Hva kan vi lære av fortidens klima­end­ringer?

Graver vi oss dypt tilbake i jordas geologiske historie, finnes det nok av eksempler på at klimaet har endret seg. Noen endringer har skjedd gradvis, over millioner av år.

Andre har skjedd brått og ført til masseutryddelser av arter i havet og på land. Samtidig har de artene som har overlevd, lagt grunnlaget for nye arter og nytt liv – som en del av jordas og livets evolusjon, hele veien fram mot homo sapiens, altså det moderne mennesket.

Menneskenes egen tid på planeten utgjør bare en brøkdel av denne historien. Hvis hele jordas historie var et helt år, så har ikke moderne mennesker eksistert i mer enn cirka en halvtime.

I løpet av denne tiden har det skjedd mye rart, ikke minst før menneskenes halvtime. Det har vært tropiske skoger på Svalbard, flodhester i England og is i Sahara. Planeten vår har vært innom ekstreme ytterpunkter og gått fra å være et hett «drivhus» til en iskald «snøball».

Men selv om klimaet alltid har forandret seg, skjer det nå i et tempo og omfang jorda ikke har sett maken til på lang, lang tid.

Ifølge Geological Society of London, som har summert opp hva vår geologiske fortid kan fortelle oss om nåtidens klima, opplever vi nå utslipp av karbondioksid og dermed en temperaturøkning som skjer så raskt at det knapt er registrert tilsvarende i vår geologiske fortid.

En viktig lærdom fra forhistorien er nettopp at perioder med høye temperaturer sammenfaller med høye CO₂–konsentrasjoner i atmosfæren. CO₂ har ikke alltid vært den utløsende årsaken, men har vært en viktig bidragsyter/forsterker for tidligere temperaturendringer.

Det siste kan du lese mer om i denne faktasjekken:

Advarsel for fremtiden – eller argument for fornektelse?

På samme måte som Kripos sin cold case–gruppe samler beviser for å oppklare gamle saker, jobber forskere med å samle inn beviser som kan si oss noe om hvordan fortidens klima har vært.

Bevisene finnes i alt fra iskjerner, treringer og fossiler, til sedimenter på bunnen av hav og innsjøer, i landskapet vårt og i stein. Et lite sandkorn kan gi ny kunnskap om en helt annen verden – med andre temperaturer og nivåer av karbondioksid i atmosfæren enn vi har sett i menneskenes tidsalder.

Forskere studerer fortidens klima blant annet for å kalkulere klimafølsomhet. Det vil si hvor mye temperaturen endrer seg ved en dobling av konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren. Kunnskap om fortidens klima kan være viktig lærdom, og en advarsel, om hva slags verden vi går i møte om CO₂–nivåene fortsetter å øke.

At klimaet alltid har endret seg, er imidlertid også et argument som ofte går igjen hos dem som stiller spørsmål ved om vi har menneskeskapte klimaendringer.

«Det har alltid vært endringer»

«Det har alltid vært endringer i klimaet, men vi mennesker har ikke med all vår aktivitet kunnet sette noe tydelig fotavtrykk på temperaturen», kan man lese på Document.no. Den alternative nettavisen er ikke alene.

Faktisk.no har analysert et datasett med de mest virale sakene som er vinklet kritiske til menneskeskapte klimaendringer. Av 46 saker som vi har filtrert ut og analysert, refererer hver femte artikkel til historiske klimaendringer.

Les mer om hvordan vi har samlet inn datasettet her.

Argumenter som går igjen i disse artiklene, er at fordi tidligere klimaendringer var naturlige, må dagens endringer også være det. Det hevdes at dagens temperaturer ikke er spesielt høye, eller at de ikke er noen overraskelse.

Kanskje er det til og med positivt med litt varme? Det vokste jo tross alt furuskog på Hardangervidda, i Jotunheimen og snaufjellet sør for Rondane for flere tusen år siden, påpeker Klimarealistene.

Og om vi ser på det virkelige store bildet og jordas geologiske tidsalder over 600 millioner år – så lever vi jo egentlig i en ganske kald tid?

Sykluser på titusener av år

Vi vet for eksempel at små endringer i måten jorda beveger seg rundt sola, har ført til at istider har kommet og gått. Men disse endringene skjer veldig langsomt.

Når det for 9000 år siden vokste store furutrær i Rondane, Jotunheimen, Dovrefjell og på Hardangervidda, så skyldtes det for eksempel endringer i jordaksens «vingling» (presesjon), som følger sykluser på cirka 20 000 år.

