Derfor tillater Norge sjødeponi for gruveavfall

Gruveprosjektet i Engebøfjellet ved Førdefjorden i Sunnfjord kommune er omstridt. Tidligere i mai ble det kjent at Nærings- og fiskeridepartementet har gitt prosjektet endelig driftstillatelse.

Selskapet Nordic Mining har helt siden 2006 jobbet for å få utvinne mineralet rutil. De har også planlagt utvinning av granat.

Samtidig som konsesjonen ble godkjent, ble også miljøkravene skjerpet.

Det er nettopp hensynet til miljøet som har skapt stor debatt om denne gruvedriften. Restavfallet, altså det som er igjen etter at mineralene er hentet ut, skal nemlig lagres i et sjødeponi i Førdefjorden.

Aksjonister har lenket seg fast til anleggsmaskiner for å hindre at dét skjer. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har også varslet et søksmål mot staten, for det de mener er brudd på EU-lovgivningen.

Hvorfor mener norske myndigheter at sjødeponi er den beste løsningen? Og hva kan konsekvensene bli for livet i sjøen?

Hva er sjødeponi?

Når det utvinnes mineraler og metaller fra fjellet, må overskuddsmassene som ikke kan selges videre eller brukes til noe annet, lagres eller deponeres. Det kan gjøres på land, i vann eller i sjø.

Det er ulike løsninger for sjødeponi, forklarer Rolf Arne Kleiv, professor i mineralteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

– Det er for eksempel stor forskjell på å deponere overskuddsmasse rett ut på ei strand, eller på grunt vann, i forhold til å legge det på bunnen av en dyp fjord. Det fører til ulike konsekvenser for miljøet, sier han.

Kleiv forklarer at overskuddsmassen, eller avgangen som det heter på fagspråket, blir pumpet ut i en rørledning på en viss dybde.

– Når massen forlater rørledningen, vil det sige utover eller sedimentere videre nedover i fjorden.

Det er spredningen av de minste partiklene som oftest blir trukket frem som den største ulempen med sjødeponi, ifølge Kleiv. Disse er bare noen få mikrometer, og kan påvirke livet i havet.

– Det er litt av grunnen til at man må deponere på dypt vann, og ikke på grunt vann. Slik kan partiklene synke lett til bunns, uten å komme i konflikt med fisk og levende organismer høyere opp i vannlagene, sier professoren.

Ifølge Kleiv kan andre innvendinger mot sjødeponi være at det brukes kjemikalier i prosessen med å utvinne mineraler. Eller at materialet som skal deponeres, inneholder tungmetaller. Men dette er også problemstillinger ved deponering på land.

Hva som er de miljømessige konsekvensene av å tette fjordbunnen med gruveavfall, kommer vi tilbake til senere i artikkelen.

Hva består gruveavfallet av?

Selskapet Nordic Mining har fått konsesjon til å deponere 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. De har fått tillatelse til å hente ut mineralene rutil og granat fra Engebøfjellet.

– Bergarten blir knust og malt, slik at de enkelte mineralkornene blir frigjort. Så kan de separere og lage ett produkt som inneholder rutil, og ett annet som inneholder granat, forklarer Rolf Arne Kleiv.

Rutil er et mineral som er kjemisk sammensatt av titan og oksygen. Man kan utvinne metallet titan, men man kan også finmale rutil og lage titandioksid. Det er et hvitt pulver som kan brukes som hvitt fargepigment, for eksempel i maling. Det kan også brukes som fargestoff i matvarer.

Granat er et hardt mineral som kan brukes til slipemiddel eller til blåsesand.

Kurt Aasly er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU. Han forklarer at noen av mineralene i overskuddsmassene allerede finnes i fjordbunnen.

– Bare at to av mineralene blir tatt ut som produkt, og derfor ikke blir en del av det som deponeres. Derfor er ikke overskuddsmassene farlige i utgangspunktet, sier Aasly.

En del naturlige prosesser foregår også. Aasly forklarer at erosjon og forvitring av berggrunnen i området, gjør at fjell med tiden blir til sand. Denne skylles ut i elvene og fraktes ut i fjorden.

Hvor mange land har sjødeponi?

Når sjødeponi blir omtalt i mediene, påstås det noen ganger at Norge er ett av de to siste landene i verden som har det. Det stemmer at det er veldig få land som har sjødeponi, men ikke at det bare er to.

I tillegg til sjødeponiene i Norge, finnes det flere sjødeponier i Papua Ny-Guinea. Også Tyrkia, Indonesia og Chile har ett sjødeponi hver, ifølge en artikkel fra CSIRO i Australia.

