, men bare 50 prosent av de mellom 30 og 39 år, mener det er viktig og 55 prosent blant de yngste.

For at en person skal regnes blant dem som mener at demokrati er viktig, må han eller hun ha svart 10 på skalaen fra 1-10. Hvis man har svart 9, blir man ikke talt med.

Faktisk.no har fått tilsendt svarfordelingen i de ulike aldersgruppene av NHO. Den ser slik ut:

Norge med i 2007

WVS er et internasjonalt forskningsprosjekt som er gjennomført totalt seks ganger mellom 1981 og 2014. Det jobbes nå med undersøkelse nummer syv – Wave 7, hvor feltarbeidet skal være ferdig i desember 2019.

I arbeidet med denne faktasjekken har Faktisk.no fått hjelp av assisterende forskningssjef Anders Løland og forsker Fredrik Lohne Aanes ved Norsk Regnesentral til å analysere tall fra WVS.

Norge var senest med i Wave 5, gjennomført i 2007. Wave 5 og Wave 6 er undersøkelsene VG har tatt for seg i sin artikkel.

I både Wave 5 og 6 ble respondentene bedt om å ta stilling til et spørsmål om viktigheten av demokrati, og rangere svaret på en skala fra 1 til 10.

I WVSs skala er bare verdi 1 og 10 navngitt. Det betyr at vi ikke vet hvordan respondentene har oppfattet verdiene 2 til 9, men dersom 10 er «svært viktig» kan man tenke seg at 9 kan bety «meget viktig» og 8 «viktig».

NHO og VGs grafer

I artikkelen presenterer VG grafer over «prosentandel som synes det er 'essensielt' å bo i et demokrati» etter fødetiår basert på Storbritannias, USAs, Kinas og Russland svar i WVS.

Ordet «essensielt» er ikke et svaralternativ i WVS, men finnes brukt i en tilsvarende graf i NHOs perspektivmelding. I NHOs graf blir både World Values Survey og NHO oppgitt som kilde. NHO skriver:

Essensielt å bo i et demokrati? Prosentandel som svarer ja, etter fødselstiår.

I WVS er heller ikke «ja» et svaralternativ. Spørsmålet må besvares med en verdi fra 1 til 10.

VG og NHO har bare tatt for seg andelen som svarer 10 – «absolutely important»/«svært viktig» på spørsmålet «hvor viktig er det for deg å leve i et land som er demokratisk styrt?».

EU-tall

I VGs graf er også EU tatt med. EU er ikke en egen geografisk inndeling i WVS. NHO oppgir at EU-tallene er hentet fra den første forskningsartikkelen til Harvard-forskerne Foa og Mounk.

Det er riktig at Foa og Mounk har laget en Europa-graf basert på «data fra EU-medlemsland» og at de har oppgitt WVS 5 og 6 som kilde.

Totalt 12 EU-land har imidlertid aldri deltatt i WVS, og grafen kan derfor ikke vise data for hele EU.

Folk bruker skalaer forskjellig

Faktisk.no har snakket med Carl Henrik Knutsen, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, som har jobbet mye med forståelse av demokrati.

– Jeg synes det er helt riktig å flagge en slik problemstilling, men det er veldig mange usikkerhetsmomenter og andre aspekter man er nødt til å se på før man konkluderer slik det er gjort her, sier Knutsen.

Knutsen forteller at folk bruker skalaer veldig ulikt, noe som fører til et problem han kaller for måleekvivalens:

– Betyr min tier det samme som din tier? Her kan det være individuelle forskjeller innad i samme aldersgruppe, men også generasjonsforskjeller i skalabruk. Unge kan for eksempel være flinkere til å bruke deler av skalaen enn andre, sier Knutsen.

Knutsen sier han pleier å illustrere problemet slik:

– Tenk at du har en jente og en gutt som opplever ting ulikt. For ham er ting som regel «helt forferdelig» eller «helt strålende». For henne er ting som regel «helt greit». I en slik undersøkelse vil han sannsynligvis bruke ytterpunktene i skalaen i større grad enn jenta, som sannsynligvis vil bruke verdier mer mot midten.