For cirka 12 000 år siden pekte ikke jordas akse mot Polarstjernen i nord, slik den gjør i dag, men motsatt vei. Det førte til at Nordpolen pekte mot sola samtidig som den befant seg nærmest sola, noe som gjorde at somrene var varmere i nord. I dag er det motsatt.

Selv om det var varmere i Norge i steinalderen, var det ikke så varmt i tropene, eller globalt. Andre sykluser tar enda lengre tid. Det kan du lese mer om her:

Mange som stiller seg tvilende til menneskeskapte klimaendringer, peker også på at det var relativt varmt i Norge under «den varme middelalderen». Men heller ikke da var global middeltemperatur så høy som den har vært de siste tiårene.

Hva er spesielt med dagens klimaendringer?

Selv om klimaet har forandret seg i all tid, slår dagens klimaendringer stadig nye rekorder fra vår geologiske fortid.

Hva er det som er spesielt med dagens temperaturøkning? Kort oppsummert er det flere faktorer:

• Den skjer svært raskt. Etter forrige istid tok det over 9000 år for globale temperaturer å øke med omtrent fire grader. Nå har global middeltemperatur økt med 1,1 grader siden 1850.
• Hvor mye global middeltemperatur har økt, og tempoet, de siste 150 år overgår trolig klimaendringer de siste 24 000 år.
• Den er global. En analyse av globale temperaturer de siste 2000 år viser at den varmeste perioden for 98 prosent av jorda har vært i det 20. århundre. Episoder som for eksempel «den lille istid» og «den varme middelalder» var mer av regional art.

• Det er registrert CO₂–nivåer i atmosfæren som vi ikke har sett maken til i menneskets tidsalder. Vi må tre millioner år tilbake i tid for å finne tilsvarende.
• Samtidig er økosystemene i havet og på land, og menneskenes samfunn og infrastruktur, tilpasset dagens klima.

Sårbare samfunn

Vår geologiske tidsepoke – holocen – omfatter tiden siden slutten av siste istid for cirka 11 700 år siden. I løpet av denne perioden med relativt stabilt klima, har menneskene begynt med jordbruk og utviklet avanserte sivilisasjoner.

Likevel vet vi at klimaendringer ofte har destabilisert sivilisasjoner, typisk via matmangel, sult og uro. Særlig tørke og sult har vært en tilbakevendende trussel mot menneskenes helse.

Klimaendringer har vært en faktor som har medvirket til at store imperier og samfunn har gått til grunne. Både Mayasivilisasjonen, Mingdynastiet og den eldgamle asiatiske sivilisasjonen Transoxania sine underganger knyttes til klimaendringer.

Dagens klimaendringer overgår trolig alle temperaturvariasjoner gjennom hele holocen – og skjer altså raskere. Og selv om moderne samfunn er større, har flere ressurser til rådighet, og er mer sammenknyttet enn før, så er vi mange flere mennesker. Vi bor tettere og samfunnene er mindre fleksible og mer avhengig av infrastruktur enn før. Dermed kan mange samfunn også være sårbare for tørke, havnivåstigning eller ekstremnedbør – som klimaendringer øker sannsynligheten for.

FNs klimapanel anslår i sin siste synteserapport at økende ekstremvær har påvirket matsikkerheten og vannsikkerheten for millioner av mennesker. En oppvarming på to grader kan få store konsekvenser for mattilgang, og føre til sykdom og underernæring for ti til hundre millioner mennesker, anslår samme rapport. Risikoen vil avhenge av en rekke faktorer og av fremtidige utslipp.

Samtidig bor det over 896 millioner mennesker i lavtliggende kystsoner. Det utgjør cirka 11 prosent av jordas befolkning som kan bli påvirket av et stigende globalt havnivå som følge av klimaendringer.

Også økosystemer og arter på land og i havet er tilpasset dagens klima. En studie publisert i Nature antyder at mange arter allerede sliter med å tilpasse seg klimaendringene raskt nok, og derfor kan være truet.

Fra drivhus til snøball–jord

Globale temperaturer øker raskere enn de har gjort på i alle fall flere tusen år. Men hva så, tenker du kanskje. Perioden vi til nå har fokusert på, utgjør jo tross alt bare tiden siden siste istid.

Jorda har tross alt vært varmere før. Mye, mye varmere. Aller varmest var det i starten, da planeten vår bare var et helvete av flytende magma.

Og selv om kloden etter hvert kjølte ned såpass at det ble dannet steiner allerede for 4,4 milliarder år siden, noe som var essensielt for at livet kunne oppstå, skulle jorda også senere etter innom helt ekstreme temperaturer.