Indonesia vedtok nylig å si nei til nytt sjødeponi, og Chile har vedtatt å avslutte sitt innen 2023.

I 1980 var det langt flere land som benyttet seg av sjødeponi for lagring av gruveavfall enn det er nå:

Rolf Arne Kleiv forklarer at det er fjordene i Norge som gjør at det kan være mer miljøvennlig å satse på sjødeponi, fremfor for eksempel landdeponi.

– Fjordene er gravd ut av isen og er ofte veldig dype. Man kan se for seg en grøft som er dypere enn havet lenger ut. Hvis man deponerer på bunnen der, skal det mye til før partiklene vil kunne finne veien helt opp til overflaten, sier han.

Kleiv tror det er mange som misforstår forskjellen på å dumpe gruveavfall rett i sjøen, og å gjøre det kontrollert i en fjord.

– Egentlig hadde det vært bedre om vi brukte ordet fjorddeponi. Det er jo det vi har i Norge. Vi deponerer massene nede i en forsenkning, ikke rett ned i flat havbunn, sier han.

Hvorfor er Norge nesten alene om å ha sjødeponi?

Ifølge Kurt Aasly har Norge en egnet geografi for sjødeponi siden vi har en lang kyst med fjordarmer, og god tilgang på fjorder.

– Store nasjoner som driver med gruvedrift, som for eksempel USA eller Australia, mangler disse fjordene. Hvis man skulle tatt i bruk sjødeponi der, måtte massene vært lagret i åpent hav, sier han.

Klima- og miljødepartementet opplyser til Faktisk.no at sjødeponi ikke er et alternativ for de fleste gruver. Det skyldes blant annet mangel på egnede steder i nærheten.

– I Norge har vi andre naturgitte forutsetninger, med områder som kan egne seg for sjødeponering som få andre land har. Det er få land som har den samme topografien som Norge med mange fjorder og høye fjell ved fjordene, skriver departementet i en e-post.

Nedenfor ser du en oversikt over sjødeponier i Norge:

Hva er alternativene til sjødeponi?

Hvis det ikke skulle vært sjødeponi i Førdefjorden, måtte landområder blitt brukt til deponi. Det gjøres både andre steder i Norge, og i de fleste andre land som har gruvedrift.

– Ved landdeponi er det store arealer som beslaglegges. Ofte bygges det høye demninger for å holde massene i landdeponiet. Det kan oppstå avrenning, lekkasjer av metaller eller støvflukt, opplyser Kurt Aasly.

Han forklarer at det også er et alternativ å fylle massene tilbake i gruvene.

– Da er man avhengig av at man har startet jobben med å hente ut malmen, og hvordan man velger å ta den ut. Likevel må man midlertidig lagre overskuddsmassene et sted i den tidlige fasen av gruvedriften.

Både Kleiv og Aasly mener Norge ikke bør forby all bruk av sjødeponier. De mener det er viktig å utrede hvert enkelt tilfelle for å finne den beste løsningen for naturen.

– Når politikere ønsker et forbud mot sjødeponi, synes jeg det vitner om dårlig kompetanse. Jeg mener vi har et ansvar for å prøve å finne den beste løsningen i hvert enkelt tilfelle. Da nytter det ikke å ha forutinntatte meninger som ikke stemmer med virkeligheten, sier Kleiv.

Klima- og miljødepartementet opplyser til Faktisk.no at ulike alternativer har vært vurdert ved Engebøfjell. Disse er deponi på land og i ferskvann, alternativ bruk av avgangsmassene, gjenbruk og tilbakefylling.

– Miljødirektoratet konkluderte i sin vurdering av deponialternativene at de ikke ville være miljømessig vesentlig bedre enn sjødeponi. I tillegg ble de økonomiske kostnadene ved alternative deponiløsninger vurdert å være vesentlig høyere enn ved bruk av sjødeponi, skriver departementet.

– Det finnes ikke faglig grunnlag for å hevde at deponi på land generelt er bedre enn deponi i sjø. Alternative løsninger må vurderes mot hverandre.

Et konkurrerende selskap, Arctic Mineral Resources, som eies av syv grunneiere i bygden Vevring på vestsiden av Engebøfjellet, ønsker å anlegge en underjordisk gruve uten sjødeponi. Selskapene er midt i en rettstvist om hvem som har rett til å drive gruve på stedet.

Hva er de miljømessige innvendingene mot sjødeponi?