At en respondent svarer 8 på spørsmål om viktigheten av demokrati, trenger altså ikke være negativt dersom personen har svart for eksempel 4 på de andre spørsmålene. Da vil viktigheten av demokrati være større enn hos en som svarer 9 på spørsmålet om viktigheten av demokrati, og 10 på alt annet.

– Synes det er viktig

Faktisk.no har også vært i kontakt med Kristen Ringdal, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

I en e-post skriver han at hovedinntrykket, basert på NHOs undersøkelse og resultatene fra Norge i WVS Wave 3 og 5, er at alle aldersgrupper på alle tidspunkt synes det er viktig å bo i et land som er demokratisk styrt.

Siden det er 10 svaralternativer, er det langt flere enn de som svarer «helt avgjørende» som mener det er viktig å bo i et land som er demokratisk styrt land. Det vil si at det er langt over 50% i alle aldersgrupper som mener dette.

På spørsmål om hvordan han selv ville presentert svarene fra en slik undersøkelse, svarer han:

Jeg ville lagt vekt på den sterke generelle enigheten i alle aldersgrupper, og deretter pekt på aldersforskjellene.

Ble kritisert i 2016

Måten VG og NHO har tolket resultatene fra WVS ble kritisert av Washington Post allerede i desember 2016. Den amerikanske avisa tok for seg New York Times-artikkelen NHO viser til som kilde:

Den virale grafen som viser millenniumsgenerasjonens avtagende støtte til demokratiet? Den er veldig misvisende.

Washington Post skriver at grafen er løst basert på en forskningsartikkel av Yascha Mounk (fra Harvard) og Roberto Stefan Foa (da fra University of Melbourne, nå tilknyttet Harvard) i Journal of Democracy. Også denne forskningsartikkelen oppgir NHO som dokumentasjon. Ifølge Washington Post har denne grafen tidligere blitt kritisert:

Dataene for grafen er hentet fra Wave 5 i World Values Survey (WVS), der respondentene ble bedt om plassere seg selv på en 10-poengsskala der 1 betyr at det å leve i et demokrati «ikke er viktig i det hele tatt» og 10 betyr at det er «svært viktig».

Hvor blir grafen feil? Den viser andelen personer som har svart 10, og den behandler alle de andre likt. Ifølge denne grafen har de som har plassert seg selv på en 1-er samme syn på demokratiet som dem som har svart 9. I virkeligheten har nesten ingen (mindre enn én prosent), svart at demokrati «ikke er viktig i det hele tatt».

Etter kort tid svarte Mounk og Foa på kritikken. Her skrev de at «yngre generasjoner i langvarige demokratier er mye mindre tilbøyelige til å svare at det er 'essensielt' å bo i et demokrati enn tidligere generasjoner».

Har fått kritikk

I forskningsartikkelen publisert i «Journal of Democracy» i januar 2017, skriver Mounk og Foa blant annet:

Amerikanernes utilfredshet med det demokratiske systemet er en del av et mye større globalt mønster. Det er ikke bare det at andelen amerikanere som svarer at det er «essensielt» å leve i et demokrati, som er på 72 prosent blant dem som er født før andre verdenskrig, nå har falt til 30 prosent blant millenniumsgenerasjonen. Det er også det, (...) at et lignende mønster er funnet på på tvers av alle langvarige demokratier, inkludert Storbritannia, Nederland, Sverige, Australia og New Zealand. I nesten alle tilfeller er generasjonsforskjellene påfallende, med andelen unge som mener det er essensielt å leve i et demokrati fallende til å bli en minoritet.

I forskningsartikkelen finnes grafene New York Times har publisert. Disse ligner på grafene VG har publisert i sin artikkel. Utvalget av land er imidlertid noe annerledes:

Sannsynligvis er det denne artikkelen NHO og VG har hentet ordet «essensielt» fra. Ordet er Mounk og Foas eget, og er ikke brukt i WVS' spørsmål.

Etter å ha publisert to forskningsartikler av Mounk og Foa, fikk Journal of Democracy tilsendt flere kritikker. På nettsiden sin skrev de:

Artiklene genererte ikke bare en mengde kommentarer i mediene, men også mange svar fra forskere som fokuserte på Foa og Mounks analyse av undersøkelsesdataene, som lå til grunn for argumentasjonen.