For mellom 750 og 550 millioner år siden inntraff de kanskje de mest ekstreme istidene i jordas historie. Isen kan ha nådd nesten helt til ekvator. I etterkant fulgte like ekstrem oppvarming – til kloden var et hett «drivhus». Hva førte til disse ekstreme endringene?

Flere av teoriene har pekt på at endringer i atmosfærisk karbondioksid kan ha spilt en viktig rolle. Først ved at planter eller kjemiske prosesser som trekker CO₂ ut av atmosfæren (forvitring), bidro til en nedkjøling der et vippepunkt ble nådd. Dette kastet jorda inn i en selvforsterkende nedkjøling, der stadig mer is førte til stadig mer nedkjøling – helt til jorda kan ha sett ut som en «snøball».

Samtidig kan utslipp av metan og karbondioksid også ha reddet jorda fra den frosne tilværelsen. En teori er at CO₂ som ble sluppet ut av vulkaner, over tid hopet seg opp i atmosfæren og bidro til oppvarming.

Termostat og masseutryddelser

Mekanismer som kjemisk forvitring, der CO₂ trekkes ut av atmosfæren og tas opp i bergarter i grunnen – og omvendt, der vulkaner slipper ut CO₂ ut i atmosfæren igjen, kalles ofte for jordas termostat.

På en tidsskala på millioner av år mener man at slike mekanismer har bidratt til å holde klimaet innenfor et nivå som er forenelig med liv. På kortere tidsskalaer kan konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren og globale temperaturer endre seg raskt.

Spoler vi noen millioner år fram, finnes et annet ekstremt eksempel på at store CO₂–utslipp kan ha fått katastrofale konsekvenser for mesteparten av livet på jorda.

Den mest alvorlige masseutryddelsen i jordas historie, ved slutten av perm–perioden for 252 millioner år siden, sammenfaller med utbrudd fra den store vulkanprovinsen i Sibir (Siberian Traps). En vulkanprovins er ikke en enkelt vulkan, men et stort område med sprekker der lava strømmer ut i lang tid.

En teori er at lavaen og varmen førte til store utslipp av klimagasser, blant annet karbondioksid og metan, som igjen førte til en rask global oppvarming og massedød.

Analogier for en høy–karbon–fremtid?

For cirka tre millioner år siden, under pliocen, var CO₂–konsentrasjonen omtrent som i dag, bare at klimasystemet hadde hatt lang tid til å tilpasse seg den. Det betyr at vi trolig kan gå mot en pliocen–aktig tilstand hvis vi slutter å tilføre mer CO₂ til atmosfæren nå. En fortsettelse av utslipp kan gjøre at vi trolig vil gå forbi pliocen–tilstanden.

Dette var lenge før homo habilis – kjent som handyman – begynte å lage redskaper av stein. Perioden ligner moderne tid på flere måter. Mange forskere ser derfor til pliocen for å se om vi kan lære noe om hva slags verden vi går i møte.

Det er anslått at havnivået var mellom 6–20 meter, eller fra 5 til maksimum 25 meter, høyere enn i dag. Havisen var redusert sammenlignet med dagens vinterforhold, og trolig var Arktis isfritt om sommeren. Globale temperaturer var trolig på samme nivå som man mener at jorda kan nå innen 2100 – mellom 2,6 og 4,8 grader varmere enn pre–industriell tid.

En annen mulig analogi for en verden med enda høyere CO₂–konsentrasjoner, er tidlig eocen for rundt 50 millioner år siden. Da gikk CO₂–nivåene i taket og det var minst ti grader varmere enn ved slutten av det 20. århundret. Sannsynligvis var det mer mot 15 grader, og det var ingen permanent is. Dette er det varmeste tidsintervallet de siste 65 millioner år.

Mange forskere ser til pliocen og eocen som analogier for hva vi kan vente oss i fremtiden.

Lære av fortiden

Det stemmer altså at klimaet alltid har forandret seg. Og at vi i et tidsperspektiv på hundre millioner av år, lever i en relativt kald tid. Dette betyr imidlertid ikke at dagens utslipp av CO₂ ikke har noe å si for klimaet, eller at dagens klimaendringer ikke kan få store konsekvenser.

Lærdommen er heller det motsatte. Som forskere ved Geological Society of London oppsummerte i 2020, har vår geologiske forhistorie blant annet vist oss at:

• Perioder med høye temperaturer sammenfaller med høye CO₂–konsentrasjoner.
• Vi vet at havnivået kan endre seg hurtig, som etter siste istid da havet steg med fem centimeter i året.
• CO₂ er en viktig forklaring for mye av temperaturøkningen i slutten av siste istid, og økningen skjedde før oppvarmingen i den nordlige halvkule.
• Det finnes flere eksempler fra fortiden på raske klimaendringer, som i noen tilfeller forbindes med økologisk kollaps og utryddelser av arter i hav og på land.