Havforskningsinstituttet (HI) har kommet med en rekke høringsuttalelser om sjødeponi i Førdefjorden. Instituttet har vært klare på når sjødeponi ikke kan anbefales:

• I nærheten av viktig gyteområde for fisk, eller hvis fjordens evne til å produsere fiskeyngel blir negativt påvirket.
• I eller ved nasjonale laksefjorder eller i verneområde.
• Hvis gruveavfallet inneholder giftige kjemikalier som er ikke er miljøtestet, eller hvis sjømattryggheten ikke er dokumentert.
• Hvis gruveavfallet har for høye verdier av tungmetall.
• Hvis spredning av finpartikler blir omfattende, virker negativt i de øvre vannlagene, eller det er stor usikkerhet rundt spredning av finpartikler.

Seniorforsker ved HI, Terje van der Meeren, sier at de frykter at torskeegg ikke overlever om det kommer et sjødeponi.

– Forskning har vist at finpartikler kan feste seg til eggeskallene og gjøre dem tyngre. Hvis det skjer, vil torskeeggene som flyter fritt i vannmassene, kunne synke til bunns. Da er det stor sjanse for at de dør, forklarer van der Meeren.

Ifølge seniorforskeren kan mineralpartikler fra gruveavfall som fester seg til fiskeegg, også påvirke klekkingen.

– Eggene kan komme til å bli klekt tidligere enn de skal. Det er vist i en undersøkelse gjort med gruveavfall som deponeres i Frænfjorden utenfor Molde, sier han.

– Det er ikke sikkert det blir samme effekten på egg i Førdefjorden og i Repparfjorden, fordi de to fjordene har en annen type mineral og stein som finmales.

Det ble også påvist redusert overlevelse og deformiteter hos fiskelarvene etter klekkingen, ifølge van der Meeren.

Han opplyser at hver gruve har sin unike signatur. Det gjør at avfallet blir ulikt. Derfor kan det være vanskelig å sammenligne ulike sjødeponier.

Havforskningsinstituttet frykter at partikler fra det planlagte sjødeponiet i Førdefjorden vil spre seg mye mer enn det myndighetene har tatt høyde for. Blant annet fordi man ikke har tatt hensyn til spesielle forhold som kan oppstå på grunn av meteorologiske forhold.

Et eksempel på dette kan være at vindretningen står på fra samme retning over lengre perioder. Da kan vann strømme ut eller inn av fjordene, og bidra til spredning av små mineralpartikler i gruveavfallet. Dette kan føre til mindre mat for dyrene som lever på havbunnen.

Hvordan kan økosystemet bli påvirket?

Økosystemet i fjorden henger sammen fra bunnen til overflaten. Påvirkes deler av dette, kan det få konsekvenser for hele økosystemet, forklarer van der Meeren.

Han sier at HI frykter at plankton som for eksempel hoppekreps, vil komme til å spise mineralpartikler om det kommer et sjødeponi i Førdefjorden. Fisk som beiter på hoppekrepsen, vil på den måten kunne få i seg mineralpartikler.

Van der Meeren sier det i kontrollerte forsøk er påvist at hoppekreps får færre egg når de spiser mineralpartikler.

Og at Førdefjorden er et viktig gyteområde for fisk, er kjernen i problemet, ifølge Havforskningsinstituttet og van der Meeren.

– Hvis torskeegg og andre fiskeegg klarer å klekke, til tross for at det er et sjødeponi der, så er den viktigste næringen til fiskelarvene nettopp larvene til hoppekrepsen. Larvene er typisk 0,1 millimeter store, og også de spiser mineralpartikler viser det seg, sier han.

Seniorforskeren tror skadene ikke vil kunne rettes opp før deponiet er avsluttet, og avfallet er dekket av naturlig bunnsediment igjen. For Førdefjorden viser undersøkelser at dette kan ta svært lang tid, opp til flere hundre år.

Hvorfor vet man ikke sikkert hva som vil skje i Førdefjorden?

Forskerne kan ikke slå helt sikkert fast hvordan livet i sjøen vil bli påvirket av et sjødeponi i Førdefjorden.

Det skyldes ifølge van der Meeren at gruvedeponiene som finnes i fjorder i dag, ble etablert uten at det ble gjort skikkelige forundersøkelser. Det finnes for eksempel nesten ingen studier på effekter av gruveavfall på fisk.

– I tillegg må man ha en referansefjord, som vi kaller det. Altså en nærliggende fjord som ikke blir påvirket i det hele tatt, forklarer seniorforskeren.

Deretter må det etableres et sjødeponi, slik at forskere kan gjøre en like god og grundig undersøkelse etter at dette er etablert. Både fjorden som har sjødeponi og referansefjorden som ikke har sjødeponi, må undersøkes.

Sjødeponiene som finnes i Norge i dag, ble etablert i en tid da miljøeffekter ikke var et tema, ifølge van der Meeren.