Flere fremtredende eksperter har tatt kontakt med oss for å høre om vi ønsker å publisere deres kritikk av Foa og Mounks artikler. Dette skapte et dilemma for oss. Gitt plassbegrensningen vår og avtaler med andre forfattere som skriver om andre temaer, fantes det ingen måte vi kunne publisere kritikkene raskt nok på, til å holde tritt med diskusjonen i andre fora.

– Selektiv utvelgelse

The Journal of Democracy valgte derfor å publisere tre av kritikkene på nett. En av disse kom fra Pippa Norris, professor i statsvitenskap ved Harvard, som blant annet tar for seg Foa og Mounks bruk av statistikken:

Kulturelt sett, når man tar for seg systematisert undersøkelsesdata for mer enn 24 vestlige demokratier over en lengre tidsperiode, kan ikke påstandene til Foa og Mounk bevises på en pålitelig måte. Generasjonsforskjellene som presenteres av forfatterne er overdrevet både ved selektiv utvelgelse av caser, og på grunn av den visuelle presentasjonen og behandlingen av undersøkelsesdataene.

Mounk og Foa har besvart denne kritikken i en egen artikkel.

Tilsvar

NHO er uenige i Faktisk.nos konklusjon, og har skrevet et langt tilsvar som kan leses i sin helhet her.

Under følger en forkortet versjon:

Vi er uenig i konklusjonen til Faktisk.no. Uansett hvordan man leser tallene fra World Value Survey, er konklusjonen at en lavere andel unge enn eldre i mange land mener demokrati er essensielt. Det er bekymringen vi har løftet, både i Næringslivets perspektivmelding og i intervjuet med VG.

Faktasjekken er basert på tittelen på VGs artikkel om Næringslivets Perspektivmelding, utarbeidet av NHO. Men verken VG-artikkelen eller NHO-rapporten hviler på én enkeltgrafikk eller enkeltpåstand, men derimot en rekke bekymringsfulle trekk rundt oss: Proteksjonisme, handelskrig, lavere tillit til myndigheter og media og antidemokratiske tendenser. Vi er opptatt av summen av disse, hva de betyr for bedriftene og samfunnet og ønsker en debatt om hvordan utviklingen kan snus.

(...)

Forskernes og vår vektlegging av prosentandelen som har svart 10 på en skala fra 1 til 10 kritiseres. Vi mener at dette er relevant, spesielt forskjellene mellom aldersgruppene. Eldre aldersgrupper mener altså i større grad enn yngre at det å bo i et demokrati er så viktig at de svarer det øverste trinnet på skalaen. Det er interessant i seg selv, i våre øyne.

Men det er ikke hovedpoenget. Tendensen er nemlig klar og tydelig. Uansett hvordan du vrir og vender på tallmaterialet og eventuelt slår sammen flere av de høyeste skårene på skalaen: I mange land mener de yngre aldersgruppene det er mindre viktig å bo i et demokrati enn de eldre. Vi skulle ønske vi kunne snakket om og debattert akkurat det enda mer. Vi mener at det er mye viktigere enn å snakke om skalabruk og hvor høy/lav prosentandel som egentlig skal til for at man kan bruke ordet viktig – eller essensiell.

VG har også gitt et tilsvar til Faktisk.nos konklusjon. Nyhetssjef Eva-Therese Grøttum henviser til NHOs tilsvar, men innrømmer at de kunne vært mer kildekritiske i omtalen av tallene:

I saken har vi intervjuet fungerende leder Ole Erik Almlid i NHO om perspektivmeldingen de presenterte under Arendalsuka. Rapporten satte blant annet fokus på en nedgang i andelen unge som mener det er essensielt å bo i et demokrati. NHO og Almlid står for sine uttalelser til VG i saken, og vi henviser til deres tilsvar for detaljer rundt dette. Faktisk peker på at NHOs presentasjonen av resultatene, som er hentet fra World Value Survey og en egen undersøkelse gjennomført av NHO, ikke gjengir hele skalafordelingen blant respondentene. Denne fremstillingen har VG videreformidlet. Det er vårt ansvar å være kildekritiske, også når det gjelder kildene og premissene som ligger til grunn for en rapport. Her burde vi gjort en bedre jobb.