Vår geologiske fortid viser at endringer i temperatur og drivhusgass–konsentrasjoner har direkte påvirkning på havnivå, sykluser for nedbør (hydrologi), økosystemer i hav og på land og prosesser i havet. Endringer i konsentrasjon av CO₂ og i temperatur påvirker viktige klimasystemer, som igjen har stor betydning for mat– og vannsikkerheten for milliarder av mennesker, advarer geologene.

Å konkludere at fordi noe har skjedd før, så må det ha samme årsak hver gang, blir litt som å hevde at røyking umulig kan forårsake kreft, fordi folk døde av kreft også før tobakksindustrien begynte med masseproduksjon av sigaretter. Eller som å si at fordi det har vært skogbranner lenge før menneskene kom, så må også denne konkrete skogbrannen ha naturlige årsaker.

Man må i stedet se på bevisene. Finner brannvesenet rester etter et bål og en fyrstikkeske der brannen startet, er det et tegn på at skogbrannen kan skyldes menneskelig aktivitet.

For å sikre at tunge vitenskapsartikler ikke er misforstått har denne faktasjekken blitt gjennomlest av forskere ved Bjerknessenteret, rett før publisering. Senteret har ikke hatt noen redaksjonell innvirkning på faktasjekken eller på noen som helst måte deltatt i utformingen av disse.

Klimarealistene: Avviser raskeste temperaturendring

Faktisk.no har kontaktet Document.no, Derimot.no og Klimarealistene og spurt om de ønsker å kommentere saken, siden vi har vist til artikler og innlegg publisert på deres nettsider.

Kun Geir Aaslid, redaktør i Klimarealistene, har svart med en kommentar til Faktisk.no sin konklusjon i faktasjekken.

Aaslid mener at den raskeste observerte oppvarming i vår geologiske epoke ikke er i moderne tid, men i temperaturserien CET (Central England Temperature) for 40–årsstrekket 1694–1733, med trenden 4,3 grader per 100 år.

– Vi har over 1000 forskningsrapporter som bekrefter at den varme middelalderen var et globalt fenomen, like varm eller varmere enn i dag. Nåtidens varmeperiode (1976–98) som ikke er global (Antarktis blir kaldere) er den kaldeste av til sammen ni varmeperioder etter siste istid. At endringene er størst ved polområdene og minst ved ekvator endrer ikke at disse periodene nå er globale, skriver Aaslid.

– Jordaksens presesjon er i tillegg til andre kjente klimaeffekter, så det er intet argument.

Klimarealistenes redaktør mener det ikke er mulig i en seriøs kontekst å sammenligne endringer de siste 150 år med de siste 24 000 år, og at metodene «blir epler mot bananer».

Videre skriver Aaslid:

– Siden Klimapanelet fastslår i 2013-rapporten at våre CO₂-utslipp ikke hadde betydning før 1950, så må vi sammenligne første og andre halvdel i forrige århundre. Der finnes to like varmetopper rundt 1940 og 1998, med cirka 35 års varmepause mellom toppene, og samme mønster er vanlig i geologiske data. Dette er i samsvar med geologenes uniformitetsprinsipp som sier at det er de samme prosessene som styrer klimaet i fortid, nåtid og fremtid. Klimarealistene fastholder derfor at observerte klimaendringer i dag er forenelig med naturlig variasjon, og finner støtte for sitt syn fra forskning (for eksempel Dagsvik i SSB) og i Klimapanelets hovedrapport (WG1, 1990) som sier at menneskeskapt global oppvarming ikke kan observeres, men er antatt å være større enn null.

Derimot.no har ikke svart på noen av henvendelsene fra Faktisk.no angående artikkelserien om klima, men har publisert flere innlegg på nettsiden sin om noen av de andre artiklene i klimaserien:

• «Feil fra faktisk.no om CO2 og en grønnere planet».
• «Klimaendringer er det hele tiden. Hvorfor så redd sola som den viktigste varmekilde?»
• «Råd til de som vil sjekke klimafakta: Klimatro og klimafakta, kun det siste er verdt å bry seg om»

Document.no har publisert flere artikler om klimaserien til Faktisk.no:

• Faktasjekk av klima­aktivismen fra Faktisk.no
• Faktasjekk av Faktisk.no II: Det er solen som lager klimaet
• Faktasjekk av Faktisk.no III: Vi kan spå fremtiden!